Årbok 2023

Se til høyre på siden.- mange spennende oversikter og statistikker fra sesongen 2023.

En verdig avslutning 

Derbydagen var som så mange ganger før årets høydepunkt på Øvrevoll. Men i år var det et ekstra spenningsmoment.  Vi visste at dette var den siste Derbystarten til trener Wido Neuroth. Samtidig var det siste mulighet for sønnen Jan-Erik til å vinne et Derby på Øvrevoll. Kunne Stall Perlens Ami De Vega fikse den biffen som de aller fleste håpet på? 

Derbykongen Wido hadde ikke vunnet Derby på hjemmebane siden 2009, og siste gang Stall Perlen vant Derby på Øvrevoll var helt tilbake til stjernen Appel au Maitre i 2007. Wido og Jan-Erik hadde fått en seier sammen på Jägersro i 2015 med Bokan, men på Øvrevoll sto og falt det med årets løp. 

Med fasit i hånd ble det full suksess. Ami De Vega var helt overlegen, og seieren var uhyre populær.

- Heia Wido og heia Jan-Erik lød det unisont rundt vinnerpaddocken, suksessen var et faktum. Målet var blitt et faktum i siste forsøk.

- Jeg visste ikke at det var så mange som heiet på meg, sa en fattet og svært glad trener. 

Som alltid på Derbydagen kunne Øvrevoll innkassere en stor suksess. Men i kulissene ble det jobbet knallhardt. I forkant av dagen hadde det regnet voldsomt, nærmest bøttet ned. Særlig var det flere jockeyer som klagde på forholdene i ytre søndre sving. Både Derby og Drømmemilen ble flyttet til indre sving med kortere oppløp. Løpene fikk tross alt rette vinnere.

13 intet ulykkestall 

Niels Petersen tok i år sitt 13. strake trenerchampionat! Ikke siden 2013 har det vært noen reell strid om seieren, og dette er bunnsolide tall. I år var han nesten en million kroner innridd foran toer Cathrine Erichsen. Niels tangerte i år Wido Neuroth på toppen av championat-listen, som endte på 13 titler. Vi tar med at Ole Svartshoel og Arnfinn Lund begge ble champion 12 ganger, mens Terje Dahl endte på 11. Kvintetten har dermed til sammen 61 titler og må således kunne sies å ha vært ganske dominerende på en bane med drøyt 90 sesonger på baken. Før Niels satte i gang, var for øvrig Terje Dahl treneren med flest strake championater (syv).  

- Årets høydepunkt kom nok på Klampenborg med dobbeltseier i Derby til Slava Ukraini og Cotton Eye Joe. Derbydagen på Øvrevoll var også fin med fire seire, oppsummerer Niels Peterseb. Vi legger til at Polar Cup, Lanwades Stud Stakes og Heatherwold da er inkludert. Og det faktum at det var første gang på åtte år at Niels verken vant Derby eller Marit Sveaas' Minneløp, forteller litt om hans posisjon på banen. 

Nærmest fulgte Cathrine Erichsen Hun hadde som vanlig en strålende høstsesong. Totalt endte det med 24 seire på hjemmebane, med seier til Captain Chorus i Oslo Cup som et høydepunkt. Cathrine hadde for øvrig en super Derbydag på Jägersro. Til tross for at hun måtte stryke Duca di Como hentet hun hjem tre flotte seire. Andelshesten City Code vant sprintløpet, hvor førstepremien var en halv million kroner. 

Wido Neuroth startet ikke så tett på Øvrevoll. Men da de kom til start, var det all grunn til å ta dem på alvor 17 seire på 41 starter gjorde at seiersprosenten havnet på oversiden av 40! Annike Bye Hansen hadde en litt ujevn sesong. Men den klare toppen var solid. Hard One to Please sørget for Annikes første gevinst i Marit Sveaas' Minneløp, og den seieren varmet. 

Silja Støren er absolutt verdt noen linjer. I 2022 vant hun tre seire i løpet av sesongen. Riktignok var det stang-ut i flere jevne løp, men når vi forteller at det ble 22 gevinster i 2023, snakker vi likevel om en voldsom fremgang. En samling på stallen en lørdag i god tid før sesongstart ga flott respons og flere eiere som viste vilje til å satse. De fremste trenerne på Øvrevoll har en snittalder på 60 +, og da har Silja litt å gå på med sine 34 år. Drømmen om Drømmemilen ble oppfylt med seieren til Sid Game på Derbydagen, og neste år tror vi på fortsatt fremgang. 

To trenere som har holdt det gående i rundt regnet 40 år, er Knut O Arnesen og Hallvard Soma. Også disse to har opplevd mye positivt i løpet av sesongen, svært gledelig for to trenere som ikke har så mange dyre hester i sin varetekt. Knut vant 24 og Hallvard tok hjem 19 vinnere, meget flotte tall

Gina til topps 

I 2016 ble Gina Mathisen champion amatørtrener på Øvrevoll. Siden da har Annette Stjernstrand og datteren Nathalie Mortensen holdt stand på toppen. Men nå var det Ginas tur igjen. Perfect Illusion startet sesongen flott, og senere har flere unghester fulgt opp. Vi nevner faktisk en annenplass litt spesielt. Flower Power ble toer i Skandinavisk mesterskap, kun slått av Slava Ukraini. Det føltes nok nesten som en seier, for ingen slo sistnevnte i Skandinavia i år.  

Ny chilener på toppen 

Carlos Lopez var på vei mot sitt tiende championat på Øvrevoll. Lørdag 30. september var imidlertid uhellet ute. I et løp på Gøteborg-ovalen skadet han seg så alvorlig at resten av sesongen gikk i vasken. Det åpnet opp muligheten for de øvrige jockeyene å ta igjen Carlos. På årets nest siste løpsdag klarte dyktige Manuel Martinez, også fra Chile, å overta ledelsen. Det var hans første championat på Øvrevoll, men vi er ikke så sikre på at det blir det siste. Han har ofte gode ritt for Silja Støren, Knut O Arnesen og Hallvard Soma, samt andre trenere inniblant.  

Både Elione Chaves og Jan-Erik Neuroth hadde et fint år på hesteryggen. For Jan-Erik blir det nå trenerjobb, mens Elione nok er klar for 2024 også i løpsbanen. Han vant flest løp i Skandinavia i 2023 og er nok favoritt til å gjenta den tittelen når sesongen drar i gang i april.

Ida til topps 

Kampen om å bli mestseirende amatørrytter kunne ikke ha blitt mer dramatisk. Før løpet på finaledagen ledet fjorårsvinneren Mie Blichfeldt foran Tonje Sørvang og Ida Tandberg. Men om en i trioen vant det siste løpet, ville vedkommende ta hjem tittelen. 

På oppløpet var det klart at seieren ville gå til en av de tre. Ida og Diggit hadde mest å by på, og dermed tok Ida sitt aller første championat. Tonje og Mie ble andre og tredje i løpet, og de tre vant alle fire løp i sesongen. Spennende!

Ida vant også Høymyr Hestesport Cup, og i skrivende stund er hun nummer to etter en nylig seier i Pisa blant Fegentri-rytterne Den serien avgjøres siste helg før jul i Mauritius, og Ida kan gå til topps med full klaff.

Ellers nevner vi at Tonje vant PA Minubuss Cup, samt urmaker Bjerkes klokke for seieren til Norok på Derbydagen. Mie seiret i klokkekampen til Hesteeierforeningen. 

Vi ønsker å gi stor honnør til de fire fremste på årets statistikk. En trio er nevnt, og vi tar også med Frida Sandbraaten. Håpet er at flest mulig i denne kvartetten vil satse, for talentet er stort. Det sier vi også om beste lærling Mathilde Dupuy. Hun red stadig bedre og taktisk smart sent på sesongen, og her tror vi det er mye å gå på. 

Vi runder av litt om de tobente før vi tar for oss hestenes prestasjoner. Buck Racing ble endelig beste oppdretter etter mange år i bransjen. Morten Buck har vært en støttespiller i norsk galopp i en årrekke, og det var vel fortjent at prisen gikk til Buck Racing.  12 seire var klart mest blant oppdretterne, og Buckyboss fikset den største summen. Maria Robertz var den eneste som var i noenlunde nærhet, og for henne var Sid Game en svært viktig bidragsiver. 

Stall Perlen ble for fjerde gang på rad mestvinnende eier. Bente og Magne Jordanger gikk til topps i 2009 og 2014 før det har vært full pott siden 2020. I år har sesongen vært svært god, tre klassiske seire til Ami De Vega (to på Øvrevoll). To klassiske vinnere på hjemmebane ble det også på Thunder Sea. Väsby Häst AB ble toer på listen. Seieren til Hard One to Please i Marit Sveaas' Minneløp var selvsagt det største bidraget, men også Youonlyliveonce fortjener ros. Han er uten tvil en av banens jevneste hester. Vinneren av Marit Sveaas' Minneløp har for øvrig ført til at mestvinnende eier har gått til topps 17 av de 23 siste årene. Men slik ble det altså ikke i år. 

Spennende toåringer 

Vi starter omtalen av de firbente med ungdommen. Toåringene gikk sitt første løp på Øvrevoll 13. juli. Det munnet ut i en knallhard strid der Rockofthemountain var knepent foran Lord Mountbatten. Denne duoen var to av tre toåringer som endte med formtall over 80 da sesongen var over. Begge er i Niels Petersens varetekt, og han hadde også de to neste vinnerne. Først da Stamford Street seiret foran Empress Bling og All Star Bling fra Silja Størens stall, før Rosalina imponerte og seilte opp som storfavoritt på Derbydagen. 

På Derbydagen ble det først seier til Lord Mountbatten foran Stamford Street i The Heatherwold Cup. En halv time var Rosalina storfavoritt i Skandinavisk mesterskap. Men hun fikk det ikke til på den krevende banen. I stedet ble det litt overraskende seier til Schamyl fra Stall Neuroth. Jacob Johansen red et godt løp, og mange var ute av V64-spillet på et tidlig tidspunkt. 

Den første norskoppdrettede seieren tok Sticky Chance hos Silja Støren foran Leo Boy på den siste løpsdagen i august. I NM to uker senere var rollene byttet om. Leo Boy fra Cathrine Erichsen gikk til topps. 

Søndag 1. oktober var årets siste stordag på Øvrevoll. Da åpnet Rosemary's Baby ballet med en suveren debutantseier. Deretter var det klar for kriteriet, det største toårsløpet på Øvrevoll. Kun seks hester kom til start, og for andre gang på en drøy måned ble det seier til Schamyl. Rockofthemountain og Empress Bling ble henvist til de neste plassene. En flott triumf for Wido Neuroth, Jacob Johansen og Stall Petterøe's Mix.

Før vi avrunder toåringene på Øvrevoll, tar vi med oss et par sterke innsatser i våre naboland. Lord Mountbatten vant Futurity Stakes på den danske Derbydagen, mens Rockofthemountain imponerte både på Bro og Jägersro i skarpt selskap. Aller mest likte vi likevel Appelino i Vinterfavoriternas Pris, der det ble en sikker seier. Lenger distanse så bare ut til å være en fordel, så det trenger ikke bli så lenge til en ny Neuroth-triumf i et Derby. Men da vil treneren hete Jan-Erik. Appelino er den tredje toåringen med formtall over 80. 

På Øvrevoll rakk vi nok en gang å bli imponert over Rosemary's Baby. Med Willa Synøve Schou på ryggen la de i av gårde i et hardt tempo i Norsk Rikstotos Oppdrettsløp. Men da konkurrentene ble nærgående, ga hun svar på tiltale. Blir hun favoritt i neste års Drømmemil?

To treåringer skilte seg ut 

Vi har vært innom Ami De Vega i forbindelse med Derbyseieren. Men han hadde mer på lager. Det ble tredjeplass både i 2000 Guineas på hjemmebane samt i det svenske Derbyet på Jägersro. Etter Derby-triumfen på Øvrevoll rakk han å få med seg to klassiske seire til. I St Leger måtte han kjempe hardt for å beseire gode Captain's Choice, mens han slo Irish Fire med en lengde i den svenske utgaven i Gøteborg. Dette var Wido Neuroths 91. klassiske vinner i Skandinavia, men det skulle komme en trumf nummer 92. 

Den andre i toppen er uten tvil Slava Ukraini. Etter et par flotte innsatser i Dubai gikk han ubeseiret gjennom fem starter i Skandinavia. Svensk 2000 Guineas, Skandinavisk mesterskap, Dansk Derby, Breeders Prize Trophy (Bro) og Breeders Prize på Øvrevoll ga fem seire. Kun i Breeders på Bro var han i trøbbel, da var svenske Maxmartin svært nærgående.  

Cotton Eye Joe hadde en sterk sesong. Han har riktignok ikke vunnet siden debuten på Derbydagen i 2022. Men i år møtte han Slava Ukraini fire ganger, hvilket resulterte i to andre- og to tredjeplasser. Både i Svensk og Dansk Derby ble han toer, og inn på kontoen rant det 1 340 000 grovt regnet. Ikke verst uten å ha gått til topps! 

Thunder Sea må ikke glemmes. 1000 Guineas og Oaks er de klassiske løpene som er forbeholdt hoppene. I Guineas vant hun med drøyt tre lengder. Frem mot Oaks var vi litt usikre på om 2400 meter kunne være litt langt. Thunder Sea svarte med å passere mål med nærmere ti lengder ned til de øvrige. Dette var klassisk vinner nummer 92 for Wido Neuroth, en rekord som det er vanskelig å se at noen vil slå. Men vi tar et lite forbehold for Niels Petersen, som fikser noen klassiske vinnere hvert år. 

En trio som likte mye fart blant de treårige var Miss Wintown, Starlight Song og Soulofchess. De to førstnevnte tok en flott dobbel i Derby Day Sprint på Jägerssro for de firbente som syntes at 2400 meter var i lengste laget. Miss Wintown likte seg for øvrig ekstra godt på Jägersro hvor hun vant alle sine tre starter, inkludert en suveren gevinst i Altamiraløpning. Starlight Song var som best da hun slo eldre sprintere lekende lett i en 900 meter på Øvrevoll uten sving. Kanskje blir det en tur til Tyskland i 2024, hvor tilbudet er bra med gressløp hvor det løpes rett frem.

Soulofchess er også veldig kjapp. Han rakk ikke helt til da han møtte eldre hester, men kanskje endrer det seg over vinteren? 

To treåringer fra Cathrine Erichsen synes vi fortjener noen ord. Marcella Bloom var ujevn, men god da opplegget stemte. Hun gikk til topps i Derby Consolation på Jägersro, og hun fikset en tredjeplass i Oaks på Øvrevoll. Men mest imponert ble vi da hun løp inn til annenplass bak Ami De Vega i Norsk Derby. Hun trivdes slett ikke så verst under de rådende forhold, og den prestasjonen var mer enn godkjent. Little Crow ble strøket fra Derby, men var ytterst nær ved å fikse en klassiker. I 2000 Guineas tapte han med nese for Nuevo Estrella fra Bent Olsens stall. Men i et par mindre løp ble det seier, og han viste nok til å være spennende foran 24-sesongen. Det gjør også Mozart, som Niels Petersen har hatt god tro på. I sesongens siste start ble det en enkel seier, og det kan være en del å hente.

Flere gode, men ingen riktige stjerner

Den eldre garde har vi som vanlig delt inn i sprintere, milere og stayere. Sprinteliten på Øvrevoll er god, men toppen har vært bedre tidligere. For snaut ti år siden herjet Ragazzo og Easy Road, og senere har hester som Could Be King og General de Vega vist seg frem.. Det er dog ikke så langt opp for flere til å havne øverst på tronen. 

Den første vi merket oss var Let's Go Crazy, som vant på Øvrevoll før han ble toer i Bro Park Vårsprint bak danske Lost Empire. I Polar Cup gikk det alt for fort for de fleste, og Carlos Lopez bare blåste forbi de øvrige inne ved railen.

Hotline Bling var også god på sitt beste. Silja Støren har hele tiden ment at han er best på Bro, og det ser ut til å stemme bra. Der kom seieren i Challenge Stakes, og der var han også toer og beste skandinav i sprintløpet på Stockholm Cup-dagen. Men det var langt frem til den engelske treåringen Washington Heights.

Vi vandrer videre på listen og havner på City Code. På den svenske Derbydagen vant han knepent, og andelshesten fikk med seg mye penger. Men vi er nesten mer imponert over det han har vist på sanden på Øvrevoll. Der har han aldri tapt på fire forsøk. 

Vi tar med to fightere, som vi har latt oss imponere av. Youonlyliveonce startet 11 ganger på Øvrevoll i løpet av sesongen. Det endte med to seire, syv andreplasser og to tredjeplasser. 11 av 11 på trippel gjorde at noen kalte ham trippelspillernes venn. Sportslig var nok andreplassen i Polar Cup og seieren i Norsk Galopp Sprintløp de mest imponerende prestasjonene.

Deretter må vi også ta med Canmore. Hesten som vant seks løp i 2022 (hvor av fem på stripe i oktober og november) fulgte opp mesterlig. Syv ganger på trippel og en suveren fightervilje imponerte stort. Det er faktisk ganske sjelden at det går så bra året etter at han økte formtallet fra 68 til 85.

Duca er et unikum

Duca di Como startet kun tre ganger i 2023. En gang på Ascot som det på ingen måte ble noen suksess. Men Pramms Memorial på Jägersro og Nickes Minnesløpning på Bro, det er løp som han behersker til fulle. Sistnevnte løp vant han i år for femte gang på rad, og oppskriften er den samme hver gang. Rett til tet langt foran de andre, og avstanden snarere øker enn det motsatte. I Pramms hadde han 11 lengder ned til nærmeste konkurrent, og det kunne det godt ha vært i Nickes Minne også. I mot så vi den skandinaviske eliten, og de ble ydmyket.

I 2024 blir Duca di Como når, og han har dessuten mistet ett øye. Men vi tør ikke å avskrive ham, selv om det ofte er vanskelig å holde stilen når hestene blir åtte-ni år.

Nærmest den klare eneren rangerer vi Admiral de Vega. Det er viktig å være best når det gjelder, og det var Admiral de Vega. Hans seier kom i Stockholm Stora Pris, og det ble enkelt etter en smart manøver av Jacob Johansen. Han fant plass langs railen på oppløpet, og gevinsten ble soleklar. 600 000 svenske kroner var den seieren verdt. 

Kick On fikk en litt trøblete sesong, men rakk å vise sin kapasitet. Det ble seier i Lelle's Open Mile foran en god Hotline Bling, og etter at Marit Sveaas' Minneløp nok ble litt for krevende på den spesielle banen, var han tilbake i Arnfinn Lunds Minneløp. Der tok han sin tredje seier på tre forsøk.

Like a King åpnet sesongen med en fin seier på Bro Park. Da trodde vi på et veldig godt 2023, men det ble bra uten å være ekstraordinært. Tredjeplassen i Mart Sveaas' Minneløp var flott, og tredjeplass ble det også i Arnfinn Lunds Minneløp.

Chianti åpnet året i Bahrain. Vel tilbake gikk han til topps på Klampenborgs åpningsdag i april. Først i september ble det en ny seier, da han gevinst i Breeders Trophy Mile med 400 000 svenske i seierspremie. Enda senere tok han to seire på Øvrevoll og Jägersro, og særlig var sistnevnte prestasjon sterk. Chianti blir kun fem år etter nyttår, og her er det emne til noe stort.

Opp- og nedturer

Hvor god er Hard One to Please? Veldig god, vil vi svare, selv om det helt klart gikk opp og ned gjennom året. Årsdebuten i Oslo Cup var ikke all verden i et lusetempo underveis. Starten etter i England hopper vi over, og da er vi fremme ved Marit Sveaas' Minneløp. Distansemessig intet stayerløp, men dette løpet ble en voldsom styrkeprøve.

- Han hadde ikke vunnet dette løpet på en god bane, til det er han ikke rask nok, oppsummerte Annike Bye Hansen.  I årets tredje start lyktes det fullt ut, den første seieren i løpet til en meget fornøyd trener. Sandro de Paiva satt på ryggen i det som nok var karrierens største triumf.

Hard One to Please vant Stockholm Cup i 2022 som treåring. Nå var Lanfranco Dettori engasjert til storløpet. Det ble ingen suksess, men kretsen kunne i hvert fall skryte av å ha hatt et verdensnavn på hesteryggen. Seieren gikk til Espen Hill og Madeleine Smith til stor jubel på Bro Park. Seneschal var flott fjerde og nest best av de skandinaviske. Både han og Hard One to Please fikk revansj på Espen Hill i løpet av høsten.

Captain Chorus må nevnes. Han var ikke favoritt i Oslo Cup, men likevel var han best. Dette var, om ikke undertegnede har blingset, den første Oslo Cup-seieren til Cathrine Erichsen. Stor glede var det også hos Finn Kristiansen, og den gleden delte han helt sikkert med mange. Captain Chorus hadde i tillegg til Oslo Cup en fin innsats i Marit Sveaas' Minneløp til fjerde.

Den siste vi tar med blant stayerne er Jet Action. Han hadde utrolig langt frem til teten inn i siste sving på den svenske Derbydagen, men da gikk det unna. Seieren ble klar mot gode stayere.

Vi har også gitt litt plass til de beste hoppene. Først takker vi av Ascot Brass for en fenomenal karriere, Hun vant på Bro i juni, men var ellers ikke riktig skarp som vi har vært vant til å se henne. Ascot Brass er en av få som har nådd fem millioner i karrieren, og vi kommer til å minnes henne som en herlig fighter.

Iron Butterfly fra samme stall (Niels Petersen) har mange av de samme egenskapene. Det så vi aller sterkest i Lanwades Stud Stakes på vår Derbydag. 

Takeko vant på Bro i mai. Men det er nok seieren hennes i september hun vil bli husket mest for. Nå red Dettori et løp av beste klasse, og det var et solid plaster på såret for eier og trener en drøy halvtime etter skuffelsen med Hard One to Please i Stockholm Cup.

I Rest my Case fulgte opp treårssesongen på fint vis. Etter et par flotte seire ble det en solid annenplass i Lanwades Stud Stakes på vår Derbydag. Senere på høsten var ikke formen like skarp lengre, men vår beste norskoppdrettede hoppe har fortsatt mye å gi.

Vi avrunder med Mystery Night. Hun har aldri fått fullklaff på Øvrevoll. Aller best er hun på Jägersro. Det kom sterkest til syne på den svenske Derbydagen, da hun slo Iron Butterfly i en herlig duell.

Vi runder av beretningen med noen småsaker som ikke er knyttet til de ovennevnte kategoriene.

For første gang krevde vinteren sitt i forhold til gressbanen. Det ble rett og slett ikke mulig å avholde gressløp før lørdag 24. juni med Oslo Cup og Guineas. Sportslig sett ble 17. mai skadelidende. Denne dagen har vært ensbetydende med gressåpning siden nasjonaldagen ble en fast løpsdag i 2001. Nå ble flere av storløpene flyttet for at de skulle gå på gress senere. Vi håper at kong Vinter er snillere kommende måneder.

Årets mestseirende hest ble Machine Gun med fem seire. Fem seire fikk også Spirit of Cimarron og Sid Game, men Machine Gun vant på flere andreplasser. Knut O Arnesen vant også denne kategorien i fjor med Canmore.

Årets tøffing er det Hesteeierforeningen som står bak. Det deles ut poeng etter hvor mange hester hver enkelt har bak seg i mål. I fjor seiret Machine Gun 103-102 over Oliver, men i år fikk Oliver revansj. Han endte åtte poeng foran nettopp Machine Gun. Kun en seier fikk Oliver, men han endte hele 13 ganger på trippel. Pål Jørgen Nordbye er Olivers trener.

Kun fire ganger på Øvrevoll har vinnerodds vært over 100 på 91 år. I år var det langt unna, kun to ganger gikk oddsen opp i over 30. 24. juni vant Bassoline til odds 34.52, mens Caio Shark i lunsjen 5. juli ga pengene tilbake 32.57 ganger. 

Thomas Gjelsås ble direktør i 2016. Tidlig på sesongen 2023 ga han beskjed om at han ønsket å tre tilbake. Da startet prosessen om å finne hans etterfølger. For mange ble ansettelsen av Bente Rosenberg som Øvrevolls første kvinnelige direktør en overraskelse. Men vi synes at starten har vært veldig positiv, og vi vet at mange deler det inntrykket. 

God jul, godt nytt år og vel møtt til sesongstart torsdag 25. april.