Se til høyre på siden for meny, statistikker og oversikter fra sesongen 2013 på Øvrevoll.

Årsrappport for 2013

Galoppsesongen 2013 er historie. Det ble slått fast nok en gang at norsktrente hester er dominerende i Skandinavia. Faktisk har hestene hjemmehørende på Øvrevoll eller Skoger dominert enda kraftigere i Sverige enn på hjemmebane. Ikke minst gjelder det firbente fra Niels Petersens stall, som har innkassert storløpsseire på samlebånd på Täby og Jägersro. Også Rune Haugen har hatt noen fine øyeblikk i 2013, toppet med seire i Derby, Oslo Cup og Gruppe 2-løp i Tyskland. Ragazzo skal også nevnes, den suverent beste av de norskoppdrettede på banen denne sesongen.

Espen Ski var på vei mot et klart championat som jockey, da han styrtet i toårsløpet på Born in Purple. Han er i skrivende stund på bedringens vei, og vi håper å se ham tilbake på hesteryggen. På finaledagen ble det klart at han reddet championatet med flere annenplasser enn Elione Chaves, mens Niels Petersen tok trenertittelen på målfoto foran Rune Haugen.

Vi vil her gå gjennom de forskjellige kategoriene. 2-åringene og 3-åringene omtales for seg, mens vi deler opp de eldre i sprintere, milere, stayere og hekk. Flere hester hører hjemme i to kategorier, vi har plassert dem der vi føler at de passer best. Dessuten sper vi på med enkelte hendelser som ikke nødvendigvis omfatter den absolutte eliten. God fornøyelse.

Mange gode – ingen storstjerne?

Hvor god er årets årgang blant de yngste av de aktive firbente? Spørsmålet er stilt, men ikke så lett å svare på. Vinterens utvikling vil avgjøre hvilke av ungdommene som vil stå frem som topper i den klassiske årgangen. Det er jevnt i toppen, uten at noen har skilt seg veldig ut.

Staring at the Sea vant det største toårsløpet på Øvrevoll, da han seiret i en jevn finish foran dansktrente Prinsessen (sterk hoppe som seiret i The Heatherwold Cup). Staring at the Sea åpnet forsiktig i debuten, med da det gjaldt i kriteriet, var han best. Det var seier nummer 14 for Wido Neuroth i dette storløpet, en utrolig prestasjon. Jan-Erik Neuroth red et flott løp og rakk akkurat frem i finishen. I Vinterfavoriternas Pris rakk han ikke frem, men der ble han taklet ut av seiersbildet i svingen.

Niels Petersen har en fantastisk samling av unghester. Det vil være underlig om ikke noen av disse tar enda et steg neste år. Eye in the Sky, Frank Lloyd Wright, Walk of Pride, Plug and Play, Beentheredonethat, Ferdino, Weisse Socken og Liebling vant alle toårsløp på Øvrevoll. De to førstnevnte vant i tillegg større løp i Sverige. Eye in the Sky seiret i et sterkt felt i Vinterfavoriternas Pris, og Duke Derby sørget for en dobbel Petersen etter en rakettspurt. Frank Lloyd Wright tok både SM og Breeders på Täby. Han kan fort vekk tenkes å matche importene neste år.

Flere av de øvrige importene er ikke så langt bak og kan snu bildet med en god vinter. Stuckinamoment, Sans Arc, You Go Girl, Elyod, Barasti og Lord Handsome er noen av mange håpefulle.

Blant de norske var lenge Skrik og Calcaterre de toneangivende. Skrik hadde en spesiell debut, hvor han 50 meter etter start skar rett ut av banen. I løpet etter var han imidlertid i vinnerpaddocken, og på Derbydagen ble han skandinavisk mester. I Rikstotos Oppdrettsløp var Calcaterre den sterkeste foran Skrik, henholdsvis trent av Annike Bye Hansen og Hallvard Soma. Da det ble sandbane i oktober, ble Fretheim-hesten Cat Act det store navnet. Både vandresverd og NM ble hentet hjem til Skoger, i NM knepent foran Calcaterre. En trio som viste seg frem på slutten var Pocket Aces, Buffalo Soldier og Pretty Perfect, og vi venter i spenning frem til våren. Vil noen av de nevnte stå frem som en stjerne?

Sterk trio i toppen

Den store stjernen etter toårssesongen 2012 var uten tvil Diamant. I løpet av vinteren gikk det rykter om sterke saker fra Probably og Mister Big Shuffle. Sjelden har uttalelsene stemt bedre med fasiten.

De tre var i toppen gjennom store deler av sesongen, og de tok hver sin klassiske seier.

 Først ute var Mister Big Shuffle, som var på plass i Dubai og startet uten de store resultatene. 17. mai tapte han for gode Easy Road fra Cathrine Erichsens stall, men i 2000 Guineas var han klar for seier, for øvrig foran nettopp Easy Road. Han fikk seieren i Derby Trial da Probably ble tatt i doping, og i selve Derbyløpet ble han tredje. I St Leger var han nær ved, da han ga Diamant en skikkelig fight. Niels Petersens beste treåring blir spennende å følge mot den eldre eliten neste år.

Probably kom til Norge med resultater fra utlandet som innga respekt. Første starten ga annenplass i et Listed-løp i Tyskland, før han slo enkle hester med 22 lengder på Täby. Derby Trial er nevnt, og i Derby ble det seier nummer to for Rune Haugen (vant i 2004 med Mick Jerome). Diamant ble fryktelig nærgående, men Probably holdt unna. Det ble tidlig vinterhvile, noe som gjør det ekstra interessant å se ham i banen igjen til våren.

Diamant så ikke ut som noen stjerne i de første startene i år. Men etter en seier midt på sommeren, begynte det å snu. Riktignok var det lite å skryte av i Svenskt Derby, men på den store dagen på Øvrevoll, var han i slag. Han nærmet seg Probably for hvert steg, men kom akkurat for sent. Wido Neuroth var veldig nær Derbyseier nummer 20, men må i det minste vente til 2014. Derimot hadde Diamant marginene på sin side i St Leger, i et løp hvor Mister Big Shuffle ga vinneren tøff kamp.

Bak nevnte trio er det mange flotte navn, og som helhet mener vi at treåringene i 2013 er en av de bedre årgangene vi har sett. Personlig ble vi rått imponert over Easy Road, da han i oktober avsluttet gress-sesongen med å knuse eldre sprintere som Dingle View, Hansinger og Match Point. Easy Road tror vi blir en av banens beste sprintere på gress neste år. Mill Marin og Wunschkind er to hopper som også har vunnet i tøft selskap mot eldre hester. Sistnevnte vant på Derbydagen mot etablerte topphester som Sweet Baby Jane og Walinda (sistnevnte gikk fra 67 til 85 i formtall i løpet av sesongen 2013), og Mill Marin var aller best da hun ledet fra start til mål og slo hele hoppe-eliten på Täby i Fillies and Mares Stakes.

Quite a Mission var et hett navn etter toårssesongen. Med seier i Jockeyklubbens Jubileumsløpning (svensk 2000 Guineas) og knepen gevinst foran Rock the Legend i Dansk Derby, blir det feil å snakke om en skuffende sesong. Men han var så god i fjor og datt helt av lasset etter seieren på Klampenborg, at vi står tilbake med et stort spørsmålstegn. Nå er han imidlertid blitt vallak, kanskje det vil hjelpe før neste sesong.

Den siste vi gir litt ekstra omtale, er Proud Possibility. Han har kun syv starter bak seg. To knepne tap på gress, mens han aldri har vært slått på sand. Seieren på den svenske Derbydagen i Sofieroløpning var trolig Petersens sprinter/miler aller beste løp.

Vi nevner for øvrig Whistler, som vant Svensk Oaks, Fearless Hunter (gikk mange flotte løp uten å vinne et riktig stort løp), Marmala (Altamiraløpning i Malmø som topp), Twistedlittlestar med sjokkseiret til 57 i odds i Dianaløpning) og Over the Ocean (eneste maiden i Derbyfeltet, vant et maidenløp med 16 lengder, over 40 lengder til tredjehesten). På høsten ble det endelig seier i et storløp, da Over the Ocean vant Mischa Kahns Minneløp.

Dickie Dickens er alt i alt den beste treåringen av de norskoppdrettede. Litt ujevn, men da det gjaldt som mest, seiret han i Breeders, årets høydepunkt for Are Hyldmo. Førstepremien i det løpet var 441 680 kroner, og det er ikke så veldig mange løp i sesongen som er mer verdt. Daydream Believer vant NM og var god på sitt beste, men også ujevn, og Legal Memory ga trener Annie de Mora flere gleder. Ikke minst da det ble seier i Fearnleyløpet, et viktig løp i for de norske hestene.

Tre sprintere av høy klasse

Ragazzo, Giant Sandman og Beat Baby er tre sprintere av topp klasse etter skandinavisk målestokk. Siden dette først og fremst er en årsrapport om Øvrevoll, setter vi Ragazzo først. På hjemmebane er det nemlig ingen tvil om hvem som har vært best. Et par ganger er vi blitt stående med åpen munn, helt lamslått av prestasjonen til Annike Bye Hansens stjerne. Særlig når vi vet at han hadde store problemer gjennom vinteren, blir prestasjonen enda sterkere. Han er den første norskoppdrettede som klarte å vinne Polar Cup som et gruppeløp. I Sverige var han knapt slått av Verde Mar på den svenske Derbydagen, før han nok var litt på retur under Täby Open Sprint en måned senere. Håpet er å få se Ragazzo i like god skikk neste år.

Giant Sandman hadde et nytt fint år. Han seiret knepent i Täby vårsprint og Polar Mile Cup og var toer bak Ragazzo i Polar Cup. Høydepunktet kom på vår egen Derbydag. Rune Haugen fikk oppleve Derbyseier med Probably, men jublet nok like mye da Giant Sandman vant gruppe 2-løpet Goldene Peitsche. At norsktrente hester vinner gruppe 2, er ikke hverdagskost. Kill the Crab lyktes med det i 1995, dette var den andre i historien.

Beat Baby har ikke så mye å vise til på hjemmebane. Men i Sverige var han unik. Seieren på Prammsdagen var sterk, deretter fulgte fire strake tredjeplasser mot de beste, ikke mye slått. I Täby Open sprint i september var banen rask, og Per-Anders Gråberg satte fart direkte. Ledelsen i svingen var enorm, og Giant Sandman kunne ikke gjøre annet enn å nærme seg. Litt senere i måneden gikk Beat Baby et utrolig løp med toppvekt i Malmø, med en velfylt ryggsekk mer på ryggen enn flere av konkurrentene. Likevel var han suveren.

Ingen av de øvrige når opp mot nevnte trio. Vi har likevel lyst til å nevne en av de mest forbløffende forbedringer i løpet av året. Mississippi hadde ikke all verdens rad og 61 i formtall da han vant sesongens første løp. At den var uventet for spillerne, forteller det faktum at vi fikk årets høyeste vinnerodds. 539 kroner for en satset tier er fin netto. Med seier på finaledagen endte han opp som årets mestseirende med seks seire, samtidig som han sørget for at Hallvard Soma tok sin seier nummer 22 for året. Både Niels Petersen og Rune Haugen endte med 21 vinnere.

Ellers vant Simian SM, mens Hansinger som vanlig gikk flere fine løp uten å vinne noe storløp.

Milere under normalen

Ofte har det vært blant milerne vi har funnet det høyeste nivået gjennom en sesong på Øvrevoll. I år har vi hatt topp sprintere og knallgode stayere, mens det på mellomdistanse har vært litt tynnere. Mange har levert en eller to gode prestasjoner, men har ikke hatt noen hel sesong.

I slutten av april vant Bank of Burden Dansk Jockey Club Cup. Som vanlig ble det flest starter over lenger distanse for årets hest i 2011 og 2012, men starten var på 1800 meter. Den største premien over mellomdistanse for en norsktrent hest tok en annen Petersen-hest ti dager senere. Eliten var samlet til Pramms Memorial på Jägersro, og Plantagenet var suveren. Før han kom til Norge, hadde han vunnet i Dubai, men etter Pramms stemte det ikke like bra.

Den beste hoppa var utvilsomt Tatoosh. Hun vant Bloomers Vase på Täby, Fawzia Stakes på Klampenborg og Lanwades Stud Fillies Stakes på Øvrevoll. Tatoosh går nå til Danmark for avl, og vi takker for mange flotte opplevelser.

Avon Pearl banker på elitedøren, og i Swedish Open Mile ble det en fortjent seier. Coprah var god toer, og han var også beste norske i Marit Sveaas’ Minneløp som treer. Der ble det stor jubel for ABBA-Benny, som tok en dobbel med Berling som vinner. – Min morsomste opplevelse på en galoppbane, sa en fornøyd Benny.

Vi tar med at Old Pal vant Pokalløb i Danmark tidlig, mens Silver Ocean kom i form tidsnok til å vinne Nickes Minneløp utpå høsten. Som nevnt mange fine prestasjoner, men også mange hester som ikke fikk noen hel sesong.

Solid stayerduo

Med duoen Without Fear og Bank of Burden har Niels Petersen to kort som nesten har gjort rent bord blant stayerne i Skandinavia. Sistnevnte vant tre storløp, men må likevel finne seg i å stille i skyggen av sin stallkamerat.

 Etter en fantastisk treårsårgang hadde ikke Without Fear fullklaff i 2012, men nå var han tilbake for fullt. Han var den eneste norsktrente hesten med to gruppeseire i 2013, begge på Täby. Den første seieren kom likevel på Jägersro, da han slo gode hester i Malmø Vårhandicap. Deretter bar det til Täby, der han seiret i Stockholm Stora Pris foran Berling. Sommeren var ikke så lukrativ, men til Stockholm Cup var formen på plass. Med Fredrik Johansson på ryggen ble det seier foran Bank of Burden, og med den glimrende treåringen Hurricane Red som tredje. Den dagen vil av mange bli husket for eier Nils Petter Gills glede i vinnerpaddocken. I tillegg til gevinsten i storløpet ble det stor gevinst også i V64-spillet, og hans versjon av «Det er min dag i dag» beviste at det nok er flere yrker som passer bedre enn sangartist.

Bank of Burden var som Without Fear i Dubai i vinter. I Skandinavia var den første skalpen Dansk Jockey Club Cup, og senere på sommeren ble det seier på samme bane i Scandinavian Open Championship. Det var årets høydepunkt, men han fikk også med seg Skånska Fältrittklubbens Jubileumsløpning (i år var det 106-årsjubileum)! Til sammen ble det en anselig fasit for denne duoen.

En hest som har vist topp klasse på sitt beste, men har slitt med store problemer, er Touz Price. Løpet før Oslo Cup bar ikke bud om at noe stort var på gang, men i storløpet var han i en egen klasse. Tidlig i tet, og siden så ikke Jacob Johansen seg tilbake. At mange gikk langt under pari løpet, skal ikke Touz Price be om unnskyldning for. Dessverre brøt han ned i Marit Sveaas’ Minneløp, og skaden var så alvorlig at han måtte avlives.

Det er et lite sprang ned til de øvrige. Hoppene Sweet Baby Jane og Walinda er nevnt. Førstnevnte vant Semb Hovedgård Hoppeløp på nasjonaldagen, samt Koppermärra-løpning på Gøteborg. Walinda vant fire løp, neste år kan det bli seier i et større hoppeløp.

Funinthesand var sammen med stallkameraten Bomar og Old Pal topper i treårsårgangen i 2012. Funinthesand vant Songline Classic på høsten, mens Old Pal seiret i Pokalløb i Danmark tidligere i sesongen. Bomar var som best da han ble toer bak Bank of Burden i september på favorittbanen Jägersro, men alle i denne trioen kan ha enda mer å gå på. Det er ikke uvanlig å slite litt som fireåring, for så å komme tilbake for fullt året etter.

Touch of Hawk har vunnet det meste av storløp på Øvrevoll. I 2013 ble det annenplass i Oslo Cup, mens det ble tredje i Scandinavian Open. På høsten var det ikke den samme gnisten, og løpsskoene er nå lagt på hyllen. Manchester slet på våren, kom tilbake med seier på den svenske Derbydagen og er interessant foran neste år.

«Gamlingen» holder stand

Omoto Sando var ti år i år. Han kjempet som en ungdom gjennom sesongen, morsomt å se. Etter annenplass bak Dzin på 17. mai, gikk han til topps på Strømsholm i svensk Champion Hurdle. Han vant også Swartlings Memorial på Täby, før han seiret til stor jubel i Bærum kommunes hekkeløp på Derbydagen. Da hadde han ikke vunnet på Øvrevoll på to år, mens det var blitt ni seire i Sverige i det samme tidsrommet. I Champion Hurdle ble Omoto Sando slått av Calvados, en kjempe som er trent av Dennis Persson. Svensken ble trenerchampion, mens Matthew Bachelor tok ryttertittelen etter en dramatisk avslutning. Hans ritt på Rockinger forsvant da Cathrine Erichsens flinke fireåring (vant på Strømsholm i juni) ble strøket i novisefinalen, men de øvrige i striden misset, og Bachelor kunne juble.

Monfalcone og Well Fitted, trent av entusiasten Tor Wiggo Ellefsen, gjorde det skarpt i Sverige. Førstnevnte vant steeplechaset Jockeyklubbens Stora Pris i meget godt selskap. Mikkelangelo, med samme eier som Omoto Sando, kan også bli spennende å følge neste sesong.

Litt av hvert

Årets Derbydag har det vært skrevet mye om. Bryan O’Sullivan falt om og våknet aldri igjen (døde tre uker etter Derbydagen). Målfotomissen med en feil annenhest og en feil vinner var selvsagt uheldig og fikk enorm oppmerksomhet. På den positive siden må vi ta med den oppmerksomhet man fikk da ABBA-Benny tok dobbel i Marit Sveaas’ Minneløp med Berling og Beatrice Aurore.

Sara Slot er en tøffing. 15. august var hun innblandet i et stygt fall i utgangen av siste sving, der treårige Redlove dessverre måtte avlives. Ti dager senere, på selve Derbydagen, var Sara tilbake og vant to løp. Blant annet vant hun Waba Gruppens Sprintløp på Cavorting, 11-åringen som var raskest i Skandinavia i år.

Niels Petersen og Per-Anders Gråberg har tatt mange storløpsseire i år. Men Derby og Oslo Cup ble vunnet av Rune Haugen og Jacob Johansen.

Espen Ski kunne glede seg over sitt sjette championat fra sykesengen. Dermed er han likt med Walter Buick. Det er kun Janos Tandari, med åtte titler som nå er foran Espen.

Helena Rosén har hatt en strålende sesong. Hadde en stund en seiersprosent på over 25, endte godt over 20. Årets suverene lærling.

Fem annenplasser tok Philip Scott Sønsteby før den første seieren kom. I løpet av høsten ble han amatørchampion, samt at han vant klokke og sal. Philip har ridd travløp og monté i tillegg til galoppløp, en allsidig ungdom. Veteranen Arne O Karlsen, som er cirka 50 år eldre, ble champion blant amatørtrenerne for andre år på rad.

Striden om å bli årets mestseirende hest ga seier til Mississippi. Men han fikk kamp av Vortex og Colourist. Sistnevnte var årets folkehest i trening hos Rune Haugen. Colourist knuste travets folkehester i kampen om å samle flest poeng i løpet av sesongen.

Jubilanter blant jockeyene ble Tina Smith, som nådde 100 seire, mens Carlos Lopez passerte 200 vinnere på Øvrevoll.

Blant trenerne kom Wera Torgersen opp i 100 vinnere, Arne O Karlsen nådde 200, mens Hallvard Soma i stor stil rundet 300 vinnere.

Da ønsker vi alle en god jul, et godt nytt år og en fin vinter. Vel møtt til sesongen 2014 torsdag 17. april.