Historiske øyeblikk fra 1932 til nåtid

1932 vier vi i sin helhet til den flotte åpningsdagen. Søndag 26. juni var alt klart, og sosietets-journalistene hadde en god dag. Dronning Maud og kong Haakon var på plass, det var også kronprinsesse Märtha og kronprins Olav. Statsminister Jens Hundseid kom i spissen for store deler av regjeringen. og totalt var det over 10 000 på Øvrevoll. Not Many vant det første løpet, med Paul Michelet på ryggen. En absolutt vellykket dag, men ikke uventet ble fremmøtet snart en del mindre. Master Morris vant to løp, og det var svært vanlig at hester starter to ganger på en løpsdag. Nettopp Master Morris var den eneste firbente som tjente over 2000 kroner.

 

1933 

Emilie Nordan var den første kvinnelige rytteren som gjorde seg sterkt bemerket. Men det falt ikke i god jord hos alle. I referatet sto det at "damen i 2. løp leverte en helhjertet innsats". Hun skulle dog ikke nevnes med navn. Den engelske jockeyen Francis Sclater, som ofte var på besøk, gikk enda lenger: - Et meget uheldig prinsipp. I engelsk veddeløpssport er slikt utelukket. Damer er ikke fysisk kapable til å klare en påkjenning som et slikt hardt løp innebærer. Men så kom da også Sclater fra et land hvor det første offisielle dameløpet ble avholdt i 1972.

 

1934 

En jockey skal være liten og lett, har vi hørt og sett. Men 7. oktober ble det avholdt et presseløp, redne av journalister og medarbeidere knyttet til Oslo-avisene. Distansen var 500 meter rett frem, og K Enger toppet vektlisten med 104 kilo, mens mange andre lå på oversiden av 90 kilo. Vinner ble Lizzie med C Hoff med "myggvekten" 73 kilo. Det var også et populært løp for skuespillere på 30-tallet, og de som ikke deltok, var til stede som heiagjeng.

Vi nevner også at trippelen i Derby ble Farris - Globoid II - Nyco. Kunne ha vært gode artikler å ha på nachspielet etter Derbydagen.

 

1935 

De tre første årene på Øvrevoll gikk Norsk Derby over 1400 meter. Men Derby i de fleste land hadde Derbydistansen 2400 meter, og slik ble det også hos oss i 1935. Tommy Boy var den første "ordentlige" vinneren hvor Derby var en riktig styrkeprøve.

Sesongdebuten ble for øvrig avholdt på 17. mai, og også året før var det løp på nasjonaldagen. Siste gang i "gamle dager" hvor det skjedde, var under krigen i 1942. Det kommer vi tilbake til. 

Essex Pet vant ni løp i 1935. Kun to ganger senere er denne rekorden for antall seire på en sesong blitt tangert, aldri slått. Hele syv av seirene kom over hekk, noe som betød at den gode hoppa vant halvparten av alle hekkeløp på banen det året.

 

1936

Major Chr F Michelet ble betegnet som den aller viktigste personen på Øvrevoll i startfasen. Han var formann i banekomiteen, som gjorde en stor jobb for å få innvilget konsesjon til å sette i gang byggingen. Hans helse var dessverre ikke den beste, og han døde 14. august 1935. Året etter var det selvsagt klart for Michelets Minneløp, som har vært et storløp på banen hvert år etterpå. Can Go var den første vinneren, Alterani er eneste vinner med tre triumfer i løpet tidlig på 60-tallet. Topphester som Statecraft, Coulstry,  Rheinsteel, Call to Honor, Wildvogel, Keep Me Waiting og Sunset Boulevard vant alle Michelets Minneløp i løpet av ti år, alle i den absolutte eliten på banen. 

 

1937 

Vi må gi plass til noen linjer om Ole Svartshoel. Han dominerte  blant trenerne gjennom de første 20 årene. Syv Derbyseire på Øvrevoll fra åpningsåret og frem til tidlig 50-tall ble det. Selv satt han på ryggen av vinneren med Prinsessen i 1933 og Askepot II i 1948. Frem til 1941 var han mestseirende jockey fem ganger, blant annet i 1937 som vi er inne på. Hele 850 seire tok han som trener, og champion ble han 12 ganger! Kun trioen Arnfinn Lund, Wido Neuroth og Terje Dahl har vunnet flere løp enn Svartshoel på Øvrevoll, og slik vil det trolig være når banen blir hundre.

Derby i 1937 ble vunnet av svensktrente Odd. Fotballklubben fra Skien med samme navn kom til cupfinalen, men tapte der  2-4 for Mjøndalen.

 

1938 

Den beste stayeren på Øvrevoll gjennom 30-årene var uten tvil Can Go. I Cargoyle Cup over 4000 meter, løpet som på folkemunne fikk navnet Gullpokalen, kunne det ha blitt fem strake gevinster. Løpets første år i 1934 ga en overlegen seier, og det ble det også i 1936- og 37. I 1935 var han også på vei mot seier, men i siste sving red jockeyen feil, og Can Go red 150 meter for langt. I 1938 ble det dramatisk. På oppløpet ledet han klart: Da falt han over ende og døde momentant. Hovedpulsåren var revet tvers av, og Øvrevoll mistet sin store yndling.

Dronning Maud var også en favoritt på tribunen. Hun var vokst opp med racing fra England og var til stede på Øvrevoll så ofte hun hadde anledning fra åpningen i 1932 til slutten av sesongen 1938. Men på senhøsten kom budskapet om at hun hadde avgått ved døden, og det var stor sorg på Øvrevoll

 

1939 

Nest etter Ole Svartshoel var Robert Bogen den dominerende treneren på Øvrevoll og også en god jockey. I det siste året før krigen hadde han en makeløs sesong. På 18 løpsdager tok han hele 55 trenerseire, altså i overkant av tre seire pr løpsdag! Rekorden på 55 seire på en sesong sto seg til 1980, da Terje Dahl tok hele 74 seire. De to største bidragsyterne til Bogens enorme seiersappetitt var Storild og Grand Hotel med fem seire hver. Sistnevnte ble på folkemunne kun kalt "Hotellet". 28 hester på stallen vant løp det året, også et sterkt tall. Robert Bogen er fortsatt nummer seks blant trenerne med sine 605 seire. Den plassen får han beholde en lang stund til. 

1940 

Krigen kom til Norge 9. april. Øvrevoll skulle ha åpnet portene en måned senere, men sesongåpningen ble utsatt til 21. juli. Dermed ble det en nokså kort sesong Tross alt var det positivt at det ble løp, for nesten all annen organisert var forbudt. Heldigvis var hestemateriellet på Øvrevoll på denne tiden svært bra, og etter at grensene ble stengt, måtte de samme hestene gå løp jevnlig gjennom årene frem til 1945.

Men eierne brukte ikke mye ekstra blekk når de skulle døpe hestene. Vi finner navn som Kim II, Per, Pål, Cato, Mimi, Tulla, Fisk, Leif, Truls, Tore, Ulrik, Nelly, Gaupe, Hake, Enkelt og greit var resepten.

Derby ble vunnet av Solo Boy, den første av tre helbrødre med seier i Derby. Men det kommer vi tilbake til.

 

1941 

Tre hester skilte seg ut på Øvrevoll i 1941. Kim II var best blant treåringene, og Derby ble vunnet med mange lengder. Gjennom karrieren tok han 32 seire på Øvrevoll, og det er rekord. Trolig blir den stående i mange år til, for ingen av dagens firbente er i nærheten. 

Mr Sawkins var en annen seiersmaskin. I 1941 ble det ni seire og fire andreplasser på 14 starter, og sammen med Kim II (i 1943) er ni seire og fire andreplasser rekord for en sesong. Meget god var også Rhett Butler, som klarte å vinne åtte seire på  18 starter. 

 

1942 

Folk valfartet til Øvrevoll på åpningsdagen. Publikumstallet ble anslått til 14 000, trolig var det enda flere. For siste gang på 1900-tallet var det løp på 17. mai. En veldig merkelig stemning, hvor flagg og sløyfer var forbudt. Men senere på året fikk de oppleve et spesielt Derby. Vi siterer: 

- Gramont II passerer Hake og gjør et voldsomt attakk på Mimi. En stund er Gramont II et hode foran, men Ellevold får samlet Mimi til en siste dyst og får kastet henne foran på målstreken. Nevnte Ellevold var Arne Ellevold, som 41 år senere vant Derby som trener med What Nonsense. På Mimi fikk han 100 kroner i mulkt for hardhendt finishridning, mens E Holek på Gramont II fikk 50 kroner i bot for å ha slått Ellevold over ryggen i finishen! Tøffe tak på den tiden. Tresifret antall kroner i bot var det største forelegget så langt på Øvrevoll. 

Filmavisen 1942 - se LINK #mce_temp_url#

Filmavisen 1942 - se LINK#mce_temp_url#

1943   

Det store løpet i folkets bevissthet var Derby. Norges store håp var Cato, en hest som mange bare kalte "bryggerigampen" Intet pent navn på en god galoppør. Formannen i Norsk Jockeyklub, Eilif Bache, hadde meget gode Espoir stående i Sverige, men fikk lov til å starte ham i Norsk Derby. Espoir ble klar favoritt, men publikum heiet på sin favoritt Cato. I finishen skilte denne duoen seg ut.

 "Nå er hestene like ved mål, og Espoir truer stadig mer. Men Cato animeres til et siste skippertak, som bringer ham seieren med en halv lengde". Jubelen er øredøvende og endeløs, en kokende gryte av larm og heiarop. Disse tre Derbyvinnerne, Kim II, Mimi og Cato, vant også kriteriet året før Derby. Det er kun seks hester som har klart det i Øvrevolls historie. Cato er den eneste på banen med seier i kriteriet samt Triple Crown som treåring.

Filmavisen 1943 - se LINK#mce_temp_url#

Filmavisen 1943 - se LINK #mce_temp_url#

1944  

Grensene var stengt, og kun takket være noen meget gode norske årganger fra slutten av 30-tallet, ble det løp med anstendig størrelse på feltene. Unntaket var toåringene, hvor det kun kom fem til start i løpet av sesongen. Problemene med å få gitt hestene tilstrekkelig med fôr var stor, det klart tyngste året under krigen. Et nytt navn blant de tobente dukket opp, 22 år gamle Birger Andersen. Han tok to Derbyseire som jockey, den første nettopp i 1944 med Sally. Enda mer kom han i vinden i 1969 som trener, da Lord Lark gikk til topps. Men det kommer vi tilbake til. Et løp som inneholdt det meste, var Heggeli løp 13. august. Mimi var først i mål foran Skogan. Men etter protest ble Mimi (Derbyvinner i 1942) disket for hensynsløs ridning. Deretter fant man ut at Skogan var starterklært i løp 3, hvor han ikke startet. Ny disk, og favoritten Torsten ble tildelt seieren.  

 

1945             

Norge var fritt!. Kanskje var det mye annet å tenke på, for sesongpremieren fant først sted 5. august. Derby fikk vi ikke før 23. september, det desiderte seneste det løpet er blitt avholdt. Grensene var åpne, og dermed kom det nye importer for første gang på flere år. Disse hadde hatt langt bedre betingelser enn de norske hestene, og særlig i de yngste klassene var det stor forskjell. Den flotte treårshoppa Primadonna var enormt bra. På fem starter ble det fem overlegne seire. Både Derby og St. Halvard (som senere ble St Leger) ble vunnet med mange lengder. I Farrispokalen 12. august hadde måldommer en tøff jobb. Småen ble kåret som vinner, og de fem første ble skilt med nese-nese-nese-hals. Godt gjort å skille fem hester for snart 80 år siden med det fotoutstyret de hadde da. At det var langt større avstander mellom hestene i de fleste løp, forteller vinneroddsene 2. september om. 1.45 - 1.20 -1.21 - 1.69 - 1.49 - 1.54 var vinneroddsene, og det var generelt små oddser. "Skrellen" sto Pål for, som ga 4.53 for sin seer.

 Filmavisen 1945#mce_temp_url#

1946

Grensene var åpne, men det var fortsatt problemer i etterkant av krigen. Her må John Hislop nevnes. Han var en sann Norges-venn. Store mengder fôr fra England ble skaffet, og han sto også i stor grad bak salget av hester fra England til Norge. Hislop vant amatørchampionatet i England hele 12 ganger og ble tredje i Engelsk Grand National. Men mest kjent er han som oppdretter av Brigadier Gerard, en av tidenes mest berømte galoppører. Birger Andersen tok sin andre og siste jockeyseier i Derby med Prince Charming. Som Primadonna året før ble begge satt utenfor toto. Det var forståelig, for begge vant med "halve oppløpet".

 

1947 

På 40-tallet fikk vi oppleve at tre helbrødre maktet å vinne Derby. I 40 og 41 gikk Solo Boy og Kim II til topps. Trippelen ble fullført i 1947, da T.B. klarte å vinne i overlegen stil. Seraph Boy og Solennis var foreldre til den sterke trioen. Torleif Bache var trener av alle de tre vinnerne, og initialene på T.B. kom nok fra ham. T.B. ble for øvrig bare fjerde i Derby Trial to uker tidligere, men vant Derby med ti lengder. Det ble lagt ned protest både fra andre- og tredjehesten, men begge ble avvist. Kriteriet ble vunnet av importen Askepot II, og hun er også omtalt året etter.

 Filmavisen 1947 - se LINK#mce_temp_url#

Filmavisen 1947 - se LINK #mce_temp_url#

1948 

Ole Svartshoel trente Derbyvinneren Askepot II. Dette var også hans andre seier som jockey i et Derby. Den første kom i 1933 med Prinsessen, så med de navnene på vinnerne er det ikke rart at hans karriere ble et eventyr. Det ble, utrolig nok, 51 år til neste gang en hest på Øvrevoll vant kriteriet og Derby. Det skjedde da Valley Chapel vant Derby i 1999.

I perioden 1943-48 fikk vi de fire første vinnerne av Triple Crown. Cato, Sally, Primadonna og Askepot II klarte alle den bragden. Spesielt er det at de tre siste vinnerne alle var hopper. Ingen hoppe har senere klart bragden. I 1960 fikk Midtsommerløpet navnet 2000 Guineas, mens St Halvard ble til St Leger. 

 

1949 

Siste kapitel om Askepot II. Året før ble det syv strake seire på slutten av sesongen, nå kom det fem nye på rad. 12 strake er aldri blitt slått, men tangert av Ragazzo i 2015. Den strålende sprinteren i trening hos Annike Bye Hansen hadde dusinet fullt da han måtte gi tapt for Easy Road i Polar Cup.

Dette skal selvsagt handle mest om Øvrevoll, men vi må nevne at Leangen travbane i Trondheim startet med galoppløp. Første året ble det avholdt 13 løp, et tall som økte etter hvert. Frem til 1957 var det jevnlig løp. I 1949 var det en gutt som nylig hadde fylt 14 år da han vant to løp på hoppa Evy. Navnet?: Arnfinn Lund, som er Øvrevolls suverent mestvinnende trener på Øvrevoll med 1686 seire.

 

1950 

Vi har lyst til å fortelle litt om de tre Aas-hestene, som gjennom 40-tallet imponerte stort på Øvrevoll. De var født i 1941 eller 42 og la karrieren på hylla rundt 1950. Aasbjørg og Aasgjerd var helsøstre etter Seekadett- Deduct, født 1941 og 1942. Aaskadett etter Seekadett - Easter Duchess var jevngammel med Aasbjørg og ble toer i Derby i 1944. i karrieren vant de hele 71 løp på Øvrevoll fordelt på Aasgjerd 25, Aaskadett 24 og Aasbjørg 22. Imponerende! Aaskadett var mestseirende på banen både i 1946 og -47, Aasgjerd i -48. Trioen hadde sitt tilhold i Hakadal og var svært populære blant publikum. 

Far West ble historisk som den første vinneren av alle de tre Derbyløpene i Skandinavia. 

 

1951 

Cecilie er et navn alle har et minne om som fulgte med på Øvrevoll tidlig på 50-tallet. Hun forbedret seg for hver sesong, men mest berømt ble hun for Derbyseieren i 1951. Historien om storfavoritten Herodes er i det minste spesiell. Han sto i 1.23 i odds, og jockey Bruno Nilsson forteller at han skulle snu seg da Herodes var på vei ut mot oppløpet. Han skulle se hvor langt bak de andre var, da de allerede var på vei opp på siden av favoritten. Han endte på femte, og den som kom aller fortest var Cecilie. Hun vant foran Kilroy, to store outsidere. Vinnerodds på Cecilie var 29.77, og odds på 1. og 2. hest (dagens duo) ble skyhøye 947.57. Den rekorden har ikke vært i nærheten av å bli slått. Cecilies vinnerodds er den nest høyeste i Derby etter skrellen Reflection i 1992.

Det hører med til historien at Bruno Nilssons tante, som var til stede på Øvrevoll, ble så sjokkert at hun mistet taleevnen i åtte dager.

Samme Bruno fikk en Derbyseier som trener, da han vant Derby på Jägersro med Double Net i år 2000. 

 

1952 

Tidlig på 50-tallet var det stor deltakelse fra svenske og danske trenere til de større løpene. Dessverre for hjemmelaget forsynte de seg nokså grovt av premiene. Fra 1952 til og med 1965 ble kun to Derbyløp på Øvrevoll vunnet av norsktrente hester. Men i løpene for de norsktrente fikk vi være i fred. Essex Boy var den beste treåringen med seier i Forsommerløpet og St Halvard, to av løpene i Triple Crown. I Derby ble han tredje bak Fusan, som ble ridd av meget dyktige Albert Klimscha. 

Mestseirende firbente i 1952 ble Kasette med seks seire. Hun ble også mestseirende året før, da med syv seire og to andreplasser på ti starter.

Filmavisen 1952  - se LINK#mce_temp_url#

1953

Treårige Excitement var uten tvil en av de mest omtalte hestene på Øvrevoll i 1953. Året før hadde han vunne tre seire og tatt tre andreplasser som toåring. Men 1953 var skarpere. På ni starter ble det hele åtte seire. Han vant Derby Trial, men startet ikke i selve Derby. Klassisk vinner ble han likevel da han seiret i St Halvard (senere St Leger) ut på høsten. Ingen andre på Øvrevoll har klart å vinne åtte seire som treåring. Derbyvinner ble for øvrig svensktrente Stratos. 

V3 var et spill som ble innført fra sesongstart 1948. 30. juli ble det satt en solid oddsrekord i spillet. Rekken Gay - Princess Royal - Cecilie ga 36 487 kroner for en satset femmer, veldig mye penger den gang. Seieren til Gay var i kriteriet, mens Cecilie seiret i Michelets Minneløp. V3 forsvant på slutten av 60-tallet til fordel for trippel, som ble svært populært på Øvrevoll. 

 

1954

I 1950 ble Far West den første firbente som klarte å vinne de tre skandinaviske Derbyløpene i Skandinavia, I 1954 ble Sisu den andre med 3 x Derby av i alt fem hester som klarte bragden. Vi kommer selvsagt innom de tre siste når vi kommer til det rette året. Etter å ha vunnet på Klampenborg og Jägersro, ble det kun 1.34 i vinnerodds på de som satset på Sisu. En liten kuriositet var at hesten med det forpliktende navnet Allerførste ikke vant, men klarte å få med seg den siste premien. 

Her kommer siste avsnitt om den flotte hoppa Cecilie. Etter Derbyseieren i 1951, ble hun bedre for hver sesong. Da hun i 1954  vant Michelets Minneløp, ble hun den første galoppør som passerte 100 000 kroner inntjent. Cecilie vant løp på alle distanser fra 1000 meter til Guldpokalen over 4000 meter. I dette året het det ikke Oslo Cup, men Polio Cup. Der vant Svenske Norse foran Cecilie. Førstepremien på 60 000 kroner var den høyeste på banen, men snart ble den enda høyere.

Filmavisen 1954 - se LINK #mce_temp_url#

1955

Oslo Cup-dagen 1955 vil bli stående som en av de mest spesielle løpsdagene i Øvrevolls historie. 28. august kom nemlig Peter Townsend til Øvrevoll, og intet var heftigere det året. Hans forhold til prinsesse Margaret, søster av Dronning Elisabeth, var på alles lepper og førstesidestoff i alle aviser. Townsend var skilt fra sitt første ekteskap og fikk derfor ikke gifte seg med Margaret uten at hun mistet sin prinsessetittel. 

Nå var altså Townsend på vei til Øvrevoll for å ri et internasjonalt amatørløp. For første og trolig eneste gang var det et stort flertall av kvinnelige besøkende på Øvrevoll. Det ble snakket om hysteri og ville tilstander. Townsend red Farial, som ble trent av Ole Svartshoel, og han vant løpet med seks lengder. Vinneroddsen ble pene 3.37, og Townsend kunne reise hjem i sitt helikopter.

Oslo Cup ble for øvrig et fantastisk oppgjør mellom Stratos og Croydon. 20-årige Lester Piggott satt på vinneren, men den dagen var det en annen engelskmann som stjal oppmerksomheten. Vi kommer tilbake i 1958 med mer om Piggott. 

Til slutt må vi nevne at Ewy Lindrup ble tidenes første kvinnelige champion på banen, da hun ble mestseirende amatørrytter.

Filmavisen 1955 da Øvrevoll hadde Peter Towsend og Lester Piggot på besøk - se LINK#mce_temp_url#

Filmavisen 1955 - se LINK #mce_temp_url#

1956

Øvrevoll startet med V5-spill fra første løpsdag. Det var åtte år før det åpnet med V5 på travet. Selv om galoppen fikk være med ett eller flere løp da V6 dukket opp i 1982 (Øvrevoll kom med 31/7-83), var det først og fremst et spill for travet. Annerledes var det med V5, som i over 50 år fra åpningen var det man spilte om man ville vinne store penger. 

Første gang med V5-spill var 10/5-56 på åpningsdagen. Det ble en krevende rekke, hvor ingen klarte fem rette, ei heller fire. 455 kroner for spillerne med tre rette ble utdelingen Neste gang tok favorittene for seg, og 202 kroner var det man fikk for fem rette. Store penger måtte man vente til tredje forsøk 24/5. Da var det kun en heldig og dyktig spiller som løste rebusen, og "kassa" den gangen var på 15 004 kroner, mye penger for 66 år siden.

I 1954, da Oslo Cup for første og eneste gang het Polio Cup, vant svenske Norse. I 1956 var det første gang løpet hadde 100 000 i førstepremie, og Norse vant på ny. Løpet talte både franske, tyske og engelske hester, og i det store utland fikk Oslo Cup bred omtale. Det skal dog sies at kurven for de øvrige premiene gikk bratt nedover. 20 000 i andre, 8 000 i tredje og 3 000 i fjerde førte til at det kun var seieren som betød noe. Men 100 000 lokket, ingen tvil om det. 

Som ganske mange Derbyvinnere på denne tiden, satte de ikke så store spor etter seg. Både vinneren Chanteclair og toeren Sandringham startet kun denne ene gangen på banen i 1956.

Filmavisen 1956 - se LINK #mce_temp_url#

1957

Øvrevoll jubilerte med 25 år siden det startet opp. Det ble invitert til et jubileumsløp, og til tross for at det kun var åpent for hester oppdrettet i Skandinavia, ble hele 147 hester meldt. Så mange hester har aldri, verken før eller siden, vært meldt til et løp på Øvrevoll. Derbytoeren fra året før, Sandringham, vant løpet. Lillebror ble favoritt i løpet etter den overlegne seieren to uker tidligere i Derby. Da satt Paul Kuhn på ryggen, en mann som etter endt jockeykarriere hadde flere administrative oppgaver på Øvrevoll. Blant annet var han i flere år leder av Voldgiften på banen. I jubileumsløpet ble Lillebror nummer tre.

I 1949 skrev vi at Leangen åpnet for faste galoppløp gjennom sesongen. Men etter løpene i 1957 var det slutt. Vi minnes to firbente, som leverte ekstraordinære innsatser. Fanny's Pride startet 86 ganger på Leangen, en bane som var krevende for hesteben. My Lord vant 34 løp i Trondheim og 38 totalt. Faktisk har ingen andre vunnet flere løp enn My Lord. Passende nok fikk han vinne det aller siste løpet på banen.

I Oslo Cup ble det en populær seier til Prince Aly Khan. Han ble sjette året før, men prinsen hadde fått blod på tann. Det ble seier, og sjekken på 100 000 ble med hjem. Hestens navn var Cobetto. 

1958

Et år hvor det skjedde veldig mye på Øvrevoll. Vi starter med Flying Friendship. For første gang klarte en norsktrent hest å vinne alle de tre skandinaviske Derbyløpene. Etter seirene på Klampenborg og Jägersro, pådro den flotte treåringen seg en skade, og det ble en kamp mot klokka. Han ble klar i tide, og på den store dagen gikk alt vel. Dette var den første norsktrente vinneren av tre Derbyløp, og gjennom tidene er det bare Valley Chapel (1999) som i tillegg har vunnet de tre løpene med en norsk trener. Reidar "Raggen" Johansen sto for bragden i 1958.

Oslo Cup hadde fortsatt 100 000 i førstepremie. Lester Piggott hadde vunnet løpet i 1955 med Stratos, nå vant han med Orsini. Til tross for at han bare var 23 år, var han allerede en stor stjerne i jockeyverden. Dette var det siste året med så stor førstepremie. 

1958 var også året da Arnfinn Lund gjorde entre på Øvrevoll. Da Leangen stengte portene, satte Arnfinn kursen sørover. Den første seieren som trener på Øvrevoll kom 24 juli, etter hvert ble det 1686 vinnere. Det er et lysår foran Wido Neuroth og Terje Dahl, og hans seierstall blir nok stående som rekord til evig tid. Vinnerhesten 24. juli var Jabota og i ettertid en seier med historisk sus. På ryggen av Jabota satt 14-årige Terje Finnbråten, senere direktør gjennom 70-tallet og en glimrende løpsreferent. Eier var Karen Louise Valen, ett år eldre enn Terje og har holdt seg i Øvrevoll-miljøet siden den gang. 

 Men årets godbit kom noen uker tidligere, da Terje først satte banerekord på 1400 meter på Skyrock (ridevekt 43.5 kilo). Løpsdagen etter skulle de ut sammen på 1200 meter. Vi lar Terje selv fortelle:

- Den gang var det ikke startbokser, men bånd som ble strukket over banen. Jeg var en 14-årng på rundt 40 kilo, og båndet traff meg i brystet. Skyrock kom under båndet og forsvant ut av området. En telefon fortalte at Skyrock var observert ved Bekkestua. En gutt hadde stående en motorsykkel, og jeg satte meg bakpå. Rett ved Bekkestua fant vi Skyrock, og vi satte fart tilbake til Øvrevoll. Løpsleder Nils Anton Riise-Hansen godkjente at Skyrock fikk starte, og han vant løpet på tangering av banerekorden!

Terje ble for øvrig lærling-champion det året med hele åtte seire, ikke verst av en 14-åring.

 

1959

Etter at Oslo Cup hadde satt Øvrevoll på kartet i flere år, var de gode tidene forbi. Faktisk gikk det så langt at Oslo Cup måtte avlyses. Det var snakk om influensa, men ikke en eneste løpsdag ble annullert. Derby ble  vunnet av Salut, men mer oppsiktsvekkende var det at Terje Finnbråten red sitt første Derby. Han ble sjette på Parade, og allerede 21. mai vant han Vårhekkeløpet på Odokawar, så vidt fylt 15. Her var Arthur Qvist trener, mannen som spesialiserte seg på hinderhester.

En stor skrell 25. oktober var Harvest Legend. Da vant han til vinnerodds 60.14, oddsrekord og første vinner til over 60 i odds

Det mest verdifulle løpet var Nordisk Cup. Svenske Croydon vant to lengder foran Derbyvinneren fra 1958, Flying Friendship. Førstepremien var på pene 30 000, og Croydon seiret på ny banerekord, 1.50.8. En sterk tid den gang. Pan ble mestseirende med seks seire, og han gjentok bedriften i 1961.

Filmavisen 1959 - se LINK #mce_temp_url#

1960

Nå var Oslo Cup tilbake på programmet. Men førstepremien hadde falt fra 100 000 til 15 000, og da var ikke den internasjonale interessen like stor. Vinner ble Sailor ridd av Vincent Vogel, og de norske deltakerne var ikke helt fremme.

For første gang fikk de klassiske løpene navnene 2000 Guineas og St Leger. Guineas fikk faktisk en norsk vinner, da Birger Andersen-trente Amapola gikk til topps til drøyt 13 ganger pengene. Alexander D Napier satt på ryggen, og han tok sitt eneste championat året før. Skogan Stutteri var eier. I St Leger vant den flotte hoppa Mädel. Arthur Qvist på Gardermoen var trener. At hopper vant St Leger var ganske vanlig de 30 første årene. Men siden 1963 har kun en hoppe vunnet St Leger på nesten 60 år. Det var i 1989 og Santa Clara.

På Derbydagen skjedde noe som opprørte deler av publikum. Cetina kom løs før start og kom ikke med i løpet. Men hun hadde vært under starterens ordre, og derfor fikk ikke spillerne igjen sine satsede kroner. Mange var svært oppbrakt over det.

Toårige Boris var kanskje det sterkeste sportslige inntrykket. Han startet seks ganger og vant alle seks, inkludert kriteriet. Han var bra også året etter, men ikke like suveren.

Filmavisen 1960 - se LINK#mce_temp_url#

1961

Ingen stor sesong for de norske farger. Men Dai Ichi vant fem løp inkludert den andre utgaven av St Leger som norskeid og - trent. På ryggen satt et nytt og spennende navn. John B Terry. Han tok et overlegent jockeychampionat, og den første tittelen ble fulgt opp av fem strake. Senere er det kun Carlos Lopez i årene 2014-18 som har klart fem titler på rad.

En av de firbente som gjorde seg bemerket var Alterani. Bortsett fra i Oslo Cup ble det kun seire, og det største var nok Miclelets Minneløp. Det var et stort løp å vinne, og slik har det vært siden. Alterani ble eid av Jørgen J Lorentzen, en av de store eierne på den tiden. Alterani gjentok bedriften i 1962 og -64 og er eneste firbente med tre seire i Michelets.

I Do Run var en bra treåring i 1961 med tre seire og fire andre på ni starter. Senere ble han kjent som den første vinner av et løp med trippelspill på Øvrevoll.

1962

 Et meget spesielt løp ble avholdt 13. august dette året. Kun tre hester var starterklært. Free As Air, Necessary og Chadwick's Well møttes i et steeplechase, og i selve løpet skjedde det intet dramatisk. Free As Air vant med nærmere 100 meter foran Necessary, mens Chadwick's Well kantret i mål rundt 400 meter bak vinneren. 

Så kom det over høyttaleren: Necessarys trener Reidar Johansen hadde lagt inn protest for trengning tidlig i løpet, samtidig som Chadwick's trener Paul Kuhn hadde lagt inn protest mot Necessary. Her var forklaringen at sistnevnte skulle ha løpt på utsiden av banemarkeringen. Begge protestene ble tatt til følge, og dermed sto Chadwick's Well som vinner!

Seks dager senere var det Derbydag. Der ble Tinto den fjerde på 12 år som vant alle de tre skandinaviske Derbyløpene. Danske Hans Bech-Holm var både trener og jockey, og det skulle gå 37 år før Valley Chapel gjentok bragden.

I Oslo Cup fikk vi besøk av to russiske hester. Moskva Hippodromen sto som eiere, og 3-årige Effekt viste enorm klasse. Som den eneste treåringen i løpet vant han med ni lengder!

Osiris var toåring i 1962. Han vant fire løp på fem starter inkludert kriteriet. Men han ble enda mer berømt tre-fire år senere.

Robert Bogen tok sitt siste trenerchampionat. Det første kom i 1938, 24 år tidligere. Han ble champion fem ganger.

Filmavisen 1962 - se LINK #mce_temp_url#

Filmavis 1962 - se LINK#mce_temp_url#

1963

For annet år på rad var hippodromen i Moskva på plass til Oslo Cup. Nå var det Briansk som sørget for seier. Han var ikke like suveren som Effekt året før, men seieren ble sikker. Toppjockeyen Nikolai Nasibov satt på begge vinnerne. 

8. august ble et steeplechase vunnet av Mythical Queen og Terje Dahl. Men det var John Moore og Big Chief som stjal overskriftene. På det første hinder røk stigbøylene for John Moore. Men han fortsatte rittet og lå lenge helt fremme i tet. Ved det engelske hinderet hadde Big Chief et dårlig sprang. Moore ble kastet fremover slik at han faktisk så sin hest i øynene. Likevel red han videre som om intet hadde hendt. Helt frem til siste hinder, der Big Chief feilberegnet spranget og styrtet. Trolig har det aldri vært skrevet mer om en hest som ikke passerte mål.

For Becky Taifun var 1963 det store året på Øvrevoll. Da var hoppa, som ble trent av Herluf Hansen, rett og slett fenomenal. Oaks ble vunnet lett, til tross for at dommerrapporten forteller at hun tapte 15 lengder fra start. I St Leger sto hun ikke igjen, men likevel slo hun hingstene med mange lengder. På de 59 årene som er gått siden den gang, har kun en hoppe vunnet St Leger på Øvrevoll Det var Santa Clara i 1989.

En sen marskveld i 1963 kom det en 14-åring med tog til Østbanen. Der ble han hentet at Arthur Qvist og kjørt til Gardermoen. Navnet var Wido Neuroth, og det blir en og annen mulighet til å komme tilbake til ham.

Filmavisen 1963 - se LINK #mce_temp_url#

1964

På mange måter det siste året på en lang stund hvor svenske og danske (særlig svenske) hester dominerte de største løpene. Frem til 1980 ble det satset en hel del på å kjøpe inn gode importer, og det bar frukter. I dette vant riktignok svenske Manoustie i Derby og Donald Duck i Oslo Cup, men så ble det mye norsk. 

Noen av våre egne som imponerte var I Do Run og Brief Melody. Sistnevnte tok seks seire på sprint i skarpt selskap, og I Do Run var nok vår beste miler. Jacob Hveding Fretheim var trener, mens sønnen med samme fornavn red til seier ved et par anledninger.

11. oktober ble Nadderud løp for amatørene avholdt. Ewy Lindrup vant lett med Cetor. Deretter fulgte Randi Askim som toer og 15-årige Hans Petter Eriksen på tredje. Bitten Askim endte på fjerde. Hun er søster med Randi, som litt senere ble gift med Hans Petter. Bitten ble gift med Raymond O Durant og er mor til ikke ukjente Yvonne Durant.

Rytter, bli ved din hest  - se LINK#mce_temp_url#

1965

Ikke siden 1950 hadde en norsktrent hest vunnet Oslo Cup. Da var det Birger Andersen som kunne møte Ærø til vinnerpaddocken. I noen år fremover het løpet Oslo Handicap, men det var likevel det viktigste løpet for eldre hester på Øvrevoll. Nå var Andersen på plass på ny, denne gang med Osiris. Med unge Hans Holt på ryggen tok Osiris en sikker seier. Det kunne ikke bli så mye mer norsk . Norsk trener og jockey, og Osiris er fremdeles den eneste vinneren av løpet som er norskoppdrettet. Et litt morsomt poeng er at Hampus G går i eksakt lik drakt som Osiris bar på 60-tallet.

Cicero II var blitt fire år i 1965. Han vant fire løp på fem starter, hvor av tre var sprintløp. Men raden inneholdt også en start i Hesteierforeningens løp over 1900 meter. Mange regnet denne distansen som den mest krevende av alle, og vi er enige. Hele borte langside, ytre søndre sving og hele oppløpet. Ikke bare til det første målet der det ligger i dag, men 100 meter ekstra opp til Stallkroa. Dette løpet vant Cicero II lett foran I Do Run til 1.14 i vinnerodds. John B Terry i den siste sesongen som champion og fem strake titler.

Dette året var også året da trippelspillet kom til Øvrevoll. Gjennom sesongen var det ett løp med trippel på menyen. Slik var det i andre halvdel av 60-tallet, men fra 1970 ble det trippel for fullt. Startboksene gjorde også sitt inntog. Det hadde vært flaggstart, men nå måtte man søke om tillatelse til å stå utenfor startboksen.

 

1966

I 1958 vant Flying Friendship Norsk Derby. Siden hadde det vært bare svensk og dansk. Det var tydelig at publikum på Derbydagen var klar for en norsk seier igjen. Reidar "Raggen" Johansen trente Flying Friendship, og nå hadde han Neckman .til start. Jan Erik "Schumann" Hansen satt på outsideren, og inn på oppløpet gjorde han vinstdraget. Neckman fikk en stor ledelse og lot seg ikke innhente. Jubelen var enorm, til tross for at svært få hadde spilt på ham. Men gleden over en etterlengtet seier var utvilsomt stor.

Vinneroddsen ble 25.31, og eier Arild Nyquist kunne glede seg over 50 000 for Derbyseieren. Men han kunne også feire over å ha tatt kassa på V5. Med Neckman som banker tok han hele potten, og for første gang ble det utbetalt over 100 000 (105 122) for et spill på Øvrevoll. For Reidar Johansen ble det en stor dag. I tillegg til Neckman ble det seier til Flying Venus i Vat 69 Steeplechase og med Tiger og Arne Wikstrøm i et sterkt stayerløp.

Osiris vant Oslo Cup året før, og i 1966 gjentok han bragden. Samme eier, trener og jockey, meget populært blant publikum. Stratos hadde vunnet Oslo Cup to ganger, men Osiris først med to strake. 

Griffinhester ble et mye brukt uttrykk på 60-tallet på Øvrevoll. Det var ofte slik at Jockeyklubben kjøpte opp hester fra England og solgte dem for en ikke alt for dyr sum. I 1966 kom det en gruppe som ikke bare var deltakere, men veldig gode. her er navnet på noen av de beste: Mr James, Patient Boy, King Cavalier, Border Nightingale, Valma, Sister Deb, Fashion Trade, Wee Angus, Spica Boy, Jerome, Parmorin og Lucky Chance. De to først nevnte vant begge Oslo Cup, og den nevnte gruppen vant en rekke storløp. 

 

1967

Ole Svartshoel ble trenerchampion i 1932 i den første sesongen på Øvrevoll. Før vi kom så langt som til Oslo Cup det året, døde Svartshoel, og John Moore ble overlatt treneransvaret for blant annet Cicero II. Denne flotte hesten hadde vært en topphest hele tiden, og nå var han blitt seks år. Da kom høydepunktet med en to lengders seier i Oslo Cup, ridd av den engelske toppjockeyen Bruce Raymond. Vinneroddsen ble skrevet til 15.94.

Samme dag gikk Vat 69 Steeplechase av stabelen. Den fremragende hinderhesten Free as Air var blitt 11 år, men det hindret ham ikke å vinne løpet. Stjernen på Ruth Hegards stall var den beste i den første puljen av griffinhester som kom til Øvrevoll.

Antall hester i ett og samme løp ble satt med bred margin i Norsk Derby. Hele 23 hester kom til start, og Majano med Gilbert Pezeril som makker gikk til topps. Han hadde for øvrig blitt nummer 18 i Derby på Jägersro den gang det også var gress på den banen (siste gress-Derby i Malmø var i 1979). På Øvrevoll ble Paul Kuhn og Mr Acker Bilk den første som kunne bokføre en 22.plass. Ilmari Erko mistet rytteren og kun 22 fullførte.

Den strålende sprinteren Prior var kanskje Arnfinn Lunds første stjerne. I september slo han de eldre sprinterne i de raskeste hestenes viktigste oppgjør. Tidligere på sesongen hadde han vært først i mål i 2000 Guineas. Men John B Terry veide inn med 2.5 kilo for lite, og Prior ble dermed disket. Det var første og siste gang Arnfinn mistet en seier på grunn av undervekt. Men han måtte to år på en seier i en klassiker.

 

1968

Hester med James i navnet var sentrale i 1968. Den klart beste treåringen bar navnet St James's. Mr James var i eliten blant de eldre, og for den norske jockeyen Arne Wikstrøm ble det to minneverdige uker i slutten av august og begynnelsen av september. St James's kom fra seier i 2000 Guineas syv lengder foran gode Samedi, men både Poker og Moseprinsen så sterke ut. Dessuten kom Lester Piggott for å ri Rolling Stone. St James's var imidlertid klart best da det gjaldt som mest, en ny gevinst for "Raggen" Johansen som trener. Etter mange år med svenske og danske seire i Derby ble det nå 13 norske seire på rad i kjølvannet av St James's.

En uke senere var Mr James på topp. Han tilhørte griffinpuljen som kom i 1966 og forbedret seg stadig. I Oslo Cup vant han sikkert. Herluf Hansen, onkel til Annike Bye Hansen, fikk en stor seier, og Wikstrøm sikret en strålende dobbel.

I et rammeløp på Derbydagen ble både undertegnede og de fleste andre stumme av beundring. Spica Boy hadde tatt to femteplasser uten å imponere. Da satte Piggott seg opp, og uten å røre en finger vant Spica Boy svært lett. Imponerte gjorde også Gallic, sprinteren som var Øvrevolls høyest rangerte hest. Prior og Parole Board var nærmest, men klart slått.

Arnfinn Lund tok sitt første av 12 championater (det siste i 1998), mens Sam Dudley ble mestseirende jockey for første av totalt tre ganger.

1969

Det mest omskrevne Derbyløpet i Øvrevollshistorie kom utvilsomt i 1969. 29. august året før giftet kronprins Harald seg med sin Sonja Haraldsen, og gaven fra Norsk Jockeyklub var to fullblods galopphester. Klipdas var bare middels god, men Lord Lark viste tidlig fine takter. På den store dagen i august 1969 hadde Birger Andersen satt i stand Lord Lark på beste vis, og etter en strid med Polar Sea ble det en bejublet seier med Brian Taylor som jockey. Dessverre kunne ikke kronprinsparet være til stede, men de møtte opp to uker senere. Da ble Lord Lark nummer fem i Oslo Cup.

Apropos Oslo Cup, det løpet ble en meget fortjent seier til Patient. Boy. På en drøy måned tok han en seier i et handicap over 1600 meter, fulgte opp med en gevinst i et hekkeløp, før det til slutt ble seier i Oslo Cup. Året før hadde Annike Bye Hansens onkel Herluf vunnet Oslo Cup, nå var det pappa Ingvard som sto for bragden. Kalahari ble toer, og duo-oddsen ble pene 702.80.

To toåringer dominerte debutsesongen totalt. Mexico Bay og Flying Elope ble de to første ved en rekke anledninger. Kriteriet vant Mexico Bay med hode, mens Flying Elope fikk revansj i stayerprøven med en differanse på en snau lengde. Tredjehestene kunne være nærmere ti lengder slått av den flotte duoen.

Et nytt klassiskløp så også dagens lys. Tidenes første 1000 Guineas for de treårige hoppene ble avholdt. Vinner ble Carnaby Street, Arnfinn Lunds første klassiske vinner.

1970

Vi starter med det første Grand National. Man måtte ikke lengre reise til Aintree for å få stemningen, selv om det ikke helt var på nivå med originalen fra England. Men det var faktisk stor interesse rundt løpet, også ute i Europa. Overraskende vinner ble Sorrento til drøyt 22 ganger pengene. David Nicholson red, mens Åge Paus var trener.

Et løp som undertegnede aldri kommer til å glemme, var Oslo Cup. Treårige Flying Elope kom fra andreplass i Derby: ut på oppløpet kom han sammen med Drumrunie. Brian Taylor og Willie Carson red hode-hode hele oppløpet ned, mens avstanden til de øvrige bare økte. Stor var jubelen da Brian Taylor og Flying Elope holdt unna med et kort hode. Til tredjehesten var det syv lengder, og vi var blitt vitne til jockeykunst av høyeste klasse

Derby ble spennende med seier til Happy Hunter. Trener var Herluf Hansen med tilhold ved Hokksund. Niesen Annike Bye Hansen ble i sommer familiens andre Derbyvinner, da Hard One to Please skrelte i Derby på Jägersro. Happy Hunter vant senere på høsten også St leger.

Cathrine Erichsen og Yvonne Durant er med bred margin de mestseirende kvinnelige trenerne og jockeyene på Øvrevoll. De kom begge til verden i 1970.

For første gang ble det notert over 100 i vinnerodds på Øvrevoll. 19. september betalte han 111.16 tilbake til de få spillerne som satset på ham.

1971

Vi starter med en litt spesiell opplevelse. 8. juli sto Saab Steeplechase på programmet. Hillgrove ble ansett for å være en sikker vinner. Trenerne av de øvrige hestene tenkte da at de kunne stryke dem slik at løpet ble annullert. Men arrangørene bestemte at løpet skulle avholdes. Hillgrove ble tilkjent seieren etter å ha cantret fra paddocken og opp til mål. Neppe har noe løp på Øvrevoll blitt vunnet på enklere vis. Øivind Kjelstrup hadde en lett oppgave sammen med Hillgrove.

Som i 1967 kom det 23 hester til start i Norsk Derby, en rekord som nok blir stående. Wolfsbane var favoritt og tok en overlegen seier foran norskfødte Markør. Eddie Hide satt på ryggen, og Reidar "Raggen" Johansen tok den fjerde og siste trenerseier i Norsk Derby. Som i 1967 kom kun 22 hester til mål, og Toe Dancer tok den lite attraktive 22. plassen.

De første årene på 70-tallet var trener Jacob Fretheim sin glansperiode. I 1971, -72 og 73 tok han hjem Oslo Cup med Gunsmoke (to ganger)  og Grip til stallen på Skoger utenfor Drammen. Sønnen Jacob tok tre strake amatørtitler i den perioden, og han overtok som trener da faren døde i 1986. Tross alle triumfer nevnt ovenfor, var det likevel hinderstjernen Brother Tuck vi husker aller best. Han kunne ligge ti lengder bak lederen over siste hekk, men hans spurt klarte ingen å stå i mot.

Ellers var 1971 året hvor Niels Petersen ble født. 

1972

Dette året er det 50 år siden vi opplevde på Øvrevoll. Et begivenhetsrikt år, hvor det samtidig var 40-års jubileum siden åpningen. Jubileumsdagen ble minnerik. I hovedløpet vant Askalan, som de fleste trodde var en ren sprinter, en sterk vinner. Hele 21 hester kom til start, og trippelen ble Askalan - Strozzi - Maple Leaf. Vinnerodds 19.97 på  Askalan, mens de to øvrige sto i 87 og 56 ganger pengene. Ikke så rart at ingen klarte den trippelen.

En annen spesiell episode skjedde samme dag. Come On Boy vant Mobil Gold Cup som den topphesten han var, men det var noe annet som vekket oppmerksomhet. Ken Stott hadde dagen før vunnet Derby på Jägersro med Moonbeam. I Gullpokalen red han Pernod, hvor han red finish en runde før mål! Han jublet for seier, mens de andre forsvant ut på den siste runden. Da fadesen ble oppdaget, var de andre over alle hauger.

Derbyvinner ble den flotte hoppa Abaris. Det var Jacob Hveding-Fretheims første Derbyseier av totalt to (vant også med Tuloch to år senere). Da Abaris gikk til topps, var det 21 år siden en hoppe forrige gang vant Norsk Derby. Det var den også svært gode hoppa Cecilie som seiret i 1951  Favoritt i Derby var Irish Eyes, som kom ubeseiret frem til den store dagen. Men en liten skade og litt lang distanse satte en stopper for seiersraden. 

I den tredje utgaven av Grand National ble det norsk trenerseier ved Hillgrove. Trener var Nils Erik Fuglseth, og jubelen var stor. Blant toåringene imponerte The Grey Monk voldsomt. Men skader året etter satte en stopper for karrieren.

Dette var også året hvor Wido Neuroth fikk sin profesjonelle trenerlisens. En stor karriere var i gang.

1973

Arnfinn Lund er treneren med desidert flest seire på Øvrevoll. 1686 vinnere sluttet han på, og Wido Neuroth er mer enn 500 seire bak. I 1973 tok Arnfinn sin første Derbyseier med Starry Ho. Han var en meget god toåring året før. Rependous sørget for en dobbel til stallen, og eierpsevdonymet Stall Beauty passet godt til navnet.

De første årene var det vanlig at de norskoppdrettede hestene tok seg av de klassiske løpene. Men da Over and Out vant 2000 Guineas i 1973, var det høyst uvanlig. Pål Heidangs stjerne tok med seieren i Guineas sin tredje strake, nese foran Rependous. Hans Holt trente vinneren, som ga drøyt 14 ganger pengene tilbake.

Tidlig på 70-tallet ble det også populært med polske galopphester på Øvrevoll. Særlig i lange flatløp og hinderløp var de enormt dyktige, og vi kommer til å komme innom flere av dem i de nærmeste årene. Den første stjernen var Rodan hos Terje Dahl, som vant Champion Hurdle i 1973 og -74. 

Eric L Warren er kanskje ikke så kjent for nye entusiaster. Men den trioen han trente i 1973 var unik. Samedi, Heavenly Boss og Irish Eyes var alle helt i toppen. Heavenly Boss satte banerekord både på 1200 og 1400 meter, to distanser som gjerne var i programmet hver eneste løpsdag. 

Direktør Thomas Gjelsås husker nok ikke så mye av sesongen 1973. Han kom til verden litt ut på høsten, og dermed må han vente til neste år for å feire jubileum.

 

1974

Det skjedde mye på Øvrevoll dette året. Vi starter med et par toåringer, som viste seg frem på beste vis. Royal Conductor debuterte på Derbydagen med å vinne et godt toårsløp med ni lengder. I dette løpet debuterte også Misty, som ble sist. Royal Conductor fortsatte senere på høsten til kriteriet, hvor han slo den meget gode stallkameraten Colombian Friend med 15 lengder! Ikke lenge etterpå debuterte Noble Dancer med en sikker seier på drøyt tre lengder. Royal Conductor ble trent av Arnfinn Lund, mens Terje Dahl var mannen bak Noble Dancer. Les mer i 1975 om de to kjempene, samt Misty, som også meldte seg på.

Derby sto mellom Tuloch og Charter Day. Førstnevnte vant og tok Jacob Fretheims andre og siste Derbyseier. Irvine hos Arnfinn Lund vant Oslo Cup på ett av de tyngste underlagene Øvrevoll har tilbudt de firbente. Men det skjedde også mye annet uten at det nødvendigvis går under kategorien topp sport. 24. juni vant Quick Suit et løp foran Janbos og Eli Yale. Den kan du se i "Olsenbanden møter Kongen og Knekten", en kostelig episode med Janos Tandari involvert. Stor stemning og mye folk på tribunen var det også 8. juli. da var "halve Bjerke" på plass for å se trenermatchen mellom Bjerke og Øvrevoll. Per Henriksen (fortsatt aktiv), Brede Killingmo, Frank Martinsen og Tor Wollebæk. representerte travfolket, men kunne ikke forhindre firedobbelt til galoppen. Reidar "Raggen" Johansen vant, foran Jacob Hveding-Fretheim, Arnfinn Lund og Herluf Hansen, og vinnerhesten var den gode sprinteren Box Lunch. Det ble arrangert flere slike oppgjør, og de var alltid velig populære. 

En hest som ikke var nær ved å vinne Derby, var Fly Fast. Hun løp bare fort i 1000 meter. Så sakket hun bakover og endte sist. Men på ryggen satt Ruth Hegard, og det var den første kvinnen til start i et Derbyløp. En annen kvinnelig rytter, Wenche Buttedahl Allen, fikk også berømmelse. Hun ble den andre kvinnelige amatørrytteren som ble champion etter at Ewy Lindrup klarte det samme i1955. 

Niårige Samedi hadde vært en av banens beste milere i en rekke sesonger. Som niåring var han kanskje bedre enn noensinne, og aller best da han  vant Skandinavisk Grand Prix på Klampenborg. I et referat (ikke skrevet av undertegnede) leser vi at "Samedi fikk konkurrentene til å se ut som bryggerigamper" Tar vi med at 1974 ble åpnet for vallaker, at Sidium hadde en super sesong med syv seire og fem andreplasser og at Øvrevolls sportsjef Liv Kristiansen så dagens lys, har vi gitt et ganske omfattende bilde av dette året.  

 

1975

Det er umulig å omtale dette året uten å vektlegge sesongens treåringer. Det dreide seg først om Noble Dancer, Royal Conductor og Misty. Også Colombian Friend leverte løp av klasse. Det ble snakket om disse kanonene også utenom den delen av publikum som kunne kalle seg stamgjester. 

Det første møtet fant sted mellom Colombian Friend og Noble Dancer i mai. Colombian Friend slo Noble Dancer med tre kilo mindre på ryggen, senere viste Colombian Friend form på Täby og Klampenborg med to sterke seire der.

Misty var sist i debuten som toåring, tapte alt fra start i årsdebuten. og tross et par enkle seire ble hun ikke omtalt som en topphest. Litt hjalp det at hun seiret i 1000 Guineas, men kunne hun slå hingstene? Folk tvilte.

Mange vil mene at 2000 Guineas var årets løp. Duellen mellom Royal Conductor og Noble Dancer skulle alle se. Trenerne Arnfinn Lund og Terje Dahl la ikke skjul på at de hadde knalltro på sitt håp, og det ble bekreftet at det var inngått et friskt veddemål mellom de to. Løpet ble minneverdig, og Royal Conductor klarte å vinne med en halv lengde. Så å si alle som så løpet for snart 50 år siden, mener at dette er tidenes Guineas på Øvrevoll.

Før Derby skjedde det kjedelige at Royal Conductor ble skadet. Han kom til start i Derby, men sammen med stallkameraten Colombian Friend var de ute av bildet. De endte på 12. og 14. plass i selve Derby. Misty, som opprinnelig ikke var meldt i Derby, ble strøket i Peugeot Pokalløp og etteranmeldt til Derby. Det viste seg å være et godt valg, for på den store dagen spurtet den flotte hoppa forbi Noble Dancer og de andre konkurrentene. Raymond O Durant og Ken Stott hadde sin store dag, og Misty fulgte opp med en lett seier i Oaks senere på høsten.

Noble Dancer kom også tilbake for fullt. Han tok en suveren seier i Oslo Cup og avsluttet sesongen med en åtte lengders seier i St Leger. Vi må også ta med en artig historie med Noble Dancer involvert. I Pilot Fineliner i forkant av Derby var vår stjerne storfavoritt og banker i V5. Undertegnede husker godt da banespeaker leste opp oddsene. "Og vinner var Noble Dancer, og vinneroddsen ble 16.98!" Den klart minst spilte hesten i feltet, og ingen skjønte noen verdens ting. Gunnar Schelderup, som var høyst delaktig i Noble Dancer, fikk engelske bookmakere til å spille ham til baneoddsen. Schelderup lastet inn på de øvrige hestene på banen, og en mye større sum på Noble Dancer i England. Noe av dem samme taktikken ble brukt i Derby, men da vant jo ikke Noble Dancer! 

Polske hester kom for fullt til Øvrevoll på 70-tallet. Særlig i de lange flatløpene og ikke minst over hinder var de dominerende. I Grand National var det fem hester som var født i Polen, og det endte med femdobbelt polsk. Bilard, i trening hos Dennis Holmberg, vant foran Bytow og Rodan, og de fortsatte å dominere i flere år. Holmberg ble senere omtalt som den store Grand National-kongen, og han kommer vi tilbake til. flere ganger.

Jockeystriden mellom Janos Tandari var knallhard. Før siste løpsdag ledet Tandari med en seier og flere andreplasser. Men Buick tok to kjappe seire og ledet foran årets siste løp. Der vant Black Joe med Tandari på ryggen, og han tok tittelen med flere andreplasser enn Buick. Glade var også travtrenerne, som i trenerkampen fikk revansj fra året før. Tore H Larsen vant med Le Vardon foran Frank Martinsen, en populær triumf.

1976

I 1976 kan vi faktisk starte med Grand National. Av en eller grunn hadde man på Øvrevoll vedtatt at løpet skulle avholdes allerede 27. mai. Det ble ingen suksess. Fire hester kom til start, to ble borte underveis, og Bytow vant foran Rasa Ray. Ikke overraskende var løpet tilbake på høsten igjen neste år.

Årets treåring het uten tvil Trainer's Seat. Man snakket om Triple Crown også i banens yngre dager, men to av de tre løpene var til å begynne kun åpent for norskfødte. Velkjente Askepot II hadde klart det i 1948, men ingen hadde fikset trippelen etter at navnene 2000 Guineas og St Leger ble innført i 1960. Trainer's Seat vant et par løp på våren uten at det fortalte så mye, men i Guineas var han mer enn god nok. Både Derby Trial og selve Derby ble hjemført med stil, i Derby var Gun Packer og Silent Flood de nærmeste Likevel var det bare så vidt det ble en Triple Crown. Mayday March kjempet som en løve i St Leger, og i mål skilte det bare en liten nesetipp. Deretter var det 15 lengder ned til tredjehesten. Inkludert Triple Crown har fem hester sikret seg Triple Crown på Øvrevoll i noenlunde moderne tid.

Seks seire og en annenplass ble det på Trainer's Seat. Stallkameraten hos Terje Dahl, Noble Dancer, vant de tre siste startene han gikk på Øvrevoll. Etter to handicap-seire hvor han ga meget gode Tarmino syv kilo, møttes fireårige Noble Dancer og treårige Trainer's Seat i Oslo Cup. Noble Dancer vant med en sikker lengde, men honnør til begge. Så tok sistnevnte turen til Paris og Prix de l'Arc de Triomphe. Etter et uheldig løp tok han en strålende fjerdeplass, og alle skjønte at vi hadde en storstjerne. Senere gikk karrieren til USA, hvor han i 1978 ble kåret til landets beste hest på gress.

King of Troy var en utrolig sprinter, som blomstret i 1976. Særlig på rask bane var han uslåelig, og det var kun Noble Dancer som var høyere på general-handicapen. "Tidenes beste sprinter i Skandinavia" ble det skrevet, hvor han blant annet ga lynraske Spanish Prince 13 kilo. De to beste toåringene var uten tvil Greek Song og Run to Reason. Førstnevnte gikk ubeseiret gjennom sesongen inkludert kriteriet og stayerprøven, mens Run to Reason vant sine tre løp før han møtte Greek Song.

Vi tar også med at Mexico Bay nå var blitt ni år. Han var først i mål hele fire ganger, men fikk bare beholde to av seirene. En disk på Derbydagen og en nedflytting til annenplass måtte han godta, men han fikk vist at han fortsatt var i full form.

1977

Brave Tudor og Mintage var to hester eid av Skogan Stutteri i sine velkjente gule og sorte farger. Arnfinn Lund trente stallens hester i en årrekke med stor fremgang. I 1977 utmerket den nevnte duoen seg med å løpe som aller best da det gjaldt som mest. Ingen av de to startet på Øvrevoll i 1976, men forventningene var høye. Brave Tudor startet flere ganger uten suksess, men tok tre seire. Det var uten tvil de to største løpene han startet i på Øvrevoll samt Stockholm Cup. Den første seieren kom i Jubileumsløpet (45 år), og deretter fulgte han opp i Oslo Cup og Stockholm Cup. Seieren i Jubileumsløpet var sterk, og blant annet var Derbyvinnerne fra 75 og -76. Misty og Trainers Seat, i det slagne felt. Derfor ga Brave Tudor etter et par litt svake løp nesten 22 ganger pengene. Trainers Seat  startet kun tre ganger på Øvrevoll i løpet av sesongen, men vant Scandinavian Open på Klampenborg mot tysk og engelsk motstand. Der var førstepremien hele 150 000 danske kroner.

Tilbake til Mintage. Han sto oppstallet på Rotnes i Nittedal, og rapportene var overbevisende. Hvem skulle bli toer etter Mintage i Derby, tenkte de fleste. Men da sesongen startet, var han ikke kurant. I stedet sto Greek Song og Hey Ride frem som de to toppene. Greek Song vant fire løp som toåring og fire løp som treåring før Derby. Han startet i Norsk Derby som ubeseiret, blant annet etter sikker seier i 2000 Guineas. Red Seed var likevel den treåringen som imponerte aller mest. - Det er kun Noble Dancer som har vært bedre på Øvrevoll gjennom tidene  ble det skrevet.. Han knuste topp eldre hester og endte opp med syv sterke seire. 

Vel, vel. Fremme ved Derbydagen var Red Seed favoritt foran Greek Song, som kunne gi Wido Neuroth hans første Derbyseier. Men Arnfinn Lund hadde fått orden på Mintage, og han vant foran stallkameraten Lone Chance. Walter Buick tok den første av tre Derbyseire. Odds på 1. og 2. hest (senere kalt duo) ble drøyt 88. Greek Song brøt dessverre ned i siste sving og startet ikke mer. 

Gunnar Nordling tok sitt første championat som jockey. Janos Tandari truet med en trippel på finaledagen, men Nordling holdt unna 44-43. Arnfinn Lund var best blant trenerne, men fra 1978 var det Terje Dahl-show med syv strake. 

De to høyest rangerte toåringene var Near the Mark og Really Rosie. Sistnevnte vant alle de fire løpene hun startet i, inkludert kriteriet. Men Near the Mark ble rangert en kilo høyere etter en suveren seier i toåringenes stayerprøve.

Over hinder var Demonio den beste foran en rekke polakker. Men i Grand National ble svenskfødte James Gibbons sterkest. Vi tar også med Osago, som var helt avhengig av søkktung bane. På rask sommerbane fungerte han ikke, men i Doncaster Handicap sent på høsten vant han med 15 lengder.

Før vi forlater 1977 må vi ta med en spesiell løpsdag spillemessig. Lørdag 17. september vant først Green Life foran Mexico Bay hvor ingen klarte riktig 1. og 2 hest og trippelen ga kassa. I løpet etter vant Illos foran Inachos og Kivitsa. Her var det ingen med verken 1. og 2. hest eller trippel. Ikke så rart når de eventuelle oddsene var 38.97, 21.95 og 77.90!  Litt senere på dagen gikk Flying Rag til topps til odds 79.25.  

 

1978

His Lordship vant Derby i 1978. Han fulgte i sporene til Mintage fra året før. Startet åtte ganger, men var først i mål kun en gang. Best når det gjelder nok en gang. Trener var Arnfinn Lund og eier Skogan Stutteri, altså likt med Mintage. Men nå var det Chris Cordrey som satt på ryggen og tok sin første Derbyseier. Det var ellers andre treåringer som dominerte sesongen. Really Rosie var god som toåring, og hun fulgte opp med seier både i 1000 Guineas og 2000 Guineas. Tidligere gikk løpene med rundt en måneds mellomrom, og da kunne en god hoppe vinne begge løpene. 

De to treåringene som ble rangert høyest var Sicalu og Boobe Grand. Førstnevnte var toer i Derby, men imponerte enda mer med sterke seire mot eldre hester. Boobe Grand utviklet seg til en ren sprinter. Han var i toppen i mange sprintløp og aller best med en stor seier på den svenske Derbydagen. På den tiden var det gress som var underlaget i Malmø. Vi må også ta med Coulstry. Han avsluttet sesongen med fire strake seire, inkludert St Leger.

De to beste toåringene var begge i Wido Neuroths trening. Opatia endte opp som ubeseiret på fire starter, inkludert kriteriet og vandrepokalen. Vilio vant stayerprøven og slo alle utenom nettopp Opatia.

Andre stikkord: Den temperamentsfulle hoppa Laminia vant Peugeot Pokalløp, det beste hoppeløpet. Storsprinteren King of Troy var overlegen i Andresens Bank Pokalløp, men ble svært syk på vei til å møte de beste sprinterne i Paris. Lane Court fikk tittelen som Skandinavias beste eldre hest, og Federation. Ja, hva med Federation? Som 12-åring startet han 23 ganger og tok to seire. Som 11-åring i 1977 startet han også 23 ganger, da med en seier. 46 starter på to år i en slik alder med reise tur-retur Larvik hos Knut V Rimstad er verdt et par linjer.

Terje Dahl tok trenerchampionatet foran Arnfinn Lund. Begge vant to løp på finaledagen, og det skilte mindre enn 4000 i Terjes favør. Han ble også champion over hinder, men der dukket det opp et spennende navn. Scarlett Bather ble toer med like mange seire, men færre annenplasser enn Dahl. Dette var den første kvinnelige hinderstjernen på Øvrevoll.

 

1979

I 1979 starter vi faktisk på Jägersro i Malmø. Der vant St Remi Derby, og det var første gang en norskfødt hest klarte å vinne et Svensk Derby. Løpet hadde blitt avholdt siden 1918, og det var altså Arnfinn Lund som fikk gleden av å se sin flotte galoppør gå til topps. Undertegnede hadde gleden av å være til stede da seieren ble feiret på restaurant Golden Days, og den festen glemmes ikke.

For siste gang i dette tiåret skal vi skrive noen linjer om Terje Dahl og Arnfinn Lund. Begge tok fem championater, og i ni av de ti årene ble den andre nummer to når han ikke vant. Arnfinn hadde 40 hester som vant ett eller flere hovedløp, Terje hadde 38. Disse hestene vant totalt over 200 hovedløp, og det er mer enn 20 i snitt per år. 

Den flotte sesongen i 78 hadde selvsagt gjort oss spente på hva Opatia kunne utrette Nå var hun blitt tre år, og gjennom våren var hun klar favoritt til å vinne Derby. Et lite skudd for baugen fikk vi da hun tapte i 1000 Guineas mot Just Married. Men i 2000 Guineas var Opatia tilbake. Både Just Married og hingstene ble satt kraftig på plass, og seiersmarginen var drøyt seks lengder. Beldale Rep ble riktignok strøket, og han var således en "dark horse" før Derby.

Før vi kommer til Derby, må vi ta med løpet som alle snakket om i 1979. I Hesteeierforeningens løp for hopper gikk treårige Opatia med toppvekten 64 kilo, og hun feide all motstand av banen. Vi siterer årsrapporten: Et løp vi ikke har sett maken til på Øvrevoll noen gang. Ved 400-metersmerket sa hun takk for følget og vant med nesten seks lengder. Selv toppene i Europa skulle fått noe å bestille denne dagen

I Norsk Derby støtte Opatia på Beldale Rep. Det var under to uker siden det ovenfor nevnte løpet, banen var tung, og Opatia hadde aldri startet på lenger distanse enn 1800 meter. Likevel var det overraskende at Beldale Rep gikk i fra til en ganske lett seier foran Opatia. Terje Dahl trente vinneren, og Derbykongen Gunnar Nordling tok sin første av totalt åtte Derbyseire på Øvrevoll. Wido Neuroth trente Opatia, som etter Derby dro over Atlanteren til USA.

Den beste toåringen var Sister Sala. Hun var etter Double-U-Jay - Rye Haven. Altså var hun en helsøster til Opatia og nesten like god. Tre starter på tre forsøk ble fasiten, inkludert kriteriet.

Litt hinder må vi også ta med oss. Polske Jenisej ble beskrevet som den beste steepleren som hadde gått på Øvrevoll. Til å begynne hoppet skimmelen litt skjødesløst, men i Grand National dette året fikk vi se en oppvisning av de sjeldne. Han dro av gårde i front, og avstanden til de øvrige ble enorm. På tung satte han en solid banerekord, med Prince Oliver 14 lengder bak Ned til tredjehesten var det rundt 40 lengder! Dette var trolig den beste av alle hinderhestene til Dennis Holmberg.

Og helt til slutt før vi går inn i et nytt tiår: Stabile Floridor hadde en spesiell statistikk. Syv ganger på rad ble han nummer tre, og dermed ble han trippelspillernes venn.

1980

Sesongen 1980 startet langt tidligere enn noen av de andre sesongene på Øvrevoll har gjort. På den siste løpsdagen i 1979 var det kommet et lag med nysnø, men det fungerte bra å avholde løpene. I etterkant dukket ideen opp om å avholde løp på snø i februar. Lørdagene, 2. 9. 16. og 23 februar ble løpene ridd litt ut på ettermiddagen. Avviklingen gikk greit for seg, og det var flott å se på når snøføyken sto rundt hestene. Gunnar Nordling, Paul Hamblett og Sam Dudley vant seks løp hver, 18 av de totalt 24 løpene som ble avholdt. Men spillet var ganske beskjedent, så det ble med dette forsøket.

Blant treåringene var det for en stor del Terje Dahls hester som dominerte årgangen. Best var uten tvil Rheinsteel, som ikke hadde startet som toåring. Etter et par forsiktige tredjeplasser kom det tre strake seire. Best var han i 2000 Guineas med en lett gevinst på 3.5 lengder foran Grau du Roi, også fra Dahl-stallen. Derby Trial trodde man skulle bli en ren formalitet, men etter et overpacet løp tapte Rheinsteel for Time to Dream. Sistnevnte ga 30.42 i vinnerodds, og bildet før Derby ble mer uklart. Men på den store dagen var det kun Rheinsteel det dreide seg om. Åtte lengder vant han med, og Gunnar Nordling tok sin andre strake Derbyseier. Terje Dahls kvartett Rheinsteel-Grau du Roi-Royal Whip- Time to Dream ble nummer 1-2-4-5. Kun Fretheims Fire Power skilte seg inn som treer.

Grau du Roi fortsatte til Oslo Cup og St Leger, hvor det ble andreplasser bak Lane Court og Royal Whip. Dermed ble han toer i alle de tre klassiske løpene, og det har ingen andre kopiert.

De beste toåringene i 1980 startet ikke så tett på Øvrevoll. Dalby Mustang kom fra fire strake seire i Sverige til kriteriet. Han kunne reise hjem igjen til Sverige som ubeseiret etter en sikker seier over Amber Melody. Kun en start ble det også på Tudor Regent. Han kom med fly fra England til Stayerprøven, en fin debut til seier

Amber Melody er nevnt og fortjener mer omtale. For tredje året på rad kunne Wido Neuroth og Stall Bjørg (familien Vikskjold) glede seg over en flott toåring. Opatia og Sister Sala var de to foregående, og Amber Melody gjorde ikke skam på de øvrige. Han tok to fine seire og ble altså toer i kriteriet.

Sardo var den beste hekkeløperen, mens Gianicolo ble satt øverst som steepler. Sardo startet beskjedent med å gå "på trynet" første gang, deretter to femteplasser. Men på høsten var han helt rå, og aller best i Stratford-On-Avon hekkeløp. Der holdt han unna for gode Czart, som hadde 12 kilo mindre å bære på. Morten Reinert satt på Sardo, mens Tom Luhnenschloss fikk oppgaven på Gianicolo i Grand National. Det løste han på beste vis, en dag som Tom nok vil huske resten av livet. Raymond O Durant trente Sardo, mens det som vanlig var Dennis Holmberg som hadde Gianicolo i sin varetekt. Morten og Tom tok for øvrig hele ti og åtte seire over hinder i 1980, sterk kost. 

En hest som ikke var helt oppe i eliten, var treårige Weybourne. På ni starter ble det fire seire og fem andreplasser, og åtte av løpene var handicapløp. Å følge så godt med oppover i klassene, synes vi var verdt litt plass fra den første sesongen i et nytt tiår.

 

1981

I 1981 ble det enkelt å kåre årets hest på Øvrevoll. Navnet var Dalby Jaguar. I tillegg til at Janos Tandari red hesten i løp, var han nå også blitt trener. 

Dalby Jaguar klarte noe som ingen andre har lykkes med verken før eller siden Fem hester har klart å sikre seg Triple Crown i den perioden løpene har båret navnene 2000 Guineas, Derby og St Leger. Men i tillegg vant Dalby Jaguar Oslo Cup som treåring, og Triple Crown og Oslo Cup samme år er han alene om. 

Det startet riktignok med et nederlag mot Sappeur i Pilot Fineliner, men da bar Dalby Jaguar fire kilo mer på ryggen. i Guineas van det liten tvil. Da vant Dalby Jaguar med fem lengder foran Dalby Mustang, og det var klart for Oslo Cup. For første gang gikk løpet midt på sommeren, men treårige Dalby Jaguar var klar. Kun gode Fabulous Prince kunne følge, men i mål var treåringen en drøy lengde foran.

Så var Derbydagen et faktum, og selvsagt var det klart hvem som var favoritt. Men nå var Sappeur tilbake etter et par svake løp (sore shins). Kun nese skilte de to, og drømmen om Triple Crown var nær ved å ryke. I St Leger ble det lettere, og Dalby Jaguar hadde lagt en strålende sesong bak seg. 

Før vi forlater treåringene, må vi få med at 1981 var året hvor Skandinavisk mesterskap hadde sin inntreden. Chinatown kom fra to Derbyseire og tok seg av treåringenes oppgjør etter strid med gode The Tinker. For toåringene var det Dora Jelm som var først ute, i trening hos Wido Neuroth. I dette løpet var gode Lea klart først i mål, men hun ble disket. Ellers hadde toårsløpene to gode vinnere. Assembler vant kriteriet i sin eneste start på Øvrevoll, mens Regent Fire tok Stayerprøven på imponerende vis. Fikk ødelagt løpet i kriteriet da salen skle, men nå kom revansjen for Neuroth/Nordling.

Mens 70-tallet ble totalt dominert av norsktrente hester, var det ikke slik tiåret senere. Samtlige Derbyvinnere fra 1970-79 var norsktrente, nå fikk vi fem vinnere trent i Sverige og en i Danmark. Bra for interessen fra våre naboland, hvor også vår nye jockeychampion holdt til. Lars Kelp oppnådde 34 seire, de fleste for Terje Dahl, som toppet klart blant trenerne. Dette ble den eneste tittelen for Lars, mens Terje endte med 11 trenerchampionater.

Nå er det på høy tid å ta for oss to hinderstjerner. Jurgo vant et stort steeplechase i Hamburg med nese etter et mektig ritt av Peter Scudamore. På Øvrevoll var han helt på topp i Grand National. Det endte i en suveren seier mange lengder foran Onesti. De to beste var selvsagt fra Polen, og like selvsagt var Dennis Holmberg trener. Tom Luhnenschloss forvaltet hestens sjanser på beste vis til andre strake seier i vårt største hinderløp. Han ble også hinderchampion med ni seire.

Da er vi fremme ved Time to Dream. Ble rangert 13 kilo over nærmeste utfordrer på hekk, det er utklassing. Han vant alle hekkeløpene han stilte opp i på Øvrevoll, og med unntak av Sommerhekken var han alene på fotoet. Terje Dahl sto for treningen, og Colin Gauntlett, Bjørn Tore Olsen, Peter Scudamore og AndyTurnell hadde gleden av å ri ham i løp. 

Helt til slutt: På den flotte Derbydagen fikk vi oppleve to vinnere som var blant de aller sterkeste prestasjonene på hele året. Steepleren Christof (Dahl/Scudamøre) slo knock out på de øvrige i feltet. Ned til gode Gianicolo var det 16 lengder. Helt rå var også den svenske sprinteren Modern Pleasure. Han vant sprintløpet over 1000 meter med syv lengder! Det er voldsomt mye på en så kort distanse. Brødrene Olle og Johan Stenstrøm sto bak den raske vinneren.

 

1982

Enkel hoderegning fortalte at Øvrevoll i 1982 fylte 50 år. Ivrige sjeler med Arve Kjelberg i spissen produserte et flott hefte som ga et meget godt bilde av mange sider ved virksomheten på Øvrevoll. Dette heftet var også et svært viktig hjelpemiddel for undertegnede da det kom et nytt hefte til 80-årsjubileet i 2012. 

Det måtte selvsagt bli et jubileumsløp, for 50 år er ingen dårlig alder. Seierssjekken var på meget pene 250 000, og den tok den engelske gjesten Himorre hånd om. Han trivdes utmerket på Øvrevoll og vant foran The Tinker, mens Rheinsteel var beste av hjemmehestene som tredje. Som alltid når det var jubileumsløp, ble det enorme penger i totoen. En dyktig (og heldig?) spiller tok meg seg hele trippelkassa på snaue 75 000 Derbyvinnerne Rheinsteel, DalbyJaguar og Beldale ble tredje, fjerde og åttende i det flotte feltet.

Apropos Rheinsteel: Han vant kun ett løp i 1982. Men det var til gjengjeld Oslo Cup, og han var like overlegen som i Derby to år tidligere. Lars Kelp fikk æren av å være vinnerens makker, og Rheinsteel kommer vi tilbake til i neste bolk.

Derbyårgangen dette år var for en gangs skyld ikke av de beste. I selve Derby kom Sam Friberg fra Sverige med Mac Ewen og vant. Absolutt en bra hest, men Din Martin og Whole Shebang, som ble toer og treer, kan ikke få mer enn godkjent. Din Martin vant for eksempel ikke et eneste løp på ti starter. Mac Ewen ble forresten den første vallaken med seier i Norsk Derby. Frem til1974 var det kun åpent for hopper og hingster, nå ble en barriere brutt.

2000 Guineas ble et lett bytte for Lea. Den eneste hoppa i feltet, også den eneste som var født i Skandinavia, hadde ridevekt 52.5 kilo. Det var 5.5 kilo mindre enn de øvrige, likevel var det litt overraskende at Lea skulle leke med feltet.

Blant de aller yngste var det to hester som skilte seg en del ut. Butterfly Rose og Blue Alert var de beste, med førstnevnte som vinner både på Derbydagen og i kriteriet. Den fine hoppa var i trening hos Arnfinn Lund og ble i løpene ridd av Walter Buick. Hun gikk ubeseiret gjennom sesongen, i de to største løpene med Blue Alert som den nærmeste. Sistnevnte vant to mindre løp og viste fine løfter foran den klassiske sesongen.

Hedeknold fikk den øverste plassen både på hekk og steeple. Arne O Karlsen var godt i gang for 40 år siden, og det ble to seire på flatt, en på hekk og en over de faste hindrene. Men han vant ikke noen av de største løpene. Great Gatsby tok seg av Champon Hurdle, og under øredøvende jubel var det Onesti som seiret i Grand National. For første gang på lenge ble det ikke seier til Dennis Holmberg. Derimot var det Kathinka Mohn som kunne juble med tilskuerne. Morten Reinert red et flott løp på vinneren, og han ble også champion som hinderrytter.

Blant de eldre flatløperne har vi nevnt Rheinsteel. Vi tar også med sprinteren Amber Melody. Han vant fem løp på syv starter, inkludert de tre største sprintløpene. Stall Bjørg og Wido Neuroth hadde utvilsomt en verdig oppfølger etter Opatia,

Kuriositeten kom fra Larvik. Federation hadde rukket å bli 16 år. Han gikk to løp i mai, og det var ikke på grunn av prestasjonene løpene vil bli husket. Men unge Bendik Bø satt på ryggen, og han var kun 15 år Vi er temmelig sikre på at dette er eneste gang at hesten har vært eldre enn rytteren i løp!

Og helt til slutt sakser vi fra jubileumsheftet. Tre ganger i Øvrevolls yngre dager ble det arrangert løp på 17. mai. For fremtiden er det helt utenkelig at det blir aktuelt, het det. Med fasit i hånd var ikke det den beste spådommen. Løp på 17.mai er blitt en tradisjon som startet i 2001.

 

1983

Sesongen 1983 skjedde det mye på Øvrevoll.  I oktober 1982 hadde man startet opp med riksspillet V6 innen travet, og nå var det galoppens tur. Til å begynne med måtte man møte opp på postkontoret før stengetid onsdag for å delta i helgens spill. Men nå var det uansett klart for galoppens inntreden. 31. juli var det V6 på Øvrevoll, en av to fulle runder med galopp. Interessen var stor, og de historiske vinnerne av det første V6-løpet ble Lawnswood Cutter. Are Hyldmo trente vinneren og Trond Jørgensen red. Rekken inneholdt flere gode vinnere, inkludert What Nonsense i Derby Trial. Frem til finalen gikk det greit for seg. Men i siste avdeling, Øvrevoll Champion Hurdle, ble Hedeknold disket for piskbruk. Dolmen ble utropt som vinner, og det ble en del oppmerksomhet rundt dette i ettertid. En annen Hede-hest, nemlig Hedeslag, gikk for øvrig til topps i Grand National. Kathinka Mohn kjøpte ham for 25 000 i september, og en snau måned senere vant han storløpet med 120 000 for Knut Engan og John Williams. Et greit kjøp!

I forkant av V6 kom dataverden et steg nærmere galoppbanen.. 7. juli var i så måte en minnerik dag. Øvrevoll fikk ET, (Elektronisk totalisator), et stort fremskritt. Nå kom odds på høyttaleren ganske kjapt etter at løpet var i mål. Tidligere måtte bong-granskere sjekke listene manuelt, og det tok tid. Denne nyvinningen var så viktig at vi nevner den første vinneren. Glennfield gikk til topps, trent av Børje Olsson. På ryggen satt Pia Johansson, senere i galoppkretser kjent som Pia Høiom.

Vi var tidlig innom What Nonsense, og han var meget delaktig i årets mest spennende løp. I Derby var han stor favoritt til 15 kroner for en satset tier. Men Hollering og Ken Stott hadde andre planer. Han tok teten direkte, og inn i siste sving var ledelsen på rundt 20 lengder. Da What Nonsense angrep på oppløpet, skrumpet forspranget raskt inn. 200 meter fra mål var de jevnsides, og alle så for seg en lett seier for favoritten. Men Stott hadde mer på lager, og de raste side om side mot streken. Det drøyde nærmere et kvarter før dommerne kunne utrope What Nonsense som vinner. Walter Buick kunne juble, og trener Arne Ellevold var i gledesrus. Arne vant Derby som jockey med Mimi i 1942, nå var han trener 41 år senere. Fantastisk.

To uhyre jevne fighter om jockeychampionatet inneholdt også sesongen. Før siste løpsdag ledet Trond Jørgensen med en seier på Janos Tandari. Men Janos kontret og tok en dobbel på finaledagen, som reddet tittelen.

Enda mer spennende ble det blant amatørene. Bjørn Didrik Finnbråten, bror til Terje, vant for åttende og siste gang. Men den siste var også den jevneste. Både han og Helen Nordahl hadde tre seire, fire annenplasser og to tredjeplasser. Det måtte fjerdeplasser til for å skille de to, og her var Bjørn Didrik best!

Best toåring var Missy Baldski. Søsteren Butterfly Rose hadde dominert året før, nå var det Missy Baldskis tur til å vise seg frem. Hun startet fire ganger, vant alle løpene enkelt, inkludert kriteriet. 

Rheinsteel vant et stayerløp på Derbydagen, men var ikke like god som året før. I Oslo Cup ble det tredje bak Shaftesbury og den gode treåringen Brave Memory.

 

1984

1984 var året da flisbanen kom til Øvrevoll. Underlaget var flis de første årene. Et skånsomt underlag, men dessverre ikke så holdbart. Starten for løp på flis kom raskere enn forventet. Mandag 21. mai skulle løpene gå på gress, men regn i strie strømmer gjorde banen ubrukelig. Et par timer før løpsstart ble det vedtatt å flytte til flis. Den første ekvipasjen som red i mål som vinnere, var Great Gatsby og Morten Reinert. Men det var et steeplechase, hvor kun de siste 200 meterne gikk på sandbanen. Det første løpet ,som gikk på flis fra start til mål, ble vunnet av Alcanon, trent av Børje Olsson med Chris Cordrey på ryggen. V5-kassa ble utbetalt til en dyktig spiller, og 299 285 kroner for fem rette var rekord.

Terje Dahl og Walter Buick tok championatene som trener og jockey. Men Derbydagen sto helt og holdent i 25 år gamle Are Hyldmos tegn. Først ute var familiehesten Lots of Skill i Peugeot Pokalløp. Hun hadde vunnet 1000 Guineas, men også skuffet i en del løp. Nå var alt på plass, og seieren ble sikker foran storskrellen April First. Av bare farten tok han litt senere med seg Oaks,og Lots of Skill ble dermed den eneste med seier i det vi velger å kalle hoppenes Triple Crown.

Men tilbake til Derbydagen. En time etter at Lots of Skill hadde gjort jobben, var det klart for Derby. Winning Flush var stor favoritt på forsommeren. Men han tapte for River Scape i 2000 Guineas, og innsatsen i løpene etter var ikke tillitsvekkende. Gargantian overtok som favoritt, men Winning Flush hadde fått et nytt bitt, og da bet han fra seg. Kun den flotte hoppa Rolex Cellina holdt fint følge, men dette var Are Hyldmos og Gunnar Nordlings store dag.

Rheinsteel vant Derby i 1980 og Oslo Cup i 1982. Etter en mellomsesong i 1983 var han tilbake i toppen. Seieren i årsdebuten var ikke så merkverdig, men etter par fine innsatser uten gevinst lekte han med motstanderne i Michelets Minneløp. Midt på sommeren var han på topp igjen. Da ble det seier med tre lengder i Oslo Cup, for nesten 40 år siden en flott førstepremie på 200 000 i belønning. Den siste seieren ble historisk, da Rheinsteel i september vant Budstikka Cup lett. De 30 000 han tok med seg der, sørget for at den Terje Dahl-trente stjernen som første norsktrente hest passerte millionen innridd. Trond Jørgensen hadde gleden av å ri Rheinsteel ved alle de fire seirene dette året. 

Grand National hadde sitt mest internasjonale felt siden starten i 1970. Men det var bare engelske Double Wrapped som holdt mål mot gode norske hester. Han var imidlertid meget bra og vant sikkert foran Onesti og Oviedo. Hele 12 hester til start, hvor alle kom til mål, var en fascinerende forestilling å overvære

For andre året på rad gikk Dolmen til topps i Champion Hurdle. Han vant også både hekk, flatt og steeple, så han var utvilsomt årets allrounder. I Champion Hurdle var det kun Zuckermann som kunne henge på, men han bar ti kilo mindre enn vinneren. Raymond O Durant trente Dolmen, mens dyktige Tony Frick red polakken i alle hans seiersløp.

Den klart høyest rangerte toåringen i 1984 var Mount Placid.. Han vant blant annet Stayerprøven, men tapte knepent i kriteriet for den gode hoppa Silvia Bell. Sistnevnte ble for øvrig eksportert til USA etter sesongen.

En gledelig utvikling tar vi med som en overgang til 1985. I 1983 var totalomsetningen 38.0 millioner, i 1984 økte den til 54.7millioner. Sesongen kunne utvides i begge ender, men det aller viktigste var at interessen for å spille på galopp økte midt på 80-tallet.

 

1985

Vi åpner 1985 med en hendelse som skjedde dagen før Derbydagen. Morten Klaveness var en kjent person i miljøet som var en tur i Danmark. Lørdag var han på hjemvei i et småfly. Men flyet styrtet ikke så langt fra Drammen, og Klaveness omkom. For første gang opplevde man at stemningen på Øvrevolls Derbydag var trykket.

Noen tall ble til rekorder dette året. På to år var omsetningen totalt doblet. En sammenheng var det selvsagt med at flisbanen hadde forlenget sesongen. I 1985 ble det avholdt 64 løpsdager, en rekord som dog ikke ble stående lengre enn ett år. Men antallet seire for trenere og jockeyer er aldri blitt slått, og blir det nok ikke heller. Janos Tandari hadde et makeløst år og vant 89 løp! Han vant med alt han satt på, mente mange. At dominansen var stor, skjønner når man får høre at Walter Buick ble toer med 46 gevinster.. På trenersiden var det Trine Meling som oppnådde seierstallet 77, nok også en uslåelig rekord. Terje Dahl fikk ikke lisens dette året, og derfor er det Meling som offisielt var trener.

Blant de firbente var dette et år hvor svensktrente hester tok for seg en større bit av kaken enn kanskje noen gang. Homosassa, i trening hos Michael Kahn, var helt på topp i Derby og vant suverent med syv lengder. Seehase og Muftah El Farag fulgte nærmest, og førstnevnte klarte senere på høsten å vinne St Leger i trening hos Hans Holt. Video Rocket vant 2000 Guineas, også han trent i vårt naboland. Tar vi med at Tryffoc, som sto i Frankrike hos Albert Klimscha, vant en lett seier i Oslo Cup, forstår man at det ble en fin sesong for "søta bror".

Over hekk og steeple ble Dolmen og Ersted vurdert høyt. Dolmen tok tre strake seire før han ble skadet, mens Ersted hadde tatt seks seire innen 10. juni. Han vant løp både over flatt, hekk og steeple, men heller ikke han klarte helt å følge opp. Derfor er det seieren til Drops i Grand National vi husker aller best. Etter mye uvøren hopping og noen turer i bakken, stemte alt. Ben de Haan red et strålende løp, og et stykke ut i løpet sa han og Drops takk for følget. Seiersmarginen var på 9.2 sekunder ned til toeren Imperium! Overlegen vinner var et understatement, ble det skrevet. Are Hyldmo var trener, og fikk nå også en stor opplevelse på hinder. Vi må også nevne Oviedo. Fire seire og fire andreplasser ble det, men i Grand National gikk han for en sjelden gangs skyld "på trynet". I sesongens siste hekkeløp var det for øvrig Walter Buick som satt på ryggen. Alt gikk greit, og seieren ble sikker. Men Walter ga klart uttrykk for at det nå kun ble flatløp for ham fremover.

Toåringene var jevne, og Miami Flyer ble plassert på toppen uten å vinne noen av storløpene. I kriteriet ble det annenplass bak Purity, trent av 26-årige Hallvard Soma.  Norskfødte Tramp vant Stayerprøven for Knut Engan. Han holdt til i Sørkedalen dette året, og det samme gjorde også Arne O Karlsen, Are Hyldmo og Hans Holt. Nijsha må også nevnes. Hoppa, som sto hos Arnfinn Lund på Rotnes i Nittedal, ventet med seieren til den siste starten. Men måten hun avsluttet på til lett seier i Stayerprøven, ga bud om mer moro i 1986.

Øvrevolls beste hoppe i 1985 var uten tvil Singvanna. Hele syv seire ble det, inkludert 1000 Guineas, samt svensk og dansk Oaks i utklassingsstil. Hun slo også Homosassa på Øvrevoll, men det var nok til Singvannas fordel at løpet ble flyttet til sand. Trine Meling og Janos Tandari feiret triumfene med en av de beste hoppene vi har hatt.

En tobent utøver hadde en bemerkelsesverdig start på karrieren dette året. Navnet var Yvonne Durant, som 12. juni fylte 15 år. Fem dager senere vant hun sitt første løp, og før sesongen var omme, hadde hun vunnet 14 løp! Dermed ble hun suveren lærlingchampion, og vi tar sjansen på å hevde at ingen matcher en slik start på karrieren. Nå vet vi jo at resten av karrieren var gullkantet, men dette var altså oppstarten.

Mange hester startet drøyt 20 ganger i løpet av en sesong på Øvrevoll. Men Little Atom i trening hos Arne O Karlsen ga seg ikke før han hadde vært gjennom 35 løp. Han var klart bra i sin klasse, og sesongen ga tre seire. Men mer oppsiktsvekkende synes vi det var at han kun gikk uplassert tre ganger. Rekorden skulle ikke holde lenge. Allerede året etter var den kraftig slått. Men det kommer vi tilbake til når vi presenterer tre nye år om et par uker.

1985 avsluttet vi med at Little Atom satte rekord med 35 starter i løpet av sesongen. Den rekorden ble imidlertid smadret årett etter. Da slo stallvenninnen Lady Sequoia til med utrolige 44 starter. Vi vet at hester i England har startet flere ganger på en sesong, men ingen vi har kommet inn på, har startet så mange ganger på en og samme bane. 

 

1986

Riktignok var det hele 79 løpsdager på Øvrevoll i 1986, men likevel er 44 starter enormt imponerende. Arne O Karlsen, som altså fortsatt er i bransjen 36 år senere, må ha gjort mye riktig for å få hesten til start så ofte. Fem seire ble det også, blant annet på finaledagen15. desember i årsstart nummer 44! 

79 løpsdager ble nevnt, og det er også spesielt. I 2022 hadde vi 31 løpsdager, og da er differansen 48. I de åtte månedene sesongen varte, var det oftere enn to løpsdager i uka i snitt og slett ikke så tynne felter. 

Da går vi over til de beste sportslige prestasjonene. Vi velger å starte med Sand Ship hos Terje Dahl. Dette året var det siste hvor han ble champion, og hans syv strake titler var rekord frem til de siste årene. Han ble kjøpt fra Frankrike midt i sesongen. Han startet med Stockholm Cup, hvor treåringen ble fjerde etter en uheldig reise. I Oslo Cup fikk han et flott løp av Trond Jørgensen, og det ble seier med to sikre lengder. Før han dro tilbake til Frankrike var han også innom Klampenborg for en ny seier. Uten tvil den beste treåringen på Øvrevoll i 1986

Enda mer oppstyr ble det likevel rundt Salient. Stall 007 hadde åpnet lommeboka for å få ham til Norge, en hest som var matchet mot topphester i Europa. Han startet tre ganger på Øvrevoll for Trond Hansen, og det ble selvsagt tre seire. I den siste starten slo han meget gode Gargantian med åtte lengder og fire kilo mer på ryggen. Ikke rart at spenningen var stor om hva neste steg ville bli for Salient. Janos Tandari hadde gleden av å ri ham i løpene. 

Også Witebsk var en unntakshest. Han kom fra Polen og tok fem lette hekkeseire tidlig på sesongen. Det var mer enn nok til å kåre ham som årets hekkeløper. Dessverre satte skader en stopp for ham utover i sesongen, men utpå høsten var han tilbake igjen. Det var Terje Dahl og Tony Frick som trente og red Witebsk for det aller meste.

Utenom Sand Ship var det Wildvogel som dominerte treårsårgangen. Han vant Pilot Fineliner og Derby Trial i suveren stil, og på høsten var han igjen suveren i St Leger. Han kom til start i Norsk Derby, nedspilt til16 kroner for en satset tier. Men dette ble løpet hvor ingenting stemte for Wildvogel. I stedet ble trippelen Fox's Den - Carnegie Hall - Nijsha til gode odds for de som hadde spilt riktig kombinasjon (trippelodds 3669.00). Vinneren ble trent av Lennart Jarven, og Ole Larsen hadde fått oppgaven som jockey. Lennart holder det fortsatt gående med sin flotte Fiftyshadesfreed, og i august ble det storløpsseier i Gøteborg. Nijsha, i trening hos Arnfinn Lund, vant for øvrig Oaks på høsten og var nok den beste hoppa i årgangen

Toårsårgangen var i 1986 ikke blant de skarpeste. Miami Springsteen ble satt høyest på ranken uten å vinne noen av de to største løpene. Kriteriet ble vunnet av Cardinal Row, i trening hos unge Pål J Nordbye. I dette løpet ble for øvrig de fire første hestene i mål alle trent i Sørkedalen!

Noen stikkord om sesongen: Tony Frick ble suveren champion på hinder med hele 17 seire. Beste amatørrytter ble lovende Cathrine Erichsen, kun 16 år. Ormandi vant Høsthekken, og det var tiende gang på de siste 11 årene at vinneren var født i Polen. Engelske Acarine vant Grand National med hele 15 hester starterklært. Og så må vi jo ikke glemme historien om Gaybur.

Gaybur får ikke sin omtale fordi han galopperte så fort, men historien synes vi er god. Han var en traver som hadde lett for å galoppere. Kanskje vi skal prøve ham på Øvrevoll, tenkte man. Mandag 17. november ble han starterklært til et løp for den laveste klassen, og Trond Jørgensen sa ja til å ta på seg rittet. "Halve Bjerke" hadde møtt opp, og de spilte ham ned til 36 kroner for en satset tier. Utbyttet ble magert. Han var slått med 19.5 sekunder av vinneren Mister Macaw, og det var nesten 15 sekunder opp til nest siste hest i mål. 

1987

Sesongen 1987 vil kanskje bli husket best fordi det ikke gikk et eneste løp på gressbanen. Høsten 86 ble ledelsen på banen enige om at gresset ikke holdt mål. Det måtte en omfattende forbedring til, og løsningen ble at alle løp ble avholdt på flisbanen. En del eiere som hadde investert penger på nye hester, var ikke særlig fornøyd. Det var jo tanken at de skulle løpe på gress, men nå var det bare å gjøre det beste ut av det.

Det var fremtredende firbente i alle kategorier. Vi velger å starte med Sunorius. Denne treåringen ble rangert åtte kilo over stallkameraten Toll Bar da sesongen var over. Arnfinn Lund tok sin første Triple Crown som trener, hvilket betyr at Sunorius vant både 2000 Guineas, Derby og St Leger. Trainer's Seat (1976) og Dalby Jaguar (1981) var de to første.

Starten ble enkel med en åtte lengders seier i et billig lag. I 2000 Guineas Trial gikk han sitt eneste svake løp på hjemmebanen. Syvendeplass var under pari, men to uker senere i Guineas var han tilbake på topp. John McLaughlin fikk gleden av å være makker, og det endte i en lett seier foran Obidos. Etter seier i Pilot Fineliner var det klart for Derby. Den dagen var Sunorius på sitt aller beste. Hele 13 lengder ble det ned til Red Hero og Obidos, en maktdemonstrasjon. Det var Arnfinn Lunds fjerde Derbyseier på Øvrevoll, samt Walter Buicks tredje.

I Oslo Cup løp Sunorius godt til annen bak engelske Gulfland, og i siste løp for året ble det en sikker tolengders seier i St Leger foran svensk Choco. 

En annen firbent som hadde en bemerkelsesverdig sesong, var Tony's Jet. Hans flatløpsform var ikke all verden, det så nesten ut som om det gikk fortere med hekker i veien. Men før sesongen var omme, hadde han vunnet både Champion Hurdle og Grand National. Ingen andre klarte å vinne disse løpene i samme sesong, og Tony's Jet vant Champion Hurdle med 13 lengder og Grand National med 20 lengder. Terje Dahl og Tony Frick var radarparet bak suksessen til Tony's Jet. Han var for øvrig involvert i tidenes lavete trippelodds på Øvrevoll. Første løp på Derbydagen vant han foran Oviedo og Our Cloud. - Trippelodds blir 1.09, ble det kunngjort. Med tanke på at vinneroddsen ble 1.53, må den oddsen på de tre første kalles beskjeden.

Den klart beste toåringen var uten tvil Klondyke Wind. Etter en annenplass på Täby, startet han tre ganger på Øvrevoll. Der tok han med seg de tre største toårsløpene, alle på enkelt vis. The Heatherwold Cup, kriteriet og stayerprøven var en sterk serie, med Knut Engan og Colin Gauntlett som tobente aktører. Knut endte faktisk som toer bak Arnfinn Lund, men foran Terje Dahl for første gang.

Tom A Schanke var direktør dette året. Han var mannen bak ideen om fjordingsprinten på Øvrevoll. Undertegnede ble et offer da jeg ble overtalt til å stille opp. Heldigvis ble jeg kastet av allerede i volten før start. Hadde aldri sittet på en hest i forkant og kommer helt sikkert ikke til å gjøre det i fremtiden heller.

Fire ganger på Øvrevoll har vinneren gitt over 100 i vinnerodds. 18. mai dette året ble rekorden satt. Our Lucky Native og Alyson Harper sjokkerte de aller fleste. 154.46 ble vinneroddsen. Alle gjenstående 25 V5-bonger forsvant, og i vinnerspillet var det kun satset 15 kroner på riktig vinner. Arne O Karlsen trente vinneren.

Noen stikkord til slutt fra 1987. Duke of Thatch ble mestseirende med syv seire, stort sett på sprint. Kjersti Bjørndal ble beste lærling med hele 28 seire, Cool Deal startet 37 ganger, nest mest i banens historie. 

 

1988

Etter et år med kun løp på flisbanen, var nå gressbanen gjort klar igjen etter at alle løp i 1987 gikk på flisbanen. Men de ventet helt til 17. løpsdag 16.juni med å avholde de to første gressløpene. Det første var Michelets Minneløp med Call to Honor som vinner. Deretter var det klart for årets første klassiker, 1000 Guineas. Det ga en dobbeltseier til trener Hanne Bechmann. Yaisa vant foran La Isleta, en dobbeltseier til den danske treneren Hanne Bechmann. La Isleta dominerte den klassiske årgangen sammen med Space Cruiser og Brother Bushido, og vi ser litt nærmere på denne trioen.

La Isleta ble altså toer i 1000 Guineas Derfra gikk hun til 2000 Guineas, hvor det ble en tredjeplass i en tett strid. Generalprøven før Derby ble Morten Klaveness' Minneløp, hvor det ble andreplass bak gode Tramp. På den store dagen var alt på stell, og La Isleta holdt unna for Space Cruiser med en snau lengde. Den "nye" gressbanen var knallgod, og La Isleta satte en banerekord som fortsatt står. Dette var den første hoppseieren i Derby siden Misty slo Noble Dancer i 1975, og Hanne Bechmann den første kvinnelige treneren siden Brita Strokirk og Majano i 1967. La Isleta avsluttet for øvrig året med en overlegen seier i Norsk Oaks.

Space Cruiser var fremme i hver eneste start. Var toer i Guineas Trial bak Klondyke Wind, men seiret i hovedløpet. I en fin fight ble det også gevinst i Pilot Fineliner foran Silvestro. Sistnevnte skadet seg i dagene før Derby, men hadde ellers en riktig fin sesong. I Derby var Space Cruiser alene om å kunne utfordre La Isleta, men denne gang ble det ikke Derby-triumf for Arnfinn Lund og Walter Buick. St Leger var siste løp med en flott annen bak Brother Bushido.

Brother Bushido innledet sesongen med seier. Deretter ble det tredjeplasser så vel i Pilot Fineliner som i Derby. I St Leger var det endelig klart for klassisk seier til Knut Engan og Janos Tandari.

Av de eldre flatløperne må vi nevne Wildvogel. Femåringen vant i årsdebuten med ti lengder. Startet tre ganger i Tyskland med en seier og en andreplass som en sterk fasit. Wido Neuroth fikk beskjed om at det var god klasse på hans stjerne. Ellers nevner vi også Sunset Boulevard. Etter et par svake løp avsluttet han sesongen med seier i Oslo Cup og deretter på Klampenborg. Spillerne hadde ikke den store troen i Oslo Cup, og vinneroddsen ble pene 24.30.

Den beste norsktrente toåringen var uten tvil Irene's Lady. To seire, to andre- og to tredjeplasser ble fasiten. En av seirene kom i The Heatherwold Cup, mens hun i kriteriet ble knapt slått av svenske Tiger Bill.

De polske hinderhestene hadde dominert på Øvrevoll i en periode på mer enn ti år. Nå var de ikke like suverene lengre, med unntak av Nils Petter Bogens duo Oviedo og Serafin. De vant begge flere løp i Tyskland i skarpt selskap. På hjemmebane vant Texman tre hekkeløp og dessuten Doncaster Handicap på flatt. Men Champion Hurdle gikk til Carnegie Hall, toeren fra Derby i 1986. På ryggen av vinneren satt 19 år gamle Rune Haugen, en kar som vi fikk høre mer om senere.

Grand National ble ikke avholdt, og heller ikke i de to kommende årene ble det noe av.

Arnfinn Lund tok sitt niende championat, mens Walter Buick var klart best av jockeyene. Blant lærlingene ble det en tittel til Yvonne Durant med 20 seire Hun var nå blitt 18 år.

 

1989

1989 var på ingen måte et gullår i norsk galoppsports historie. Selvsagt var det en hel del positivt også dette året, men spillet var ikke veldig godt, og det er nok trolig året hvor de norsktrente hestene har gjort det dårligst på hjemmebane. Men det viktigste var nok likevel den influensa-syken som inntrådte på høsten. Det ble en stopp i sesongen fra 17. september til 21. oktober, og hele ni løpsdager måtte avlyses. Oslo Cup, Grand National, Norsk Oaks, Norsk Jockeyklubs sprintløp, Høsthekkeløpet, Høsthandicapen og Doncaster Handicap var alle løp som ikke kunne avholdes denne høsten.

Heller ikke spillelysten var på topp. Rekordårets 1985 hadde 1 214 000 kroner i totalomsetning pr løpsdag, i 1989 var tallet nede i 818 000. Nesten 400 000 lavere i snitt er mye, dette måtte man gjøre noe med.

Nå er vi ikke redde for konkurranse på det sportslige plan. Tenk hva norsktrente har tatt med seg hjem fra Sverige og Danmark de seneste år. Derfor skal vi ikke svartmale situasjonen enda mer, men det var veldig mange storløp i 1989 på Øvrevoll som gikk til svensk- og til dels dansktrente hester.

Men la oss for all del se litt mer på sporten. Arnfinn Lund tok sitt tredje strake championat. Inn som toer rykket Wido Neuroth, som snart skulle bli veldig dominerende. Knut Engan klarte en ny trippel og sørget for at Terje Dahl for første gang på år og dag havnet utenfor trippelen. Walter Buick tok også et nytt championat, men nå var Trond Jørgensen en klar trussel. 30-28 ble fasiten i Walters favør.

I den klassiske årgangen ser vi først litt på Derbyvinneren. Underworld innledet sesongen med seier i et billig selskap. Deretter ble han uplassert i 2000 Guineas. Med den bakgrunnen ble han nestfavoritt i Derby. Gunnar Nordling var både trener og jockey, og Derbykongen tok sin fjerde jockeyseier. Hanne Bechmann vant året før med La Isleta, og nå var Santa Clara hode unna en ny seier. Tiger Bill var favoritt etter seieren i Pilot Fineliner og sto til snaut to i odds. Men Tiger Bill møtte en mur av hester og rakk ikke frem. Spesielt for Santa Clara var at hun gikk videre til St Leger, hvor hun knuste all motstand til seier med syv lengder. Forrige gang en hoppe vant St Leger var Becky Taifun i 1963.Etter 1989 har ingen hoppe vunnet St Leger, så Santa Clara var spesiell! Dette året ble det ellers ikke en eneste krone til norsktrente hester i Derbyfeltet. Nettopp det kommer nok aldri til å skje igjen.

Blant toåringene var det ett navn som skilte seg ut. Crystal Air toppet handicappen med solid margin. Han vant både på Täby og Øvrevoll, og i kriteriet gikk han til topps med tre lette lengder. Terje Dahl trente, mens Fernando Diaz var et nokså nytt navn blant jockeyene.

Over hinder skilte tre hester seg ut. In Blanco vant de fire løpene han stilte opp i på Øvrevoll med seieren i Champion Hurdle som den største. Raymond O Durant trente, og Lars Kelp holdt i tøylene. Sistnevnte vant Dansk Derby som trener sist sommer med Titannia. Serafin bør også nevnes. Han startet kun en gang på hjemmebane. men vant storløp i Tyskland og Grand National på Strømsholm. Også Carnegie Hall hadde et nytt fint år med tre seire på hjemmebane.

Om det ikke var noen stor sesong for de norsktrente på Øvrevoll, må vi nevne tre hester som gjorde det flott "utaskjærs" Blue Record vant storløp både på Tæby, Klampenborg og i Århus. Red Hero og Silvestro likte også godt å reise. Sistnevnte var som aller best da han gikk til topps i Stockholm Cup i årets siste start, mens Red Hero seiret i et storløp på den svenske Derbydagen.

1989 var også året da vi for første gang fikk NM på Øvrevoll. To- og treåringene fikk hvert sitt mesterskap, og siden har det vært NM hele tiden. Tarah (Jacob Fretheim og Kjersti Bjørndal) samt Groggie (Arnfinn Lund og Janos Tandari) ble de historiske vinnerne.

Sydon får æren av å avslutte 1989. Det året hadde nemlig den Pål Nordbye-trente polakken en spesiell statistikk. Hele 11 annenplasser ble det på ham den sesongen. Litt rart, for ellers i karrieren var han ingen typisk antivinner. Men på høsten, etter at han hadde tatt sin 11. annenplass, ble det faktisk en seier. Det var Nina Bjercke om klarte å lure Sydon først, faktisk til en ganske lett gevinst.

1990

1990 var heller ikke det store toppåret vi håpet på. Rekken 79-70-61-51-47 beretter om antall løpsdager de siste fem årene, en kraftig nedgang. Det var en synkende tendens i hestebestanden, og tre løpsdager i uka gjennom sommeren var det ikke mulig å avholde. Verre var det at spillet ikke fulgte opp. Nesten 100 000 mindre pr løpsdag enn det svake fjoråret ga grunn til bekymring, og ikke på ti år var tallene dårligere. Nesten en halv million mindre enn midt på 80-tallet var absolutt ikke bra.

Også i 1990 var det mye svensk og dansk i toppen av premielistene. Mange norske hester gjorde det meget skarpt utenlands, og en del av disse prestasjonene skal vi komme tilbake til. Men før det  skal vi kikke litt på noen tobente aktører som har betydd enormt mye for Øvrevoll. Arnfinn Lund tok sitt fjerde strake championat, mens Terje Dahl hadde en lang rekke før årene med Arnfinn. Gjennom hele 70- og 80-tallet var det ingen andre staller som tok en eneste tittel, og det er fantastiske tall. Så lang rad hadde ikke Walter Buick og Janos Tandari blant jockeyene. Men de tok samtlige titler fra1982 til 1990. da hadde de henholdsvis vunnet seks og åtte ganger. Tandaris ledelse holdt seg helt til i 2022, da Carlos Lopez ble champion for niende gang

En hest som gjorde seg sterkt bemerket, var den treårige hoppa Colonia. Hun tok seg av 1000 Guineas, Derby og Oaks, tre klassiske seire. i det første løpet ble det litt fight, men både i Derby og Oaks var det klar margin. Gjennom 80-tallet var det svensktrente seire i 81. 82,85, 86 og 89. Men da Colonia hadde vunnet ble det en så sterk stopp i seierssankingen, at hoppa faktisk er den siste svensktrente hesten med seier i Norsk Derby! 32 år er gått uten at noen har kopiert Colonia. En merkelig statistikk, synes vi.

Mens svenske og danske gjester vant storløp på Øvrevoll, la våre trenere også ut på suksessfylte turer. I 1990 kom den første Derbyseieren for Wido Neuroth, da Trivial Pursuit gikk til topps på Jägersro. Greek Song, Opatia og Wildvogel var favoritter på hjemmebane som hadde feilet, så denne gevinsten var kjærkommen. At det ble mange vinster senere, vet vi jo nå.

På den store dagen i Malmø vant både Simon Sacc og Brother Bushido store løp, mens King Krimson vant sprintløpet og 300 000 i sprintløpet på Stockholm Cup-dagen Det var Jostein Jørgensen som opplevde en stor dag, og samme hest vant senere i måneden Norsk Jockeyklubs Sprintløp. Vi må også få med Nils Petter Bogens flotte duo Oviedo og Serafin. Førstnevnte vant fire steeplechases i Tyskland, mens Serafin vant to løp i Tyskland og to i Sverige. Til sammen løp de inn rundt 1.1 million. Også Tony's Jet var god i Tyskland med to seire i steeplechase. Best på hjemmebane over hinderne var Odeon med fire seire og fire andreplasser totalt. Også Termopolis klarte å vinne fire løp, samtlige på hekk. På flatt av de vi ikke har vært innom, må vi nevne Missing Link. Breeders Prize hadde hele 400 000 i førstepremie, og den summen tok Missing Link med seg. Knut Engan trente, mens Ken Stott var jockey. 

Toåringene var vel ikke av de aller skarpeste totalt sett. Best var nok dansktrente Kazoo, som tok med seg Skandinavisk mesterskap og kriteriet. L'Emedream var nok best av de norsktrente med seier i Heatherwold. Mr Toto seiret i sine to første løp og la grunnlaget for en spennende karriere.

Fire hester har gitt over 100 i vinnerodds på 90 år. Manolito, Cæsar og Our Lucky Native var de tre første, nå fulgte Glory Time opp. Trent av Ivi Jegsen og med Vaughan Maynard på ryggen overrasket Glory Time de fleste. Vinneroddsen ble 100.31, og en tier ble forvandlet til en tusenlapp. Men på 32 år har det altså ikke vært en vinner som har gitt mer enn 100 i odds, så det er nok ikke så smart å satse utelukkende på de største skrellene.

1991

Med fare for å lage "hakk i plata" når det gjelder den svake omsetningen på Øvrevoll tidlig på 90-tallet, er det likevel viktig å minne om at spillet på banen er svært avgjørende. Siden 1985 hadde spillet i 1991 sunket med 522 000 pr løpsdag, og det var skumle tall. Etter at vi kom med i V6 i 1983, var den historien for lengst uten galopp. Nå ble det snakket om at Øvrevoll skulle få delta i det nye riksspillet Dagens Dobbel, og dessuten var det spennende med mulighet for kryss-spill mellom banene.

På trener- og jockeyfronten dukket det opp to nye navn som championer. Nå var ikke Raymond O Durant noe nytt navn på Øvrevoll, men i 1991 tok han sin første og faktisk eneste tittel som mestvinnende trener. Seieren ble klar med Arnfinn Lund og Wido Neuroth på de to neste plassene. Blant jockeyene var Manuel Santos mestseirende. Sammen med Fernando Diaz var Manuel de første sør-amerikanerne som hevdet seg i toppen, og snart kom det flere.  

Blant den del av publikum som for drøyt 30 år siden var fast innslag på banen, tror vi at det kanskje var ett bestemt løp de fleste husker. St Leger sto på programmet, og Raymond O Durant og datteren Yvonne var starterklært på henholdsvis Timbilyn og Helensville. 58 år gamle Ray mot 21-årige Yvonne, det var en duell mange ville se. Og de ble ikke skuffet. Timbilyn hadde vunnet Pilot Fineliner, mens Helensville kom fra triumf i 1000 Guineas. Nå tok de en solid dobbel med Timbilyn som sikker vinner. Vi vet ikke om noe annet løp hvor far og datter har tatt en dobbel i et klassisk løp.

Et løp som er blitt særdeles viktig for Øvrevoll er Marit Sveaas' Minneløp. Det løpet så dagens lys og er nå det viktigste løpet for eldre hester. Det første året hadde en relativt beskjeden førstepremie på 65 tusenlapper, men den summen steg raskt. Den første vinneren ble Regal Parade, trent av Olle Stenstrøm og med bror Johan i salen. Du verden for noen vinnere vi har hatt i dette storløpet gjennom drøyt 30 år, vinnere vi kommer sterkt tilbake til.

I Derby var det året før slutt på svenske seire i Norsk Derby. Danskene drøyde to år til før også de tok en lang pause. Nå var det Hanne Bechmann som hadde satt i stand Icecolt, og han tok en knepen seier foran Blue Case. Sistnevnte hadde gjort noe så sjeldent som å vinne et hekkeløp før han startet i Derby. Treåringer vant sjelden hekkeløp, og i hvert fall ikke så tidlig. Yvonne Durant ble tredje med Desert Major og så ut som en vinner 200 meter før mål. 

Det var fire år siden Grand National var blitt avholdt, men nå gjorde man et forsøk. Feltet talte dog bare fire hester, så noen stor suksess kan man vel neppe kalle det. Men Texman vant mens Odeon gikk til topps i Champion Hurdle. Begge ble trent av Raymond O Durant, og John McLaughlin satt på ryggen av begge vinnerne. Utenom de nevnte gir vi Sharpling honnør. Han tok seks seire, hvor av fire over hinder. På bortebane hadde Serafin en ny fin sesong.

Prisen som beste toåring gir vi til Casino Player. Han startet fem ganger og vant fire, inkludert kriteriet. Da han tapte var det for Bi Majestic, begge i trening hos Knut Engan. I de to storløpene var det Walter Buick som var makker. Mye penger ble det på treårige Mr Toto, som tok med seg NM, Lyches Minneløp og Breeders Prize. Dermed endte sesongen med 656 000 på kontoen, et strålende tall. 

Blant de eldre har vi ikke skrevet noe om Silvestro. Men den dyktige stayeren var god toer i flere løp i Tyskland og på Täby, før han fikk seieren i Oslo Cup. Så god var ikke Fall Over, men verdt å nevne. I 1991 gjorde 16-åringen sin start nummer 236. Etter våre tall galopphesten i Skandinavia med flest starter, og trener Børje Olsson startet klart oftest på Øvrevoll.

1992

De som var til stede på Derbydagen i 1992, vil nok huske den som den store oddsdagen på Øvrevoll. Høyeste vinnerodds i et Derby, rekord i DD- og V5-spillet gjorde det vrient for dem som satser noen kroner.

Banen var søkktung, og Reflection med 73 i formtall var ikke levnet de største sjansene. Men i en tett finish hvor Bi Majestic ble slått med nese og Black Hero med hals, klarte Fernando Diaz å holde unna med Reflection. Hanne Bechmann klarte dermed å vinne Norsk Derby i 1988 med La Isleta, i 1991 med Icecolt i tillegg til Reflection. I tillegg tapte hun knepent med Santa Clara i 1989 da Underworld vant. Dette var den siste dansktrente seiere i i vårt Derby frem til Stroxx Carlras vant i 2021!

Men litt tilbake til oddsene. Vinneroddsen ble pene 46.69. Ingen andre vinnere har gitt over 30 ganger i Derby. I DD-spillet vant først Rose of Miami den andre utgaven av Marit Sveaas' Minneløp for Arnfinn Lund og Janos Tandari foran Red Hero og Pearl Panther. Vinneroddsen ble 12.88, og sammen med Reflection ble kombinasjonen 1-15 vrien å finne i DD-spillet. 2743.92 lød oddsen på, og det er en rekord som fortsatt står. Fem rette i V5 ga 602 556 til en dyktig og heldig spiller, og også det var en rekord som sto lenge.

Vi fortsetter på treåringene mens vi er godt i gang. Bi Majestic som var toer i Derby, tok hjem 2000 Guineas. Black Hero, tredje i Derby, vant storløp på Stockholm Cup-dagen med 300 000 i førstepremie. Zenith Star vant hele fire hekkeløp, svært uvanlig for en treåring. Saucy Girl vant Oaks, var tredje i 1000 Guineas og fjerde i Derby. Og i det godt betalte Breeders Prize ble det seier til Kentucky Road. Vi nevner også at Mr Toto hadde en bra sesong. Da sluttstrek ble satt, manglet han kun 58 300 kroner på å nå millionen. Det hadde ingen norskfødt hest klart tidligere. 

De eldre flatløperne viste seg frem flere ganger. Red Hero fikk sin fortjente seier i Oslo Cup, mens Silvestro tok seg av Stockholm Cup og 500 000 kroner. Pearl Panther var også sterk. Toer i Oslo Cup og Stockholm Cup, samt tredje i Marit Sveaas' Minneløp var en fin fasit. Med hindringer i veien ble vi veldig imponert over Aksum. Åtte seire, hvor av fire på Øvrevoll var meget solid. I Champion Hurdle ble det en klar seier, mens det ble en ny avlysning av Grand National. 

Mens rekordåret 1986 hadde 79 løpsdager, var man nå nede på 36. Men for første gang på seks år opplevde man en liten fremgang i omsetning pr løpsdag. Her var nok DD-spillet en faktor. Det var DD-spill på 29 av de 36 galoppdagene, og interessen var positiv.

Wido Neuroth tok i 1992 sitt første championat på Øvrevoll. Det ble i første omgang fire på rad, men 13 totalt frem til 2010. Manuel Santos tok sin andre tittel på rad med Yvonne Durant nærmest, mens Line Akselsen var best blant amatørene. Line ble senere en meget bra jockey med 115 seire.

Det var to toåringer som skilte seg klart ut. Last Attempt hos Are Hyldmo startet tre ganger og vant lett hver gang. Både Heatherwold og kriteriet sto på merittlisten. Lorofino i Wido Neuroths trening startet fem ganger og var også ubeseiret. På fem starter vant han aldri med mindre enn fire lengder. Sesongen ble avsluttet med Skandinavisk mesterskap, og noen linjer lenger ned kommer oppfølgeren fra treårssesongen.

Uten den store feiringen nevner vi at Øvrevoll fylte 60 år. Knallgode Itsabrahma vant jubileumsløpet. Tross en kraftig sjenering var han klart best og ga kun 13 igjen for en satset tier. Dette var eneste gang stjernen til Ewy og Gunnar Nordling startet på Øvrevoll dette året.

 

1993

Rart å tenke på: Siden 1981 hadde svensk- og dansktrente hester vunnet Norsk Derby ni ganger. Fra 1993 skulle det gå 28 år til det skjedde igjen, og det var altså i fjor. Kun et lite "feilskjær" i 1995, hvor vi fikk en tysktrent vinner, dominerte de norske hestene totalt. Og slett ikke bare i Derby. Med eiere som kunne og ville satse, ble det veldig mye norsk. Dog var det i 1993 ganske tynt blant den eldre norske eliten.

Sportslig velger vi å gå løs på Derbydagen. Lorofino ble slått til andre i Dansk Derby og ble også toer i Pilot Fineliner. Der ble han slått med syv lengder av Lord Chief Justice, og derfor var det litt usikkerhet rundt Derby på Jägersro. Men der var han på topp, og i vårt Derby var han stor favoritt foran Last Attempt. De to ble da også de to fremste i mål, men nå skilte det 25 lengder! Wido Neuroths første derbyvinst på hjemmebane var endelig et faktum, en viktig barriere å bryte. Svært mange var også glade på Erik O Steens vegne, som hadde ventet i 30 år på denne seieren. Gunnar Nordling red sine femte Derbyvinner på Øvrevoll, og aldri var seieren mer suveren. Vi skal ikke spekulere i hvordan det hadde gått med Lord Chief Justice i Derby. Han var aldri meldt, men gikk i stedet til en lett seier i St Leger

For 16 år gamle Tina Smith ble denne dagen et minne for livet. I det store sprintløpet satt hun på Popular Run, og i en heftig finish rakk hun frem til seier med nese foran Never So Sure. Der satt selveste Lester Piggott, på den tiden den største stjernen. Vi er klar over at det skilte 17 kilo mellom de to, og det er mange kilo selv på en kjapp sprint. Men det tenkte nok ikke Tina så mye på.

Den tredje utgaven av Marit Sveaas' Minneløp ga den andre seieren til Regal Parade. Vinnerpremien var nå på 200 000, men i de siste årene før nytt millenium steg premiene mye. Merkelig nok gikk ikke en eneste krone til de norske hestene, som var under pari for dagen. Men det skulle det snart bli en forandring på. 

Ellers ble Yvonne  Durant et stort navn. For første gang fikk vi en kvinnelig championjockey, med fire seire flere enn Manuel Santos. 23-årige Yvonne imponerte kolossalt, ikke minst med en sterk finishridning.

Oslo Cup gikk til dansktrente Kateb, og for sjette gang på de siste syv årene ble ikke Grand National  avholdt. Men fra 1994 og noen år fremover ble det mulighet å glede seg over god hindersport.

Vi har nevnt tidligere at Mr Toto var ute etter å bli den første norskfødte til millionen på Øvrevoll. Etter seieren 14. juni ble den milepælen nådd. Men så kom treårige Lorofino bakfra med store klyv. Sesongen ble avsluttet med seier i Breeders Prize. Han kom opp i 1 773 900 kroner denne sesongen, og medregnet det han tjente som toåring hadde han løpt inn 2 213 900 kroner Ikke så mange har tjent mer som treåring.

Never So Sure har vi også vært innom. Den største seieren kom på den svenske Derbydagen. DD-odds sammen med Lorofino ble på 37, og svært mange norske spillere kunne dra hjem med et hyggelig overskudd.

Så veldig mye mer å berette om, var det vel egentlig ikke. Men selvsagt må vi ha med den flotte treårshoppa Simmering. Hun vant først 1000 Guineas med 13 lengder. Deretter sto 2000 Guineas på programmet en snau måned senere. Der ble det langt tøffere, men Runnett Dancer ble beseiret med hode. 

1994

I 1994 var det OL på Lillehammer. Men det var også løp på Øvrevoll. Kun 34 løpsdager, det laveste antall siden 1968, og på den tid hadde man ingen flisbane, som nå fikk navnet sandbane eller dirt track-bane. Flisen var skånsom, men underlaget lite holdbart, Omsetningen var stigende, 266 000 opp pr løpsdag i løpet av to år. Det var nok direktør Harald Dørum fornøyd med, som hadde sittet i sjefsstolen siden 1991. .

Wido Neuroth ble champion for tredje året på rad med klar margin. Are Hyldmo ble toer, hans første trippelplass, og Arnfinn Lund holdt stilen som treer.

Yvonne Durant tok tittel nummer to, og nå ble det 33 seire, mens John McLaughlin var nærmest med 22. Tina Smith ble beste lærling med pene 16 gevinster. En mannlig jockey sa at "det verste som finnes er å havne i en finish med Yvonne. Da taper man nesten alltid".

Den klassiske årgangen var vel egentlig ikke så veldig skarp. Beste treåring som startet på Øvrevoll var nok utvilsomt Mr Eubanks. I sine to starter her var han helt suveren både i 2000 Guineas og Pilot Fineliner. Han var ikke meldt i Derby, men satset stort og gikk til Stockholm Cup. Der lekte han med konkurrentene, og hesten sammen med jockey Susanne Berneklint fikk heltestatus i nabolandet. En treåring som slo tøffe konkurrenter fra det store utland, det var også en opplevelse for de nordmenn som var til stede.

Av hjemmelaget ble det tidlig klart at Duty Time hadde et stort talent. Are Hyldmo hadde vunnet Derby med Winning Flush for ti år siden. Nå ble Duty Time toer i Guineas, og dermed var han helt klart en av favorittene i Derby. Det løpet vant han med 15 lengder, og i ettertid var det et svakt felt. Men det kunne ikke Duty Time noe for. Dulford Lad var nok den eneste som kunne ha bydd på kamp. Han slo Duty Time i St Leger, men var aldri meldt  i Derby. 

I Marit Sveaas' Minneløp ble for første gang et riktig storløp vunnet av eierpsevdonymet Stall Perlen. Wido Neuroth hadde fått tak i Coneybury, og han ble en suksess. I Marit Sveaas' Minneløp tok Coneybury en lett seier. Gunnar Nordling satt på ryggen, som han gjorde på Duty Time i Derby en god halvtime senere. I neste start på Øvrevoll ble den firbente stjernen toer bak dansktrente Kateb i Oslo Cup, mens han vant et par løp på Täby. De øvrige norske i Sveaas var dog helt under båten, nest beste norske ble nummer ti.

Gledelig nok var Grand National tilbake på menyen. Rune Haugen hadde startet opp som trener, og han satt selv opp på Dancer Fred. Han hadde vunnet et løp på Täby, og i Grand National vant han lett. Beste hekkeløpet var Black Hero. Han tok seg av Champion Hurdle og Stratford-on-Avon hekkeløp på enkelt vis. Vi nevner også Toucan, som vant et ganske stort hekkeløp i Tyskland

Av de eldre flatløperne gir vi honnør til Windmachine. Den lynraske sprinteren vant storløp både på Täby, Jägerso og i Tyskland, en riktig flymaskin.

Vi så ikke noen lysende stjerne blant toåringene. Storløpene ble fordelt jevnt utover med Mount Pleasant som vinner av kriteriet. Marietta Nordic var først i Heatherwold, mens Zorro Rojo vant Stayerprøven med 23 lengder!. Unbreakable tok to sterke seire på Täby, og det var rett og slett jevnt i toppen.

I 1994 var Espen Ski bare 14 år. Han var for ung til å få lisens, men han fikk dispensasjon til å ri tre løp. 25. oktober kom den første seieren, da han tok en lett seier på Angus Dundee. I totoen hadde han foreløpig ikke den store tilliten, og vinneroddsen ble 29.40. Er dette den yngste vinnerjockeyen i et totalisatorløp på Øvrevoll? Vi tror det.

Torsdag 28. april skjedde det noe som ikke har hendt verken før eller siden. Trond Jørgensen var i knallslag og seiret i samtlige V5-løp. Mange hadde ant at det kunne skje, for utbetalingen for fem rette stoppet på 353 kroner Vi tar med oss hele vinnerrekka: Bi Vendome  - Lets Dance - Bustala - Stage Artist - Six Pack Beer.

 

 

1995

Fikk vi tidenes duell på Øvrevoll i 1995? I det minste tiårets duell, ble det fastslått. Den treårige stjernehoppa Kill the Crab hos Wido Neuroth mot tyske Artan utkjempet en kamp som det fortsatt prates om.

Men vi tar det litt trinnvis, for Kill the Crab var utvilsomt årets hest i Skandinavia. Og hun var med på å sette Norge på galoppens Europa-kart. 

Etter to gode løp i Tyskland, var det klart for 1000 Guineas. Her ble det en lett seier foran Clearwater Lady. Et par uker senere i 2000 Guineas var banen mer passende for Kill the Crab. Hun slo da også hingstene med drøyt åtte lengder, der gode Stato One var nærmest.

Så var det klart for turen til Berlin. I Berlin Brandenburg Trophy der Landesbank Berlin var fjorårsvinneren Royal Abjar favoritt. Han fikk et forsprang 400 meter fra mål, men Mark Larsen ga ikke opp. På målstreken var Kill the Crab halsen foran, og en av milerne i Europa-eliten var slått! Førstepremien var på 961400 kroner i dette Gruppe 2-løpet  

 I Plot Fineliner var det klart for en ny utklassing. Ti lengder var marginen i generalprøven til Derby. Her var de flesteenige om at Derby ville stå mellom Kill the Crab og tyske Artan. Sistnevnte var femte i Tysk Derby, og den duellen det ble snakket om, ble en realitet. Kill the Crab ga alt, men 2400 meter var ingen fordel. Artan vant med hals for Janos Tandari, men for en fight vi fikk..

En annen import som også fikk en del oppmerksomhet var Philidor. Han brukte noen løp på å komme i toppform, men ut på sommeren løsnet det. I Swedish Open Mile på Täby ble det seier med seks lengder, mens det ble det en ny sikker seier på Jägersro i Pramms Minne. På den norske Derbydagen var Marit Sveaas' Minneløp oppgaven. Regal Parade bød på hard motstand, men Philidor holdt unna til glede for Arnfinn Lund, Fernando Diaz og Stall Bonne Nuit.

Det var for øvrig langt flere eldre norsktrente som viste tenner i 1995 enn i årene forut. Troon var klart best på Täby, hvor han tok alle de tre seirene som han oppnådde. I Vårsprinten var han knallgod og slo den internasjonale stjernen Hever Golf Rose og fikk med seg 300 000. Dulford Lad vant ingen storløp, men hadde en imponerende jevnhet. Andreplasser i Kreditkassens Pokalløp, Stockholm Stora, Michelets Minneløp og Kapps Stora, samt tredje i Marit Sveaas' Minneløp og fjerde i Oslo Cup og Stockholm Cup er en bunnsolid fasit. Laila Alawi vant storløp på Täby og var toer i Oslo Cup, en av våre beste hopper. Vi nevner også Theatrician, som seiret i Oslo Cup. Dette løp gikk i 1995 i mai, en lørdag med forsøk på å gjenopplive V6. Det ble med forsøket, men et drøyt tiår senere var V6 (V65) tilbake. Fredrik Johansson satt på ryggen av vinneren og ble et navn vi skulle få høre mer fra. Theatrician ga for øvrig 64.97 i vinnerodds, den klart høyeste i løpets historie.

Treåringene bak Kill the Crab viste noen gode innsatser.  Loch Bering var toer i Pilot Fineliner og treer i Derby bak to stjerner, men vi følte at det var mer å gå på. Også Blue Chief fortjener omtale. Seirene i Breeders Prize og Skandinavisk mesterskap sørget for at det ble godt med kroner inn på konto.

Media Legend var i våre øyne den klart beste toåringen. Han tapte i debuten, men deretter ble det seks strake. Det ble seier i Oppdrettsløpet, Skandinavisk mesterskap og kriteriet, og 558 800 kroner inntjent. De fleste seirene ble tatt med god margin til de øvrige, og John McLaughlin var fast jockey på unghesten i Wido Neuroths varetekt.

Ellers nevner vi Lost and Found, som vant storløp på Täby, og Blue Collar, som seiret i Heatherwold. Grand Blanc startet en gang et stykke ut på høsten og vant med ti lengder. Hva ville 1996 bringe?

Hinderhestene holdt bedre klasse enn på mange år. En seier på Strømsholm synes vi var litt ekstra. Serafin var blitt 11 år og vant Grand National for femte gang! Oden tok seg av vårt Grand National, også han holdt formen bemerkelsesverdig. En ungdom som hadde litt problemer med startboksene konverterte til hekk, og du verden for et oppsving. Tre seire og fire andreplasser i det beste selskap, inkludert vinst i Champion Hurdle ble fasiten. Både Sea Viking og Mill Etoile vant fire seire over hekkene og viste meget lovende takter.

Yvonne Durant og Wido Neuroth tok et nytt championat, klart foran Arnfinn Lund og Are Hyldmo, mens Yvonne hadde Gunnar Nordling og John McLaughlin nærmest seg. Espen Ski hadde nå fått lisens, og på Derbydagen tok han en populær seier med Young Barley.

 

1996

Det var oppgangstider på Øvrevoll midt på 90-tallet. Både sportslig og økonomisk var det mye å glede seg over i 1996. Året var til nå det beste året omsetningsmessig pr løpsdag, en lei tendens hadde snudd. Også sportslig gikk det meget bra, og i Skandinavia dominerte norsk galopp. De aller fleste storløpene på Täby tok nordmenn med seg hjem, og på Øvrevoll gikk det også svært bra.

En tobent duo imponerte stort. Arnfinn Lund, som ble champion for første gang i 1968, sto på ny på toppen av listen. Dette var tittel nummer 11, 28 år etter hans første. Gunnar Nordling tok tre titler fra 1976 - 80, og nå sikret han seg sin fjerde. Hans syvende Derbyseier kom dette året, og jammen skulle det bli en åttende. Ingen andre jockeyer har vunnet Norsk Derby mer enn fire ganger.

Men så var det de firbente da. Inchrory avsluttet 1995 med to strake seire. I treårssesongen ble det syv strake fra start, en tangering av antall seire på rad i samme sesong. De fire første gevinstene var overlegne, inkludert 2000 Guineas. Men i Pilot Fineliner ble Zoukris nærgående, kun slått med en halv lengde. Også i Derby ble det jevnt. Nå var det Orange Walk som yppet seg, men Inchrory avgjorde på klassehestens vis. 

Nå var det "bare" to løp igjen. Han matchet de eldre i Stockholm Cup flott, men måtte nøye seg med tredje, slått av to norske som vi kommer tilbake til. Finalen var St Leger hvor han sto til 12 kroner igjen for en satset tier. Men her ble han slått av danske Litchanine. Dermed røk drømmen om Triple Crown, men Are Hyldmo var nok likevel godt fornøyd med sesongen.

Orange Walk og Zoukris er nevnt. Førstnevnte vant ikke løp, men andreplassene i Derby og Oaks var sterke. Zoukris startet kun to ganger, toer i Pilot og tredje i Derby.

Den beste hoppa i treårsårgangen var uten tvil Top Cat. Hun var suveren i 1000 Guineas både på Täby og Øvrevoll, og Lund-hoppa hadde Fernando Diaz som makker i seiersløpene. Blant de norske i årgangen trekker vi frem Lord Sullivan og Lady Fonteyn. Førstnevnte imponerte med seier i 2000 Guineas på Täby, mens Lady Fonteyn fikk sitt høydepunkt i Oaks med seier. Media Legend var enorm som toåring, men klarte ikke helt å følge opp.

Av de eldre ble det en suksess for mange. Kill the Crab var best mot slutten av sesongen. Vant klart i Marit Sveaas' Minneløp og fulgte opp med en flott seier i Stockholm Cup foran Dulford Lad. Sistnevnte slet med å gå til topps, men som i året før ble det en bråte med gode plasseringer i skarpt selskap. Seier i Michelets Minneløp og fire sterke andreplasser ga drøyt 700 000 inntjent. For Kill the Crab ble det klart at hun gikk til avl, litt trist for oss som elsket å se henne i løpsbanen.

Blant sprinterne vant Windmachine vårsprinten på Täby. Men hoppa startet ikke en eneste gang på Øvrevoll, og det synes vi var litt synd. Av milerne utenom de nevnte tok Philidor seg av Stockholm Stora, og han ble også toer bak Kill the Crab i Marit Sveaas' Minneløp. Til slutt må vi nevne blant stayerne to flotte hopper. Laila Alawi var på topp i Oslo Cup. Danske Ballet Prince nærmet seg, og på streken var det umulig å skille dem. For første gang ble det dødt løp i dette storløpet, og delt glede var dobbelt glede. Stallvenninnen til Laila Alawi, Kutbeya, avslutter kapitelet om de eldre flatløperne. Seieren i Peugeot Pokalløp på Derbydagen var imponerende.

Årets oppvisning blant toåringene kom også på Derbydagen. Down Raid hadde vunnet debuten med syv lengder. I Heatherwold Cup var ha1996n ti lengder foran Mortens Prospect, en av sesongens aller flotteste prestasjoner. Mange trodde nok da at kriteriet skulle bli en formalitet, men på en tung gressbane fikk Mortens Prospect revansj. Denne lørdagen var kong Harald til stede, og det var nyetablerte treneren Cathrine Erichsen som fikk ta i mot premien av vår regent.

De to nevnte dominerte toårssesongen, men et løp senere på høsten påkalte også litt interesse. Toåringene skulle gå 2000 meter, og det skilte klinten fra hveten. Hammering Tor vant med 16 lengder foran Rambo Flyer, som hadde ti lengder tilbake til det øvrige feltet. To hester for Derbydistansen neste år, ble det hevdet. Og den uttalelsen var ikke helt grunnløs.

Hinderhestene i toppen holdt absolutt mål. Både i Svensk og Norsk Grand National vant Black Hero foran Serafin. Black Hero var kun hals fra å vinne Derby i 1992, mens Serafin holdt stilen strålende tross sine 12 år.

Likevel var vi aller mest imponert over Cachaua. i Champion Hurdle virket han helt uinspirert frem til halve distansen var unnagjort. Så fant han seg selv, og da stemte det godt. De andre ble nådd igjen og fraløpt, og det var mange som var forundret over det de hadde fått se.

Vi velger også å gi Swish et par linjer. Ingen stjerne, men i løpet av året samlet han sammen syv seire. Ikke på rad som Inchrory, men syv seire på en sesong er sjelden vare.

På Oslo Cup-dagen i juni fikk vi også tilbake duospillet. Frem til 1983 het det 1. og 2. hest, så overtok tvillingspillet (de to første uansett rekkefølge). Subjektivt liker vi duo klart best og sa velkommen til forandringen.

 

1997 

1997 ble et nytt godt år for Øvrevoll både sportslig og økonomisk Antallet løpsdager lå nå midt på 30- tallet, og det er rart å tenke på at det ti år tidligere ble avholdt 79 løpsdager. Kanskje var man litt vel ivrige den gangen med å tøye sesongen da vi fikk flisbanen.

Wido Neuroth og Yvonne Durant var denne gang tilbake på toppen av listene. Dette ble Yvonnes siste championat, totalt fire i tallet. Siden har ingen kvinnelig jockey blitt champion på Øvrevoll, selv om det ikke har vært langt unna. Men det kommer vi tilbake til. Beste amatør ble for øvrig Pascolina Pinto, som senere fikk en sterk karriere på Øvrevoll.

I den store haugen av toåringer som viste klasse i 1996, ble det ikke så mange som fulgte opp året etter. Down Raid vant første og siste løp for sesongen, men var ikke så god som forventet. Med to Derbyseire synes vi Parthe fortjener tetplassen. Han gikk til topps i Derby på Klampenborg som en stor overraskelse for trener Tony Frick og Manuel Santos. Derimot så han ikke ut til å trives på Jägersro og havnet i det slagne felt. På Øvrevoll var han imidlertid tilbake på sitt beste, og avstanden ned til Rambo Flyer og Hammering Tor var på åtte lengder. 

Selv om Parthe sviktet i Malmø, ble det norsk dobbeltseier også i Derby der nede. Fredrik Johansson vant sitt første Derby året før, nå ble det gevinst for Stall Perlen og Wido Neuroth med Chirac. Han ledet klart, men i en voldsom finish kom Rambo Flyer og Yvonne Durant bakfra. Det holdt dog for Chirac, og Wido vant deretter seks ganger Svensk Derby på de neste syv årene. Heftig. 

Vi var innom Hammering Tor og Rambo Flyer på slutten av toårssesongen. Også i 1997 var de knallbra ut på høsten I St Leger var Hammering Tor enorm og hadde et solid overtak på Rambo Flyer.

De øvrige klassiske løpene gikk til Masterkind og Cowrie. Yvonne Durant red en strålende finish i 2000 Guineas og hentet inn Mortens Prospect på målstreken. Cowrie hadde kun en nese til gode på Top Action i 1000 Guineas, mens avstanden til de øvrige i Oaks var på nærmere fem lengder.

Vi avslutter treårsårgangen med Pirion. Han startet og vant i et par pengesterke løp. Aller mest ble det i Breeders Prize, og han endte opp med en flott årsinntekt på 988 000. Sterkt!

Blant de aller yngste hadde vi en suveren ener. Navnet var Heavy Loaded, og Lund-hoppa dominerte. fullstendig. De to første løpene var som oppvarming å regne, før hun i sin tredje start jogget inn Eckbos Legat Vandrepremie. På Derbydagen var det klart for Heatherwold. Der ble det fem lengder ned til Xwife og Exaltation. En tredje hest fra Neuroths stall, Brown Ale, bød så på kamp i kriteriet. Det skilte kun en lengde i mål, men Jacob Johansen følte at han god kontroll på vinneren. 

- Den beste toåringen jeg har sittet på, kanskje også den beste hesten, sa Jacob etter seieren. Brown Ale var dog en unntakshest han også. Etter kriteriet lekte han med motstanderne i Vinterfavoriternas Pris og ble Derbyfavoritt til året etter. Ikke uten grunn skulle det vise seg,

Ned til de øvrige var det et godt stykke. Delicieuse Lady dro til Klampenborg og seiret i den danske utgaven av Vinterfavoriternas. Polar Shadow var god da han seiret i Skandinavisk mesterskap. Her var det en trener som var på vei til å skaffe seg egen lisens. Navnet var Niels Petersen.

Stato One var den jevneste av de eldre elitehestene. Da han endelig lyktes i Marit Sveaas' Minneløp for Raymond O Durant og Luis Santos, var plassen i toppen klar. Ledelse fra start til mål var oppskriften. Ett av løpene han "bare" ble toer var i Swedish Open Mile på Täby, men der ble det norsk likevel. Seieren gikk da til gode Blue Chief. Coneybury ble toer i Sveaas, men helt opp til sitt aller beste kom han nok ikke dette året.

Polar Million Cup er statistisk sett på som starten på Polar Cup. Rune Haugen hadde flyttet til Trondheim, men kunne glede seg over en storløpsseier, hvor Manuel Santos fikk ros for et flott ritt. Windmachine skulle legge opp etter sesongen både i 1995 og -96, men kom tilbake. Hun viste fortsatt mye fart, sammen med Hakiki. På høsten ble de nummer en og to foran tyske elitehester i Dortmund med Hakiki som vinner. Options Open må også nevnes for en flott seier på Täby.

Inchrory vant Derby i 1996. Nå ble det seier i Oslo Cup for Are Hyldmo og John McLaughlin. Stallen tok en dobbel med Duty Time som toer. Loch Bering hadde også en sterk sesong. Som aller best var han da løpene gikk på sand.

Hekkeløpene hadde gode vinnere, og to hester skilte seg ut. Martello slo flere av våre hester på flatt før han satset på hekk. Velkjente Cachaua slo ham tidlig på sesongen, men fikk da fire kilo. På Täby tok Martello revansj, og i tillegg pådro Cachaua seg en lei skade. Da ble det lett for favoritten i Champion Hurdle. Martello vant svært enkelt foran Maskepi, en dobbel til norskoppdrettede

Over steeple var det tynt. fire hester til start i snitt på de fire løpene var ikke så mye å skryte av. I Grand National ble det en solid dobbel til Nils Petter Bogen. Chasseur Royal seiret foran Serafin. Sistnevnte var nå blitt tenåring og lot til å trives godt.

1998

I sesongen 1998 tok Arnfinn Lund sitt tolvte og siste trenerchampionat. Det var 30 år siden det første kom i 1968 og 40 år siden han vant sin første seier som trener på Øvrevoll. En voldsom karriere. Også for Manuel ble det hans siste tittel. Etter å ha vært best i 1991 og  - 92, ble dette hans tredje. Marie Fretheim ble mestseirende amatør, og hun hadde en fin karriere i årene etter.

Vi starter runden blant de firbente med treåringene. De dominerende fra toåringene året før holdt virkelig stilen. Brown Ale og Exaltation fra Neuroth og Exbourne's Wish og Heavy Loaded hos Lund var de toneangivende Kun Exbourne's Wish var ny i gruppen fra året før. 

Vi starter med Derby. Wido Neuroth hadde fått smaken på å vinne Det blå bånd, og nå tok han like godt alle tre i Skandinavia. Brown Ale gjorde som Parthe året før. Seier på Klampenborg og Øvrevoll ble hjemført på enkleste vis. Men han måtte se seg slått av Exaltation på Jägersro etter hard kamp. Det var ikke langt unna at Brown Ale hadde blitt den første siden 1962 med seier i alle de tre Derbyløpene. Brown Ale vant i stedet en suveren seier i St Leger, så fasiten ble svært bra.

Exbournes Wish sto nok ikke 2400 meter helt ut. Men han vant faktisk Jysk Derby i Århus over 2200 meter. Derfra viste han at han var den beste mileren med seier i 2000 Guineas og Plot Fineliner. Heavy Loaded vant 1000 Guineas både på Bro og Øvrevoll og staket ut en annen vei. Hun møtte ofte de eldre hoppene og gjorde mange fine løp. To fine seire på Jägersro ut på høsten kunne bokføres.

Valley Chapel var den ukronede kongen blant toåringene. Riktignok tapte han i debuten for Turf Turtle, men siden var det slutt på nederlag. Klare seire i Heatherwold, kriteriet og Vinterfavoriternas på Täby fortalte at favoritten før den klassiske årgangen var klokkeklar. Turf Turtle er nevnt, og For Fun imponerte sent på sesongen. Men det var i stor grad nykommere i løpet av vinteren som kom til å utgjøre den største trusselen.

Beste norske mller var etter vår oppfatning Loch Bering. Han vant Polar Mile Cup, men først og fremst var det seieren i Marit Sveaas' Minneløp som ga ham plassen  toppen. Arnfinn Lunds flotte miler vant etter strid mot Hyldmo-duoen Jaunty Jack og Inchrory.

Ellers var det flere flotte prestasjoner, men felles for mange var at de presterte bedre på bortebane enn på Øvrevoll. Vi nevner Oktan, som vant Golden Mile på Klampenborg. Samme dag gikk Albaran til topps i Scandinavian Open Championship, og Cathrine Erichsen opplevde sin til da største dag som trener. Topphesten Taufans Melody ble slått, og sistnevnte vant et stykke ut på høsten et gruppe 1-løp i Australia!

Men nå som vi er over på stayerne må vi selvsagt nevne Inchrory..Han tok først andre strake seier i Oslo Cup, men det han viste på Täby i Stockholm Cup var noe helt ekstra. På blytung bane stakk han fra feltet halvveis. Det holdt til en overlegen seier med seks lengder til Exaltation. Fabelaktig av Are Hyldmo og John McLaughlin, men stor heder også til Exaltation. Dette var en stor prestasjon av en treåring.

Blant sprinterne var Mortens Prospect en ener. Det tok litt tid før man skjønte at det var sprint det skulle satses på. i årsdebuten slo han dyktige Tartib med syv lengder, og deretter ble det seier i to flotte sprintløp på Øvrevoll. Enda bedre ble det da han vant Täby Open Sprint. Her var norske Hakiki toer, og han ga faktisk vinneren hard kamp.

Windmachine viste seg heller ikke dette året på Øvrevoll. Men han var voldsomt bra da han vant Dortmund Flieger Preis for tredje gang. Ikke dårlig av en hest som var annonsert at hun hadde lagt opp tre ganger.

Over hekkene var det ett navn som skilte seg ut. Rambo Flyer vant Novisehekken med 38 lengder. Deretter ble det 13 og 7 lengder til de nærmeste hestene i de to største løpene, inkludert Champion Hurdle. Hadde vi sett tidenes hekkeløper på Øvrevoll i Are Hyldmos stall? Martello og Cachaua var de nærmeste uten å kunne true den beste.

Over steeple var det tynt. Black Hero var nok den beste av de norske, men i Grand National ble våre parkert. Vinner ble svenske Iter Bis, som ble ridd av Roy Arne Kvisla. Han har i flere år vært en av de beste trenerne på Täby, siden 2016 Bro Park. 

Året 1998 avrundes med et par notiser om odds. Tidenes høyeste trippelodds fikk vi i amatørløpet på Derbydagen. Trippelen ble Do Run Run - No Extradition - Betty, og oddsen ble 28866.00.  Kun to kroner var satset på denne kombinasjonen. Årets høyeste duo-odds kom i siste løp 2. juli. Linde vant foran Charly's Nightclub til 970.80 i odds. Det mest overraskende var at Manuel Santos og Jacob Johansen  satt på de to hestene. De to ble nummer en og to på jockey-statistikken! 5 november vant så The Noble Nelson til vinnerodds 65.72 foran Red Glen og Ricky Roses. Ingen klarte duoen eller trippelen. 

1999

Det siste året før vi gikk inn i et nytt millenium ble økonomisk et sterkt år før Øvrevoll. 320 000 kroner mer i omsetning pr løpsdag enn året før er store tall, og da hadde fjoråret vært en klar fremgang. At Rikstoto Direkte hadde ført til at folk kunne spille hjemmefra var selvsagt viktig, men neppe den eneste årsaken. 

Før vi går inn på de firbente, kunne vi gratulere to nye championer på banen.  Verken Are Hyldmo eller Jacob Johansen hadde gått helt til topps, men nå var det klart. Are vant en klar seier foran Arnfinn Lund og Wido Neuroth. For trenerne er det jo pengene som avgjør, og inntjeningen i Marit Sveaas' Minneløp var viktig for Are.

For Jacob var det jevnere. Både han og Fredrik Johansson endte på 33 seire, men Jacob hadde flest andreplasser. Til nå er det den eneste tittelen han har på Øvrevoll, og det samme gjelder for Are. Begge er imidlertid fortsatt aktive, så hvem vet? Jacob hadde for øvrig en eventyrlig Derbydag i 2022 med fire seire og Derbyseieren på Hard One to Please som det store høydepunktet.

Den klassiske årgangen var sterk, og gledelig var det mange som fulgte opp da de ble eldre. Det er umulig å komme utenom Valley Chapel. Han skrev historie gjennom å vinne samtlige skandinaviske Derbyløp, den første siden Tinto i 1962. Ingen har heller maktet bedriften senere, så på de siste 60 årene er han ensom med den bedriften. Wido Neuroth vant for andre året på rad samtlige Derbyløp i Skandinavia. Seks seire på så kort tid har ingen prestert verken før eller siden. Fredrik Johansson satt på stjernen hele sesongen. En annen og for undertegnede merkelig statistikk var det at Valley Chapel vant Derby etter å ha vunnet kriteriet året før. Sist det skjedde var Askepot II i 47/48!

Pistachio får også mye skryt. Debuten på Øvrevoll ga en overlegen seier. I 2000 Guineas ble det også lett, med fem drøye lengder foran True Blue Victory. Mange trodde ikke at han skulle stå 2400 meter i Derby, men andreplassen til Arnfinn Lunds skimmel var sterk nok. Han avsluttet året på Täby med en ny flott seier. Etter hvert ble han mer og mer en sprinter.

St Leger var det siste åpne klassiske løpet. Her var Charles Spencelayh på sitt beste og vant med åtte lengder. Motstanden var ikke den skarpeste, men tredjeplassen i Derby viste at han duger. Turf Turtle vant de klassiske løpene for hoppene. Seirene i 1000 Guineas og Oaks var begge av den sikre sorten.

Flere andre treåringer viste fine takter. True Blue Victory er nevnt, men var aller best på Klampenborg. Red Hill tjente godt med penger gjennom å vinne Breeders Prize, mens Martellian seiret i sprintutgaven av samme løp. Sistnevnte vant fire av fem løp og viste at han kunne bli en hest å følge med videre. Tesorero ble Skandinavisk mester og vant Pilot Fineliner med "halve oppløpet", og Shaisa imponerte med sterke seire i Sverige og Danmark.

De beste eldre hestene hadde et riktig flott år. Vi holder oss på Øvrevoll der Inchrory tok sin tredje strake seier i Oslo Cup. Dermed ble han historisk. Ingen, verken før eller siden, har lykkes med denne bragden. Heder til Are Hyldmo, som også tok en sterk dobbel i Marit Sveaas' Minneløp. Nå ble Inchrory nummer to, slått av en opplagt Jaunty Jack. Kim Andersen red et perfekt løp, og glade spillere kunne si seg fornøyd med vinneroddsen 36.42 Det er den høyeste vinneroddsen i dette løpet noensinne, hvor Albaran ble en fin tredje. Førstepremien hadde fått et skikkelig løft til 600 000 kroner, og nå var dette et storløp det ble snakket også i de større galopplandene.

Albaran hadde et toppår. Men han var ikke så ofte veldig bra på Øvrevoll. Kun en gang gikk han til topps på Øvrevoll, og det var i Michelets Minneløp i 1997. Men på bortebane gikk det ofte svært bra. SOC på Klampenborg ble vunnet med god margin, mens han gikk til topps også i Stockholm Cup etter en tøff strid med Inchrory. 

Blant hoppene var Heavy Loaded og Cowrie de fremste. Førstnevnte var spesielt god i Sverige, hvor norske hester herjet som aldri før. Cowrie var ujevn, men veldig god da hun seiret i Peugeot Pokalløp

Den beste toåringen i 1999 var norskoppdrettet. Faktisk hadde de norske tre på topp blant de fem høyest rangerte i årgangen. Tim Fox begynte riktignok med å kaste av Manuel Santos på oppløpet, men snart kom seirene. Fem gevinster på de seks siste startene var solid, inkludert Heatherwold og Oppdrettsløpet. Størst var jubelen på Derbydagen, da Tim Fox var eneste norskoppdrettede. Seieren ble sikker foran Memory Motel, og Espen Ski var fornøyd makker. Tim Fox's trener var Kristin Sommerfelt med datteren Caroline som eier.

Også Brave Star og State of Law var "Made in Norway". Førstnevnte vant NM, mens State of Law gikk til topps i sin eneste start. Det var midt på sommeren, og seieren ble på fire lengder. Ellers var Memory Motel og First Target to ungdommer som var verdt oppmerksomhet. Memory Motel vant Eckbo Legats Vandrepokal og var toer i Heatherwold. First Target vant kun ett løp, men det var til gjengjeld i kriteriet foran Tim Fox.

Hindersporten var god på toppen, men slet med små felter. Rambo Flyer vant Champion Hurdle med 33 lengder. Trinitro startet kun en gang i 1999, men da var han god nok til å ta hjem Grand National. 

For første gang ble det første sifferet i et firesifret årstall skrevet med tallet 2. Det var nytt millenium, og overgangen til år 2000 ble møtt med spenning. Overgangen gikk smidigere enn hva mange hadde spådd, og godt var det,

På Øvrevoll ble vi møtt av en treårig galoppør som undertegnede aldri vil glemme. Navnet var Barrier Reef, som fikk en alt for kort karriere. Han startet seks ganger på Øvrevoll, og den minste seiersmarginen var fem lengder. Da hadde Kim Andersen tatt opp hesten i god tid før mål. 2000 Guineas, Pilot Fineliner og Derby Trial ble hjemført før Derby sto for døren. Barrier Reef var like overlegen som han pleide, og Are Hyldmo kunne bokføre sin fjerde Derbyseer.

Etter triumfene dro Barrier Reef til Stockholm Cup for å møte den eldre eliten. Til tross for at han opplevde problemer underveis, var han kun hode bak Valley Chapel i mål. Dessverre var det slutt på hans korte karriere, en mer suveren sommer på Øvrevoll enn det han viste, har vi nok aldri sett.

Den nærmeste bak Barrier Reef setter vi True Lover. Han var toer i Norsk Derby og treer i den svenske utgaven: På høsten ble det klare seire i de to landenes St Leger, og totalt var sesongen flott. Tim Fox, som var så flink som toåring, endte opp som toer i 2000 Guineas. Dessuten viste han form til seier i Breeders og Skandinavisk Mesterskap, imponerende. En annen norsk treåring som imponerte var Brave Star. Tok seg av NM og ble den første til å vinne NM både for to- og treårige.

De to siste i årgangen vi tar med, er Sift og New Options. Førstnevnte vant 1000 Guineas, og dette var Yvonne Durants første klassiske vinner. Som treer. New Options imponerte med en sterk høst. Etter fire svake løp avsluttet han året med åtte strake seire! Dog var kun en av vinstene tatt på Øvrevoll, men han økte sitt formtall med 24 kilo fra august til desember.

 

2000

Fellesnevneren for storløp på Øvrevoll i år 2000 var Wido Neuroth. Han vant de syv største løpene for de yngste, det er solid dominans. Pretty Girl får den klare førsteplassen. Hun vant debuten lett før hun seiret foran stallvenninnen Chiquette i Eckbo Legats Vandrepokal. Pretty Girl dro så til Täby der hun seiret to ganger mot hard motstand. Da mente kretsen at hun var klar for en tur til Newmarket. Det vakte oppsikt da hun ble toer bak meget gode Mozart, og forventningene foran den klassske sesongen var store.

Chiquette var best av de øvrige. Etter annenplassen bak Pretty Girl, ble det seier både i Heatherwold og kriteriet. Forventninger ble også satt til Singing Theatre, som vant Sverre S Grøndahls Minneløp på høsten foran Royal Engagement . Han gjaldt nok som Derbyfavoritt i øynene til de fleste.

Blant de norske var løpet til Lyphard Chief et utropstegn! Han startet kun en gang før en skade satte en stopper for resten av sesongen. Han lå sist til ut på oppløpet, men blåste da forbi de øvrige. Også Kalle var spennende. Han vant både Auksjonsløpet og Skandinavisk mesterskap i løpet av høsten.

Den eldre eliten gjorde det som vanlig meget bra. Valley Chapel var beste toåring, beste treåring, og også som fireåring får han plassen på topp. Polar Mile Cup, Marit Sveaas' Minneløp og Stockholm Cup er en trippel som duger. I Sveaas var det Martellian og Inchrory som var nærmest, mens Barrier Reef ga kamp til mållinjen på Täby. Neuroth foran Hyldmo altså, og slik var det også totalt. Det kommer vi tilbake til. Mange av våre beste var som aller best i Sverige. Exbourne's Wish, og Shaisa vant storløpene sine der, mens Stato One var helt rå på våren. Han seiret i Pramms Memorial og i Stockholm Stora før luften gikk litt ut av ballongen.Albaran vant ingen løp, men gjorde det veldig bra til andre i Tyskland.

På Øvrevoll gjorde Rolo Tomasi det flott med seier i Polar Million med en halv million i førstepremie, årets beste prestasjon på sprint. Hoppene Romola og Dapple ordnet opp i henholdsvis Peugeot Pokalløp og Meridian Stutteri Hoppeløp.

Våre beste hinderhester var veldig gode, men ikke så mange. Rambo Flyer misset i Champion Hurdle, men var likevel suverent den beste hekkeløperen. I hovedløpet ledet han klart ut på oppløpet, men over den nest siste hekken gikk han "på trynet". I de øvrige hekkeløpene ble det overlegne seire. I Bærum kommune hekkeløp på Derbydagen var seiersmarginen 23.5 lengder!

Black Hero var knallgod på steeple. Åtte år etter at an holdt på å vinne Derby gikk han til topps i Grand National. Sterk toer var Trinitro, som gikk kun to løp det året. Det andre var selveste Grand National på Aintree. Der ble det tidlig farvel, men artig var det at norsk galopp var representert.

Omtalen om championater og omsetning har stort sett kommet tidlig under hvert enkelt år. For 2000 kommer dette til slutt, uten at det er mindre viktig av den grunn. 

Wido Neuroth tok sitt sjette championat. Hans hester løp inn mer enn det dobbelte av det Are Hyldmo oppnådde som toer, mens Arnfinn Lund igjen havnet på pallen.

Blant jockeyene var det nå tid for Kim Andersen. Dette var den gode danskens første tittel på Øvrevoll.

Omsetningen ble igjen rekordhøy. 1 967 700 kroner pr løpsdag var grovt regnet 200 000 mer enn i 1999. Øvrevoll var på vei til å bli folkesport, ble det skrevet. Og noen ganger følte vi nesten at den uttalelsen hadde et snev av sannhet.

For første gang fikk vi to løp på Øvrevoll som ble gitt gruppestatus. Både Polar Million (senere bare Polar Cup) og Marit Sveaas' Minneløp ble Gruppe 3-løp. De to første vinnerne av løp med gruppestatus på vår vakre galoppbane ble Waquaas og Valley Chapel, men det kommer vi tilbake til. Særlig om sistnevnte og hans fantastiske sesong. 2001 var også året da det igjen ble løp på Øvrevoll på 17. mai. Sist gang var i 1942, altså under 2. verdenskrig.

Først noen tall Den totale omsetningen var høyere i 1986. Men da ble det avholdt 79 løpsdager, nå var man nede i 35. For første gang ble omsetningen pr løpsdag over to millioner, 115 000 opp fra året før. Gode tall fra spillelukene.

Kim Andersen tok sitt andre strake championat, og 48 seire på 35 løpsdager var sterke tall. Fredrik Johansson, som var skadet i store deler av 2000-sesongen, var nærmest med 37 vinnere, mens Manuel Santos tok den siste trippelplassen. Blant trenerne ble det blåkopi fra året før. Wido Neuroth var suveren, og Are Hyldmo og Arnfinn Lund var de nærmeste.

2001

2001 var året da Valley Chapel var som aller best. Han gikk gode løp i Tyskland og Frankrike uten å vinne. Men den firlingen han tok i Skandinavia er aldri blitt gjentatt og blir det neppe heller. Oslo Cup. SOC på Klampenborg, Marit Sveaas' Minneløp og Stockholm Cup gikk han seirende ut av, og det ble nesten 2.5 millioner på konto. Eneste tapet i Skandinavia kom på Täby da han ble slått av Stato One i Stockholm Stora Pris. Ellers var det Sagittarius som bød opp til kamp. Både i SOC og Stockholm Cup var det knepent i mål, og Sagittarius var ellers suveren. Seieren i Oslo Cup var faktisk Wido Neuroths første i løpet. Vi tar også med Bold Raparee, som vant Michelets Minneløp. Det var den største skrellen i dette anerike løp med historie tilbake til 1936. Ti kroner satset på vinneren ga 602 tilbake.

Blant milerne var Stato One nevnt. Han var dog ujevn dette året. Norskoppdrettede Martellian var på ny meget bra, og annenplassen i Marit Sveaas' Minneløp var imponerende. Her ble Jaunty Jack tredje, og hans fasit i vårt mest pengestinne løp (840 000 i førstepremie) var uhyre solid. Shaisa og Dipple slo hverandre i et par av de største hoppeløpene, og flere andre blandet gode og mer skuffende innsatser..

På sprint var det derimot ingen tvil. Pistachio, toer i Derby i 1999, var nå blitt en fremragende sprinter hos Arnfinn Lund. VG-sprinten, Norsk Jockeyklubs Sprintløp og Polar Sprint ble hjemført med letthet . I tillegg var han toer i det første gruppeløpet bak nevnte Waquaas. Sistnevnte startet kun denne ene gangen på Øvrevoll, men Gunnar Nordling kunne glede seg over å ha ridd den første gruppevinneren på banen.

Herrene Gill og Uppstrøm skaffet seg fantastiske Barrier Reef i 2000. Da han skadet seg, kjøpte de halvbroren Harrier. Starten på året var ikke all verden, men etter fjerdeplass i 2000 Guineas, ble det seier i Pilot Fineliner. En måned frem til Derby var nok, og på Derbydagen var han best. Singing Theatre var nærmest, fulgt av fire øvrige hester fra Stall Neuroth! Men Are Hyldmo var fornøyd, den femte og så langt siste triumfen var et faktum. At Harrier og Barrier Reef var halvbrødre gjorde jo ikke saken verre.

Også i St Leger ble det samme duo som i Derby, men nå skilte det ti lengder mellom de to beste.

Final Care var den beste hoppa i årgangen. Kim Andersen vant Norsk Derby med Harrier, men også det svenske med Final Care. Her red Kim et strålende løp, og Final Care vant dessuten Oaks på Øvrevoll litt senere.

Av de øvrige i årgangen må Pretty Girl nevnes. Seieren i 1000 Guineas var beholdningen på hjemmebane, men i Sverige var hun rå. På den svenske Derbydagen vant så vel Pretty Girl, Shaisa som True Lover i tillegg til Final Care i Derby!

Kalle hadde også en sterk sesong. Men på Täby ble hans nese kostbar. I Breeders tapte han mot Correze med nettopp en nese, og differansen mellom seier og andreplass var på 490 000 kroner! Vi nevner også In the Woods, som bare var en halv lengde unna å vinne Polar Million Cup. Sterkt av en treåring.

De to toåringene vi likte aller best var Royal Experiment og Zuccini Wind. Førstnevnte tok to lette seire før han ble pakket inn. Zuccini Wind fant formen litt senere, men tok seg greit av både Heatherwold og kriteriet. Bak den nevnte duoen lar vi Arnela få plass. Ble toer i kriteriet før hoppa tok seg av Sverre S Grøndahls Minneløp. 

Av de norske var Cajun Flyer tidlig ute, men det stoppet litt opp. Motsatt vei gikk Oregon, som var overlegen i NM før han seiret i det svenske kriteriet. Big Chief og Caponey vant hvert sitt halvstore løp og var spennende foran treårssesongen.

Over hinder var det ganske tynt. Ikke så verst på hekk, men steeplechasene var nokså tynne. I Grand National var det starterklært seks hester, fem kom til start og fire fullførte. Trinitro vant, men fikk kamp av den svenske kjempen Berthram. Over hekk var Rambo Flyer tilbake etter styrten året før i Champion Hurdle. Han tok sin tredje seier i vårt største hekkeløp, men hadde ikke tenkt å stoppe med det.  På høsten ble det bestemt at Grand National skulle avholdes i 2002, men det ville bli det siste.

Vi var så vidt innom 17. mai. Klosterskogen i Skien skulle avholde travløp, men trakk seg. 

- Da prøver vi, ble man enige om på Øvrevoll. Det ble starten på en tradisjon, som har funnet sted hvert år unntatt 2021. Da var det coronareglene som hindret festen. Vi synes 17. mai har vært en veldig positiv happening for Øvrevoll, ofte godt besøkt og åpningen av gressbanen for sesongen.

2002

2002 var et litt vanskelig år for spill på hester i Norge. Både innen trav og galopp var det en synkende tendens, og på Øvrevoll opplevde man en nedgang på 225 000 pr løpsdag. Dessuten var det langt tynnere med publikum på de vanlige løpsdagene; Kanskje var det blitt så enkelt å spille og se løpene fra sofaen, at det gikk ut over fremmøtet?

For tredje år på rad ble trippelen blant trenerne Wido Neuroth - Are Hyldmo - Arnfinn Lund. Førstnevnte vant klart, men ikke like overlegent som de to foregående årene. Fredrik Johansson fikk endelig et championat blant jockeyene, han slo Kim Andersen 33-28. Treer ble gledelig nok Pascolina Pinto, og nå var det flere som tok opp arven etter Yvonne Durants herjinger på 90-tallet. Mette Hanssen, Marie Fretheim og Kristin Arnkværn var stadig oftere i vinnerpaddocken.

Ser vi på Derbyårgangen, er det naturlig å starte med Kimola. To uker før vårt Derby hadde riktignok stallkameratene Val de Mar og Royal Experiment gjort opp om seieren i Svensk Derby. Men først ble Val de Mar skadet og måtte strykes, mens Royal Experiment startet uten å være i topp orden. Da sto Kimola frem og vant sikkert. Ingen hoppe hadde vunnet Norsk Derby siden Colonia i 1990, men nå var det duket. Kimola tok også med seg 1000 Guineas og Oaks, så det ble et godt år. Damachida hos Tollef Langvad og med Trine Langvad i salen ble overraskende toer, mens Zantana hos Gina Mathisen var dyktig treer. De tre hoppene i Derby ble nummer 1-3-5 i løpet!

Den speedigste av treåringene var nok uten tvil Royal Experiment. Han vant 2000 Guineas både på Täby og Øvrevoll, mens Val de Mar avsluttet året med å vinne St Leger på Täby.

Også i Dansk Derby ble det norsktrent seier. The Khamsin gikk til topps for Kim Andersen, og Cathrine Erichsen hadde fått sin første Derbyvinner. 

Den overlegent beste firbente i den yngste årgangen var Arlberg. Han vant alt han stilte opp i, seiersmarginen var aldri mindre enn fire lengder. Både i Heatherwold, kriteriet og Vinterfavoriternas Pris var han suveren, og vi så konturene av en kommende stjerne. Wido Neuroth og Fredrik Johansson var med på triumfene til Arlberg.

Nærmest den klare eneren må Salsero få plass. Han vant i debuten og var nærmest Arlberg i de to største løpene på Øvrevoll. Ellers ble det laget et nummer ut av Raadyr og hans navn. Men da han vant Breeders Trophy på Täby i årets siste start med 475 000 i førstepremie, var han rett og slett et godt kjøp.

Den beste norskoppdrettede toåringen var nok Firello hos Wera Torgersen. Ikke minst fordi han vant NM med seks lengder. I debuten var imidlertid ikke folk med på notene. Da gikk han til topps til vinnerodds 52.28. 

Blant sprinterne skilte Pistachio og Mortens Prospect seg ut. Førstnevnte vant Norsk Jockeyklubs Sprintløp og også sprintløpet på Derbydagen. Men han vinner aldri på andre baner enn Øvrevoll, ble det sagt. Derfor var  nok gleden ekstra stor da Pistachio gikk til topps i det største sprintløpet på Täby på høsten. Skimmelen var veldig stabil i Arnfinn Lunds varetekt.. Mortens Prospect var i Jacob Hveding Fretheims trening. Så mye penger ble det ikke , for han var klart best på sandbanen. Alle de seks seirene kom på det underlaget, og i enkelte av seirene klarte han brasene til tross for tøffe betingelser.

Martellian hadde vært toer i Marit Sveaas' Minneløp bak Valley Chael i 2000 og 2001. Nå var det hans tur. Are Hyldmo hadde satt den norskoppdrettede stjernen i beste skikk, og jubelen var stor da han spurtet forbi Bellamont Forest. Også Nicki Hill var en knallgod miler som var Made in Norway. Han var som aller best da han vant Nickes Minnesløpning på Täby. Fra samme stall var det også en tur til Sverige som påkalte oppmerksomhet.. Han hadde vunnet Pramms Memorial i 2001, nå sto han i fare for ikke å komme med i løpet. Men det ordnet seg. Imponerende nok ble det andre strake i løpet som hadde flotte 600 000 i førstepremie, en av de største seierssjekkene på sandbane i Europa.

Våre stayere i toppen var ikke så mange, men de var gode. Før Oslo Cup i juni trodde de fleste på en duell mellom Valley Chapel og Sagittarius. Men sistnevnte ble skadet, og da dro Rune Haugen frem Parthe, Derbyvinneren fra 1997. Han var helt suveren og vant med åtte lengder. Valley Chapel vant ikke på Øvrevoll, og hans beste prestasjon kom i en l lett seier på SOC på Klampenborg.

Etter seieren i Oslo Cup ble Parthe stor favoritt i Duty Time Pokalløp. Men nå var det en tredje Derbyvinner, Harrier, som stakk seg frem. Han ble også beste norske i Stockholm Cup som toer. Men da var Dano-Mast på sitt beste og satte våre håp på plass.

Over hekkene var Rambo Flyer på ny eneren. Men på Derbydagen fikk han stryk av Informacja fra Kai Dalanes stall. Men de største hekkeløpene ble skapet satt på plass. Rambo Flyer vant Champion Hurdle med "halve oppløpet", den fjerde seieren i det største av våre hekkeløp.

Kun ett steeplechase ble avholdt. Det var tidenes siste Grand National på Øvrevoll og ble et herlig oppgjør mellom Trinitro og svenske Berthram. Sistnevnte fikk revansj fra året før, og det var med en viss vemod vi tok farvel med steeple på Øvrevoll. Trinitro dro for øvrig til Cheltenham på høsten og ble tredje i et tøft løp over 6200 meter.

Helt på tampen tar vi med at Ario presterte å gå dødt løp om seieren to ganger i 2002 Han er dermed den eneste som har klart å gå dødt løp to ganger det samme året. Og selvsagt må vi nevne Onkel Blaa. 9.oktober hadde han ikke tjent en krone. Da gikk han frem til seier, og i løpet av høsten hadde han plukket med seg seks strake gevinster! Trolig er han verdt en premie for den største forvandlingen på banen. Onkel Blaa vant løp i ti strake sesonger, trolig også en rekord. Kristin Arnkværn red Onkel Blaa i over 60 av løpene, mens Lisette Olai-Olssen var trener.

2003

Våren 2003 hører ikke til de mest positive periodene i banens historie. Omsetningen fra året før hadde gått klart ned, og et vedtak om å gi satsing på norsk oppdrett med gode betingelser ble trukket tilbake. I tillegg var det en god del uro rundt flytteplaner hvor Nannestad og Lierskogen var aktuelle.

Oppå det hele kom meldingen om at Valley Chapel ikke lengre var blant oss. Han var Øvrevolls beste hest i alle sesonger fra 1998 - 2001 samt helt i toppen i 2002. Tapet for de nærmeste var selvsagt stort, men mange flere følte på sorg for at en stjerne var borte.

I Derbyårgangen er vi av den oppfatning at Arlberg var hesten med høyest kapasitet. Ubeseiret på sine fem starter som toåring, og 2003 ble innledet med seier i 2000 Guineas på Klampenborg, Täby og Øvrevoll. Dermed var han ubeseiret da han startet i Svensk Derby som klar favoritt. Der fikk han en skade underveis og måtte nøye seg med femteplass. Sesongen var over, og han kom aldri tilbake til det nivået han hadde vist.

Likevel ble det Wido Neuroth i Derby på Jägersro. John Fortune sjokket de fleste med å ta seieren til 704 kroner for en satset tier. På de syv siste årene hadde Wido vunnet Svensk Derby seks ganger, en enorm prestasjon.

På Øvrevoll ble det også skrevet historie. Lights Out kom fra 13. plass i Malmø, men Øvrevoll passet langt bedre Ingen kvinnelig trener med norsk pass hadde noen gang vunnet vårt Derby, men nå ble det suksess for Cathrine Erichsen. De to hoppene Salida og Sandy Reef fulgte nærmest mens et par betrodde havnet lenger bak. Lights Out tok seg for øvrig av St Leger både på Øvrevoll og Täby, og sesongen var absolutt vellykket. Sandy Reef fikk revansj i Oaks og fikk også en klassisk seier.

Firello var ganske klart den beste norskfødte i årgangen. Det ble fire seire, inkludert Forsommerløpet, Lyches Minneløp og Skandinavisk mesterskap.

Den beste toåringen var det ingen tvil om. Med seire i Heatherwold og kriteriet kan man snakke om at Zalo gjorde rent bord (ha-ha). Kampen mot Ihla Grande i Heatherwold på Derbydagen var høydepunktet, et herlig race. I kriteriet var det Wellvita som var nærmest vinneren, en spennende hoppe fra samme stall som Zalo (Neuroth) Derfra kom også Farouge, som slo Zalo i Vinterfavoriternas på Täby. Ihla Grande fikk jo sin oppmerksomhet, da Nils Petter Gill fikk med seg sesongens rallymester Petter Solberg.

Den beste norske var trolig Ticmotal hos Fretheim. Han var meget bra i et par løp på høsten og ga løfter om en interessant treårssesong. Det aller første toårsløpet  ble vunnet av Tom Fix, mens Tim Fox var best fire år tidligere. Her måtte man holde tunga rett i munnen.

Nivået på sprinterne og stayerne på banen var som flere år tidligere ganske tynt. Som i 2002 må vi sette Pistachio og Mortens Prospect først. De var riktignok enda bedre året før, men seieren til Pistachio i juni på en 1200 meter var imponerende. Han ga King Quantas åtte kilo, og sistnevnte gikk litt senere bort og vant Polar Cup. Mortens Prospect vant kun ett løp, men ofte måtte han gi motstanderne atskillige kilo, og prestasjonene på sandbanen var meget gode.

Blant milerne må vi gi prisen til Royal Experiment. Nå fikk han vinne Marit Sveaas' Minneløp, en fortjent seier. På høsten prøvde han seg i stayerløp, men var nok først og fremst en toppmiler. Tesorero var toer i Sveaas, og etter det kom et par flotte gevinster på Täby. Vi vil også nevne Ecology, som tok hjem Polar Mile Cup for andre året på rad.

Blant hoppene vat Tawoos klart best. Hun vant Bloomers Vase og Klaveness' Minneløp. Dipple og Kimola gjorde det også bra, men Lund-hoppa Tawoos var best.

Sagittarius vant Oslo Cup, og det var selvsagt imponerende. Men han ble skadet og løp ikke mer i 2003. Albaran ble toer i Oslo Cup. Også bra, men det var stort sett hester som hadde løpt i noen sesonger i de lange løpene. Mest imponert ble vi faktisk over Hovman.. Hans seier i Fältrittklubbens Jubileumsløpning foran stjernen Mandrake El Mago var knallsterk

Steeplechase hadde vi ikke i 2003 og har ikke hatt det siden. Men over hekk må vi gi litt plass til Rambo Flyer. Han vant hekkeløpet på Derbydagen med 9.5 lengde, og i Champion Hurdle var han enda mer suveren. 15 ganger hadde han startet i hekkeløp på Øvrevoll, noe som resulterte i 12 seire, to andreplasser og en styrt. Uten uhellet i år 2000 hadde han tatt seks strake i Champion Hurdle. Tidenes hekkeløper? Vi mener ja og gir honnør til Are Hyldmo.

Kim Andersen tok sitt tredje og siste championat som jockey foran Fredrik Johansson og Fernando Diaz. Blant trenerne var det svært stabilt. Trippelen ble for fjerde år på rad Wido Neuroth - Are Hyldmo -Arnfinn Lund.

 

2004

Trenerchampion på Øvrevoll i 2004 ble Rune Haugen. Det ble seier både i Derby og Walter Nilsens Minneløp, og både Wido Neuroth og Arnfinn Lund måtte nøye seg med sølv og bronse. Dette var Haugens første tittel.

Blant jockeyene var det Fredrik Johansson som gikk til topps. Han tok sin andre og siste tittel foran Kim Andersen og Espen Ski. Det var første gang Espen var på trippelen, men slett ikke den sist. 

Omsetningen fortsatte dessverre å synke. Fra rekordåret 2001 var spillet pr løpsdag sunket med 442 000. 

Klassen på toåringene var ganske bra. Mission Possible leverte en sterk debut og fortsatte med seier i Skandinavisk mesterskap. I Sverige fortsatte han med å vinne Vinterfavoriternas på Täby, før det eneste nederlaget kom i kriteriet på Jägersro. Men en lovende start på karrieren var det for Cathrine Erichsens løfte.

Den som slo Mission Possible ut på høsten var Xwife, ett av to håp fra Neuroths stall. Vant med syv lengder i debuten og startet ikke så mye. Et spennende bud foran den klassiske sesongen. Også Gaston viste klasse. Gikk til topps i Heatherwold og var også klart først i mål i det norske kriteriet. Der ble Carlos Paz toer og Philitagain tredje. Men de to sist nevnte byttet plass etter en sjenering. Senere på høsten ble så Gaston disket for en positiv dopingprøve. Det var dessverre ikke det eneste storløpet hvor dette ble utfallet, men det kommer vi tilbake til. I hvert fall førte det til at Philitagain, som passerte mål som tredjehest, ble stående som vinner. Det er ikke så vanlig.

Blant treåringene var det vel egentlig ikke noen som dominerte voldsomt. Da velger vi å starte med Derbyvinneren Mick Jerome. Han tok en lett seier i juni og var toer bak Honduras i Derby Trial. I Derby på Jägersro var han klart slått, men Rune Haugen mente at Mick Jerome ville komme mer til sin rett på Øvrevolls gress.

Det stemte, og på den store dagen var han først foran Honduras og Farouge. Fernando Diaz satt på vinneren, mens Pascolina Pinto ble nummer to i Derby for andre året på rad. Honduras var for øvrig noe så uvanlig som oppdrettet i Sveits

Allerede på 17. mai ga Farouge og Ihla Grande publikum en herlig fight med førstnevnte som vinner. Ihla Grande gikk videre til seier i 2000 Guineas på Øvrevoll og Täby. Petter Solberg var ringside på Täby, og det ble god reklame for galopp med innslag i norske og svenske nyhetsmedier. Farouge var god i flere løp, men fikk ikke en ny seier før i St Leger på Täby ut på høsten.

Beste norskoppdrettede var uten tvil Funny Legend. Hun vant 1000 Guineas i to land og gjorde det samme i Breeders. Seieren i den norske utgaven i Breeders mistet hun imidlertid etter en positiv dopingprøve. 

For en gangs skyld kunne vi skrive om noen nye navn blant sprinterne. 

- Han flyr gjennom lydmuren, berettet Rune Haugen foran sesongen og snakket om Steve's Champ. Slik så det ikke ut i årsdebuten på Jägersro, der han endte sist. Også i neste forsøk ble det bare sånn passe. Men så snudde det, og treneren fikk rett. Han vant Polar Sprint Cup og VG Sprint på Øvrevoll. Men mest sus over det hele ble det da han slo Waquaas i gruppeløpet Täby Open Sprint i september med 400 000 i førstepremie. Det var den eneste gruppeseieren til en norsktrent hest denne sesongen.

Damachida, Derbytoeren fra 2002, ble etter hvert omskolert til sprinter. Han var enorm i Sydsvenskan på Jägersro, men fikk det så ikke like bra til på gress. En hverdagskveld i november imponerte han enormt, da han slo Lights Out med to lengder og fire kilo mer på ryggen. 

You Never Know vil vi også nevne. Han ble tredje bak Musadif og Steve's Champ i NJ Sprint. Blant flere gode innsatser var nok dette det sterkeste, og et spennende navn for de kommende sesongene.

Den beste norsktrente mileren var Hovman. Han vant Swedish Mile og var toer i gruppeløpene Polar Cup, Marit Sveaas' Minneløp samt Nickes Minne på Täby. Waquaas og Mandrake El Mago slo Hovman på Øvrevoll, mens meget gode engelske Vortex var først på Täby. Cathrine Erichsen hadde en hest som utfordret de beste flere ganger. 

Både Arnfinn Lund og Wido Neuroth hadde to gode milere. Tawoos hadde en flott sesong og får tittelen som Skandinavias beste hoppe. Seiret i Klaveness' Minneløp, Semb Hovedgård hoppeløp og Lanwades Stud Stakes på Täby. Også Nicki Hill var en herlig kjempe. Slo gode hester i Songline Classic på Täby. Vant også NM på en tid da de eldre hestene fikk starte.

Kimola og Killaden var Widos par. Kimola slo Tawoos og Halfsong på Täby, og de fremste satset nå på en karriere i avlen. Killaden var best på Klampenborg, der han vant både Pokalløb og Golden Mile.

Oslo Cup sammen med det nyinnstiftede løpet Valley Chapel Memorial var de to største stayerløpene på Øvrevoll i 2004. I et nokså tynt felt i Oslo Cup gikk seieren til skimle Alpino Chileno foran The Khamsin og Streckers Hot Shot. Valley Chapel Memorial gikk fullt fortjent til Mandrake El Mago, som startet to ganger i hele sesongen. Det ble over 1.1 million med seier i Marit Sveaas' Minneløp i tillegg. Sagittarius og Royal Experiment var nærmest den klare vinneren, men resten av sesongen ble ikke all verden for våre håp.

Den beste hoppa var Corrine, som seiret i Peugeot Pokalløp. Hun avsluttet med en flott prestasjon til annen på Yarmouth i England.

Den soleklart beste hekkeløperen var igjen Rambo Flyer. Han var først i mål  både i Bærum kommunes hekkeløp på Derbydagen og i Champion Hurdle. I det siste løpet ga han 1.20 i odds, helt greit etter hvor overlegen han var. Men det var et stort skår i gleden. Som den tredje storløpsvinneren i 2004 avla Rambo Flyer en positiv dopingprøve og mistet seieren. Den gikk da til Jaunty Jack, som prøvde seg på hekk mot slutten av karrieren.

Den som var nærmest Rambo Flyer, var nok likevel Twiddel Turn. Han vant tre løp og tok en annenplass på fire starter over hekk og så veldig bra ut. Trener Svei Erik Lilja hadde også den flotte hoppa Corrine, som vant alle sine tre løp på flatt. Seks seire og en annen på syv starter ble altså fasiten for Lilja.

Negativt for omdømmet var det at så mange vinnere mistet seieren etter en positiv dopingprøve. Heldigvis ble det langt bedre i årene som fulgte.

Mot slutten av året kom det triste budskapet at Erik O Steen var gått bort. Han var knyttet til sporten i over 40 år. Han hadde en raushet og et engasjement for sporten som var helt unikt. Da Lorofino vant Derby i 1993, jublet mange aller mest for Steen som endelig fikk oppleve en stor drøm. Erik O Steen var en hedersmann av de sjeldne.

2005

At en mannlig norsk jockey blir champion, er ikke så vanlig. Sist det skjedde var i 1971, da Arne Wikstrøm gikk til topps. Espen sikret seg 30 seire og vant klart. Samtidig gikk Rune Haugen til topps blant trenerne og tok sin andre strake tittel. Norsk jockey og norsk trener var det grunn til å feire. 

Også i totoen var det positivt at omsetningen pr løpsdag gikk opp drøyt 100 000 fra året før.

Allerede 24. februar ble det grunn til å juble. Eva Sundbye-trente Damachida tok den første norske seieren i Dubai, og norsk galopp ble plassert på kartet.

Den beste toåringen var Icaros hos Wido Neuroth. Riktignok fungerte det ikke så bra på Øvrevoll, der han kvittet seg med Fredrik Johansson i svingen i den eneste starten. Men han vant SM og Breeders på Täby og det danske kriteriet, så fasiten ble god. 

På Øvrevoll ble det en bejublet seier for Females Fun.. Cathrine Erichsen trente, og The Female  Club var eiere som gjorde seg bemerket i vinnerpaddocken. Dette var eneste seier for sesongen i debutåret, og da var det jo ikke så dumt å vinne det største løpet.

Også Goodrun fra samme stall viste seg frem. Hun vant både Oppdrettsløpet og Auksjonsløpet og løp inn nesten 400 000. for "Gudrun".

En hoppe som gikk ubeseiret gjennom sesongen var Arnfinn Lunds Negra del Oro. Kun to starter riktignok, men seirene i Eckbo Legats Vandrepokal og Heatherwold var meget solide. Hva kunne det bli til i treårssesongen?

Gode var også Cunami og Gilmore. Sistnevnte vant Vinterfavoriternas på Täby, mens Cunami var knapt slått som toer i kriteriet.

Arnfinn Lund hadde ikke vunnet Norsk Derby siden Sunorius på flisbanen i 1987. Jockey Lennart Hammer-Hansen fikk et valg som voldte problemer. Han hadde vunnet Derby Trial med Sands Point en måned før Derby. Så dukket Bye Bye Loev opp. Hvor god var han? Lennart valgte det litt mer ukjente, og det var ingen grunn til å angre. Bye Bye Loev vant foran Mambo King med drøyt tre lengder, mens Sands Point ble tredje 11 lengder bak vinneren.

Klassikeren 2000 Guineas ble vunnet av Gaston, men Desert Warrior bød på god kamp. Sistnevnte var nok beste norske, med seier i Forsommerløpet, Derby Milen og NM. Perchance seiret i St Leger etter strid mot før nevnte Sands Point.

De klassiske hoppeløpene gikk denne gang til Sverige.  Sorrento Steel hos Michael Kahn vant 1000 Guineas, mens Oaks gikk til Rue d'Alsace fra Fredrik Reuterskiolds stall.

Vi avslutter treåringene med Dansk Derby. Cathrine Erichsen tok sin andre seier på tre år, da Mission Possible gikk til topps. Eierne i Stall Trick or Treat hadde vunnet svensk Derby med Trivial Pursuit og det norske med Lights Out. Oppdraget eller "Mission Possible" om man vil, var å få en seier i Danske Derby også. Og det lyktes. Espen Ski fikk dermed en Derbyseier som jockey, vel fortjent.

Også Xstase fra Neuroths stall hadde et fint år. Hun startet med to seire på Klampenborg, det siste av de to kom i et halvstort løp. Deretter dro hun til Jägersro, den banen hun gikk aller best på. Kriterievinneren fra året før vant løp og ble knepent slått i Oaks. Like bra gikk det ikke på Øvrevoll. Hun var klar favoritt i Skandinavisk mesterskap, men ble femte og senere disket. 

Blant sprinterne var det ikke så mange suksesser for de norske. Men i Polar Cup fikk vi et for oss litt uventet høydepunkt da You Never Know satte motstanderne på plass. Etter at løpet fikk gruppestatus, var dette den første seieren til en hest trent i Norge. Samtidig var det Niels Petersens største seier så langt. Steve's Champ ble toer, men klarte ellers ikke helt å følge opp fjoråret.

Pistachio var blitt ni år, men viste fart da han vant VG-sprinten på Derbydagen. Men i det største sprintløpet bak Polar Cup ble det trippel svensk, så vi ønsket absolutt flere lynraske firbente.

Også blant milerne har vi hatt sterkere årganger. Best var Funny Legend, uten tvil en av de aller beste hoppene Øvrevoll har hatt. Hun vant seks løp på åtte starter, fem av dem var storløp på Klampenborg, Täby og Øvrevoll. Hovman fikk det ikke så bra til på Øvrevoll, men tok sterke seire på Klampenborg og Täby. I Danmark slo han Jubilance, som gikk til topps i Marit Sveaas' Minneløp. Der fikk vi tre hester fra land utenfor Skandinavia på de neste plassene, mens Alpino Chileno ble eneste norske på premieplass.

De to største stayerløpene på Øvrevoll i 2005 het Valley Chapel Memorial og Walter Nilsens Minneløp. Altså intet Oslo Cup, men i ettertid ble det bestemt at Walter Nilsens Minneløp skulle erstatte Oslo Cup i statistikkene. Dette året var det som rene klubbmesterskap for Rune Haugen.  det førstnevnte løpet ble det firedobbelt Haugen med Storm Trooper som vinner. Alpino Chileno tok seg av Walter Nilsens Minneløp, med Haugens kvintett på plassene 1-2-3-5-6. Skimmelen vant også SOC på Klampenborg. Men i Stockholm Cup var det Farouge som var på topp, og han holdt til hos Wido Neuroth.

Over hekk var det to hester som dominerte. Silk Road  vant tre hekkeløp på Øvrevoll, inkludert Champion Hurdle. Han vant også to hekkeløp på Täby. Twiddel Turn vant to, deriblant Bærum kommune hekkeløp. Rambo Flyer fikk en seier på Täby, men karrieren var helt klart på hell for den fantastiske 11-åringen.

To personer blant spillerne vil nok huske et par kvelder i slutten av juli. Rikstoto hadde gått ut med milliongaranti om man var alene om fem rette i V5. Torsdag 21. juli ble det et faktum, og ikke nok med det. Løpsdagen etter, torsdag 28. juli, gikk det likedan. Tilbudet, som skulle gjelde ut over høsten, ble kjapt annullert, men da hadde to glade spillere hatt grunn til å juble. 

 

2006

 I 2006 så vi en liten fremgang på Øvrevoll i spillet. Rundt 85 000 mer pr løpsdag var positivt, det andre året på rad med pluss i protokollen. 

På trenerfronten tok Rune Haugen sitt tredje strake championat. Han fikk hard kamp av Arnfinn Lund, mens Wido Neuroth ble treer. Sistnevnte gjorde det veldig bra i Sverige, men hadde litt stang-ut i en del løp på hjemmebane.

Espen Ski tok sin andre strake tittel. Men denne gang ble det jevnt. Med fire løp igjen på finaledagen hadde Espen en ledelse på tre seire, men da satte Mette Hanssen inn et kraftig støt. Some Night - Oktkar - Ladies ga Mette en strak trippel, og nå var det kun annenplasser som skilte i Espens favør. Mette måtte vinne med Kaluwain for å bli champion, men det lyktes ikke. Dermed kunne Espen puste lettet ut.

Blant amatørene var det to personer som skilte seg ut. Sofie Langvad tok tittel nummer to, to seire foran Jan-Erik Neuroth. 

Vi starter gjennomgangen av de firbente med treåringene. Før Derby var bildet ganske uklart. Arnfinn Lunds fine hoppe Negra del Oro hadde ikke vunnet på seks forsøk. Toer i 1000 bak Females Fun og slått av Tertullus i Derby Trial gjorde at Negra del Oro sto i 22 i odds da boksene åpnet seg. Men på den store dagen stemte alt, og Nobileo og Tertullus ble satt på plass. Reprise fra året før for Arnfinn Lund, Nils Petter Gill og Lennart Hammer-Hansen var populært, selv om ikke så mange spillere var med på notene. Dette var for øvrig det eneste løpet Negra del Oro vant på 11 starter dette året, så det var godt timet.

Vi setter nevnte Tertullus nærmest. Han slo gode hester på 17. mai og vant både 2000 Guineas og Derby Trial. Tertullus var nok først og fremst en knallgod miler. Etter Derby ble han skadet, men ble meldt klar for neste sesong.

I Sverige og Danmark var Icaros voldsomt bra. Han vant Guineas både på Klampenborg og Täby og fortsatte med to overlegne Breeders-triumfer på Täby. Der var avstanden ned til toeren i begge tilfellene åtte lengder! Det eneste løpet han ikke vant, var også det eneste løpet på Øvrevoll. Der ble han toer bak Tertullus i 2000 Guineas. Også Nobileo var flink. To andreplasser i Derby bak Negra del Oro på Øvrevoll og Mad Dog Slew på Jägersro var to av flere gode innsatser.

Vi nevnte så vidt Females Fun som gikk til topps i 1000 Guineas. I kriteriet året før var det Espen Ski, men nå var det Benedichte Halvorsen som satt i salen. Mer Girl Power var det ikke mulig å få det.

Til slutt blant treåringene må vi ta med at Omoto Sando også ble klassisk vinner. På en krevende bane i september vant han med over 11 lengder ned til Cunami. Til tredjehesten Trym var det mer enn 30 lengder  Det mest overraskende var at han var sistevalg i V5-spillet i det seks hester store  feltet.

Sprinteliten på Øvrevoll var temmelig tynn. Flere gode milere og noen riktig bra stayere, men vi har ofte slitt med de raskeste. Solvana får tittelen som årets sprinter. Hun ble toer på Øvrevoll i Polar Cup bak franske Ricine, og i gruppeløpet på Täby på høsten ble det en ny annenplass bak Bellamont Forest. På Øvrevoll var det tre hopper blant de 15 starterklærte, og da snakket man ikke om det svake kjønn med dobbeltseier til hoppene. Solvana vant også VG sprinten på Derbydagen, til tross for at 900 meter var i korteste laget.

Et veldig sterkt løp på Jägersro gjorde Philitagain. Hun slo både Solvana og Halfsong til tross for at hun sto hardt til i løpet. Tilhengerne kunne glede seg over 36 ganger innsatsen i totoen.

Pistachio valgte å avslutte karrieren på Klampenborg. Det endte med stil, da han seiret i et godt selskap. Toer i Derby syv år tidligere, deretter ble han banens beste sprinter. En flott karriere var over.

Hoppene var i toppen i flere kategorier. Slik var det helt klart hos milerne. Funny Legend vant hele fire Listed -løp. Semb Hovedgård Hoppeløp, samt trippelen Bloomers Vase, Matchmaker Stakes og Lanwades Stud Stakes på Täby var en knallsterk bukett. Hun ble også beste norske i Marit Sveaas' Minneløp med en fjerdeplass, et løp som ble vunnet av Binary File. Det har vært mange fantastisk dyktige hopper på Øvrevoll, Funny Legend var helt klart en av de fremste.

Salt Track var uten tvilen en av våre beste milere.  I Polar Mile Cup ble han toer bak Jubilation. Men i ettertid ble det trøbbel for sistnevnte i en dopingsak, og Salt Track ble tilkjent seieren. Norske Firello ble da flyttet frem til andre. Salt Track var for øvrig meget god i Sverige, med tredje i Pramms, seier i Swedish Open Mile og andre i Nickes Minne. Noen av de øvrige innledet året bra, men skader satte en stopper.

På ny ble det mye Rune Haugen blant stayerne. Walter Nilsens Minneløp ble en duell mellom Mick Jerome og Alpino Chileno, hvor førstnevnte hadde den lengste nesen. Vi fikk se en herlig duell mellom Yvonne Durant og Carlos Lopez, med Yvonne først på streken. Dette var Haugens fjerde strake seier i vårt største stayerløp. I Valley Chapel Memorial ble det Alpino Chileno og Day Walker som var de to beste. Den beste hoppa over litt distanse var Lunds dyktige Miss the Boat. På Derbydagen dukket engelske Souvenance opp. Hun sto til 15 igjen for en satset tier etter flotte meritter. På Øvrevoll ble hun imidlertid slått med fire lengder av Miss the Boat og Pascolina Pinto i Erik O Steens Minneløp. Imponerende,

Syv hekkeløp ble avholdt på Øvrevoll  De ble vunnet av syv forskjellige hester, så den store dominansen var det ingen som overtok dette året. Champion Hurdle ble vunnet av Streckers Hot Shot foran Mick Jerome. Dette var en av Eva Sundbyes store dager i karrieren. Etter hekkeseieren gikk Not Secret til topps i kriteriet 25 minutter senere. To storløp innkassert med to 14-oddsere, det er ikke dagligdags.

Lovende innsatser over hekk leverte Mick Jerome, Mission Possible og Lights Out. Tre Derbyvinnere med fine prestasjoner i en ny gren ga håp for fremtiden. 

Escarpada var den toåringen som var mest fremtredende. Hun startet fem ganger og vant fire, inkludert Heatherwold. Kun i kriteriet ble hun slått, og da var det ovennevnte Not Secret som slo til. I det løpet ble for øvrig Simona ytterst knepent slått, mens Zimon var nær ved å ta seg forbi Escarpada i Heatherwold. 

Appel au Maitre kunne ha vært nevnt tidligere. Han startet imidlertid kun en gang på Øvrevoll og vant lett  et billig selskap. Men den andre starten han gjorde var i Vinterfavoriternas Pris på Täby. De fleste var enige om at det var den største prestasjonen av en toåring dette året. I godt selskap var han helt suveren. Wido Neuroth og Stall Perlen ante nok en kommende stjerne.

Den beste norsoppdrettede ble uten tvil Ilo, bror av Icaros. Han vant tre løp, og den mest meriterte var seieren i det svenske kriteriet. Det var faktisk første gang en hest født i Norge klarte å vinne dette storløpet.

2007

Sesongen 2007 var nok en av de aller beste vi har hatt på Øvrevoll. Spillet økte med 24 prosent fra året før, og omsetning pr løpsdag var klart høyere enn i 2001, rekordåret inntil nå. Vi husker også  at banen fylte 75 år, at 17. mai var en folkefest og at publikum fikk se veldig mye fin sport

Etter tre sesonger med Rune Haugen som champion var Wido Neuroth tilbake på topp. Det ble hans tiende tittel, ikke så rart med hester som Appel au Maitre, Funny Legend og Ilo i stallen. Carlos Lopez vant blant jockeyene. Aller best husker han trolig 19. juli, da satt han på hele fem vinnere. Blant amatørene klarte 21-årige Jan-Erik Neuroth å gå til topps med åtte seire.

Det var ingen toåringer som sto frem som den store stjernen i årgangen. Unntaket kunne ha vært Lech. Han var et emne utenom det vanlige, men rakk bare to løp. Det siste var Heatherwold på Derbydagen hvor han var overlegen. Men han ble skadet, og det var så alvorlig at det hele var over. 

Latakia vant kriteriet, og det var jo en viktig seier. Det var det klart beste løpet i sesongen hvor Distant Star ble tredje. I Eckbo Legats Vandrepokal byttet de to om på plassene, mens Simian dukket opp med et par fine løp på høsten i Sverige. Der var også Bucksmoke god.

Toåringen med størst fart relativt tidlig var nok Livigno.. Han tok to tidlige seire i Sverige før han kom til start i Skandinavisk mesterskap. Der så konkurrentene kun bakparten til Livigno et stykke foran dem , og seieren ble på nesten seks lengder.

Litt ut på høsten kom det et par nye navn. Vista Hermosa kom ut på sandbanen og tok to kjappe seire. Var dette en storsprinter på gang, undret man på. Og stallvenninnene Maria Møy og Theatrical Award viste fine takter. På årets nest siste løpsdag vant sistnevnte med drøyt fem lengder og ga håp for treårssesongen!

Den suverene treåringen på Øvrevoll var uten tvil Appel au Maitre. Han startet kun en gang på hjemmebane, da vant han Norsk Derby enkelt. Året startet i Tyskland der han fikk en fin annenplass før det ble start i Tysk Derby. Etter et litt uheldig løp ble det en sterk fjerdeplass, for øvrig uten Fredrik Johansson på ryggen. Han satt i stedet på Adlerflug, som gikk helt til topps!

Neste stopp var det svenske Derbyet på Jägersro. Der sto svenskenes håp Luca Brasi for motstanden, en veldig god galoppør. Men Appel au Maitre var suveren og vant med fem lengder. Samme avstand ble det ned til Cassini i vårt eget Derby, før det ble bestemt at han skulle gå ut mot den eldre eliten i Stockholm Cup. Det var en oppvisning vi sjelden hadde sett maken til. Åtte lengder vant han med, en enorm oppvisning.

Cassini er nevnt, og han rangeres nærmest. Arnfinn Lund hadde aldri hatt en hest til start i Derby på Klampenborg, men det ble blink på første forsøket. John Fortune hadde dermed vunnet Derby på Jägersro og Klampenborg i løpet av fire år med norsktrente hester.

Ellers på Øvrevoll ble det en god del dansk og svensk i treårsløpene. Et gledelig unntak var Strapina, som gikk litt overraskende for de fleste til topps i 1000 Guineas. Rune Haugen trener hoppa, som ga drøyt 20 i vinnerodds. Escarpada, som hadde vært så god som toåring, ble tredje i løpet, men skuffet ellers en del.

Beste norskoppdrettede ble helt klart Ilo. Han gjorde flere bra løp og vant både Lyches Minne, Breeders Prize Classic og NM. Det ga drøyt 700 000 inntjent, en flott fasit.

Francis startet sesongen på formtall 78, og det var ikke så mye som tydet på at han skulle bli kåret til årets sprinter. Men han utviklet seg gjennom hele sesongen, og det kulminerte på Täby i september. Der gikk han til topps i Täby Open Sprint, en flott trumf for Niels Petersen. Solvana sørget for dobbelt norsk, og hun kunne notere seg for en ny fin sprintsesong. På Øvrevoll var hun foran Francis da de ble andre og tredje bak Muskateer Steel på jubileumsdagen.

Steve's Champ fikk et nytt år hvor han viste stor fart, men hvor skadene satte en stopp. Han vant Vårsprinten på Täby, men så kom problemene. 

Not Secret og Ticmosic var de nærmeste bak de aller beste. Ticmosic var muligens den aller raskeste på sandbanen, mens Not Secret seiret i årets eneste supersprint over 402 meter Han var også meget god da han ble toer bak lynraske Media Hora på Derbydagen.

Et navn skinner sterkere enn de øvrige når vi ser på milerne. Funny Legend hadde en makeløs sesong, som også ble hennes siste. Seks seire og en annenplass ble bokført på åtte starter. Toppen ble selvsagt i Marit Sveaas' Minneløp, der hun var suveren. For første gang var seierssjekken på en million kroner. Før Sveaas hadde hun vunnet Stockholm Stora Pris, Fearnleyløpet og Klaveness' Minneløp. Før Semb Hovedgård Hoppeløp ble det kunngjort at dette ville være karriererens aller siste løp. Men da ble hun slått med nese av en annen stjerne, Miss the Boat. Mer om henne i avsnittet om stayere.

Vi setter Salt Track nærmest. Han hadde vært i Dubai gjennom vinteren og kom til Pramms i beste skikk. På siste bortre så han ikke ut som en vinner, men etter en enorm spurt rakk han og Espen Ski frem. Samme oppskrift ble brukt i Nickes Minnesløpning til flott seier.

Hovman må også nevnes. Han var både sprinter og miler, og aller best i Polar Cup. Der ble vi overrasket og imponert da han holdt unna til seier. 399 kroner for en satset tier ble belønningen. I Marit Sveaas' Minneløp var han i front ut på oppløpet, da Luis Santos gikk i bakken.

Angel de Madrid og The Pirate hadde begge en flott sesong. Sistnevnte var tredje i mål i Marit Sveaas' Minneløp, men ble flyttet opp til annen i ettertid. En storseier manglet, men 2007 var likevel en god sesong.

Miss the Boat var vi innom blant milerne da hun slo Funny Legend. Men hun var først og fremst en stayer, som innledet med en flott seier på 17. mai i Walter Nilsens Minneløp foran Firello Seier ble det også i Erik O Steens Minneløp. I Stockholm Cup var hun utrolig uheldig, ellers mente mange at det burde ha blitt en annenplass bak Appel au Maitre. Men det var uansett ingen tvil om at Arnfinn Lund hadde fått frem en ny topp hoppe.

Firello hadde en litt uvanlig oppkjøring til sesongen ved to ganger å bli bitt av hoggorm! Men allerede på 17. mai var han sterk toer bak Miss the Boat. Aller best var han da han utklasset Storm Trooper og Tertullus på 2000 meter. Wera Torgersens stjerne passerte 90 i formtall med klar margin.

Carlos Paz var klart best på sandbanen og var aller best da han vant Jubileumsløpet på Jägersro. Ellers var ikke Rune Haugens stjernegalleri over distanse like dominerende dette året. Mick's Legend vant tre løp og slo Firello, men da bar han 11 kilo mindre enn konkurrenten.

Omoto Sando konverterte til hekk i løpet av sesongen. Han falt på bortre langside i hekkedebuten, og på Derbydagen gjentok han "bedriften". Men han viste gode evner, og høsten var flott. Det ble en ganske klar seier i Champion Hurdle, og han avsluttet året med å slå gode Napoleon på Täby. Vi venter spent på fortsettelsen.

Festina Lente startet fire ganger på hekk og vant tre. Det var nok litt enklere motstand, men Festina Lente rakk å vise kapasitet. Lovende var også Friends Forever og Richard Dancer. Sistnevnte var toer i Champion Hurdle. Også Derbyvinneren fra 2004, Mick Jerome, viste positive saker.

Vi tar med to linjer om Ladies Unique. På 13 starter ble det seks seire, seks andre- og en tredjeplass. Seks seire har mange klart på en sesong, men 12 ganger blant de to har ikke vært slått. 

For tekst fra 2008 - 2024 – se https://ovrevoll.no/arbok/

Jubileumsbok fra 2012 - se LINK#mce_temp_url#

Har du et bilde som passer til teksten, så send gjerne på mail til Liv Kristiansen#mce_temp_url#

Skriv år og gjerne en billedtekst.