1989 var på ingen måte et gullår i norsk galoppsports historie. Selvsagt var det en hel del positivt også dette året, men spillet var ikke veldig godt, og det er nok trolig året hvor de norsktrente hestene har gjort det dårligst på hjemmebane. Men det viktigste var nok likevel den influensa-syken som inntrådte på høsten. Det ble en stopp i sesongen fra 17. september til 21. oktober, og hele ni løpsdager måtte avlyses. Oslo Cup, Grand National, Norsk Oaks, Norsk Jockeyklubs sprintløp, Høsthekkeløpet, Høsthandicapen og Doncaster Handicap var alle løp som ikke kunne avholdes denne høsten.
Heller ikke spillelysten var på topp. Rekordårets 1985 hadde 1 214 000 kroner i totalomsetning pr løpsdag, i 1989 var tallet nede i 818 000. Nesten 400 000 lavere i snitt er mye, dette måtte man gjøre noe med.
Nå er vi ikke redde for konkurranse på det sportslige plan. Tenk hva norsktrente har tatt med seg hjem fra Sverige og Danmark de seneste år. Derfor skal vi ikke svartmale situasjonen enda mer, men det var veldig mange storløp i 1989 på Øvrevoll som gikk til svensk- og til dels dansktrente hester.
Men la oss for all del se litt mer på sporten. Arnfinn Lund tok sitt tredje strake championat. Inn som toer rykket Wido Neuroth, som snart skulle bli veldig dominerende. Knut Engan klarte en ny trippel og sørget for at Terje Dahl for første gang på år og dag havnet utenfor trippelen. Walter Buick tok også et nytt championat, men nå var Trond Jørgensen en klar trussel. 30-28 ble fasiten i Walters favør.
I den klassiske årgangen ser vi først litt på Derbyvinneren. Underworld innledet sesongen med seier i et billig selskap. Deretter ble han uplassert i 2000 Guineas. Med den bakgrunnen ble han nestfavoritt i Derby. Gunnar Nordling var både trener og jockey, og Derbykongen tok sin fjerde jockeyseier. Hanne Bechmann vant året før med La Isleta, og nå var Santa Clara hode unna en ny seier. Tiger Bill var favoritt etter seieren i Pilot Fineliner og sto til snaut to i odds. Men Tiger Bill møtte en mur av hester og rakk ikke frem. Spesielt for Santa Clara var at hun gikk videre til St Leger, hvor hun knuste all motstand til seier med syv lengder. Forrige gang en hoppe vant St Leger var Becky Taifun i 1963.Etter 1989 har ingen hoppe vunnet St Leger, så Santa Clara var spesiell! Dette året ble det ellers ikke en eneste krone til norsktrente hester i Derbyfeltet. Nettopp det kommer nok aldri til å skje igjen.
Blant toåringene var det ett navn som skilte seg ut. Crystal Air toppet handicappen med solid margin. Han vant både på Täby og Øvrevoll, og i kriteriet gikk han til topps med tre lette lengder. Terje Dahl trente, mens Fernando Diaz var et nokså nytt navn blant jockeyene.
Over hinder skilte tre hester seg ut. In Blanco vant de fire løpene han stilte opp i på Øvrevoll med seieren i Champion Hurdle som den største. Raymond O Durant trente, og Lars Kelp holdt i tøylene. Sistnevnte vant Dansk Derby som trener sist sommer med Titannia. Serafin bør også nevnes. Han startet kun en gang på hjemmebane. men vant storløp i Tyskland og Grand National på Strømsholm. Også Carnegie Hall hadde et nytt fint år med tre seire på hjemmebane.
Om det ikke var noen stor sesong for de norsktrente på Øvrevoll, må vi nevne tre hester som gjorde det flott "utaskjærs" Blue Record vant storløp både på Tæby, Klampenborg og i Århus. Red Hero og Silvestro likte også godt å reise. Sistnevnte var som aller best da han gikk til topps i Stockholm Cup i årets siste start, mens Red Hero seiret i et storløp på den svenske Derbydagen.
1989 var også året da vi for første gang fikk NM på Øvrevoll. To- og treåringene fikk hvert sitt mesterskap, og siden har det vært NM hele tiden. Tarah (Jacob Fretheim og Kjersti Bjørndal) samt Groggie (Arnfinn Lund og Janos Tandari) ble de historiske vinnerne.
Sydon får æren av å avslutte 1989. Det året hadde nemlig den Pål Nordbye-trente polakken en spesiell statistikk. Hele 11 annenplasser ble det på ham den sesongen. Litt rart, for ellers i karrieren var han ingen typisk antivinner. Men på høsten, etter at han hadde tatt sin 11. annenplass, ble det faktisk en seier. Det var Nina Bjercke om klarte å lure Sydon først, faktisk til en ganske lett gevinst.
1990 var heller ikke det store toppåret vi håpet på. Rekken 79-70-61-51-47 beretter om antall løpsdager de siste fem årene, en kraftig nedgang. Det var en synkende tendens i hestebestanden, og tre løpsdager i uka gjennom sommeren var det ikke mulig å avholde. Verre var det at spillet ikke fulgte opp. Nesten 100 000 mindre pr løpsdag enn det svake fjoråret ga grunn til bekymring, og ikke på ti år var tallene dårligere. Nesten en halv million mindre enn midt på 80-tallet var absolutt ikke bra.
Også i 1990 var det mye svensk og dansk i toppen av premielistene. Mange norske hester gjorde det meget skarpt utenlands, og en del av disse prestasjonene skal vi komme tilbake til. Men før det skal vi kikke litt på noen tobente aktører som har betydd enormt mye for Øvrevoll. Arnfinn Lund tok sitt fjerde strake championat, mens Terje Dahl hadde en lang rekke før årene med Arnfinn. Gjennom hele 70- og 80-tallet var det ingen andre staller som tok en eneste tittel, og det er fantastiske tall. Så lang rad hadde ikke Walter Buick og Janos Tandari blant jockeyene. Men de tok samtlige titler fra1982 til 1990. da hadde de henholdsvis vunnet seks og åtte ganger. Tandaris ledelse holdt seg helt til i 2022, da Carlos Lopez ble champion for niende gang
En hest som gjorde seg sterkt bemerket, var den treårige hoppa Colonia. Hun tok seg av 1000 Guineas, Derby og Oaks, tre klassiske seire. i det første løpet ble det litt fight, men både i Derby og Oaks var det klar margin. Gjennom 80-tallet var det svensktrente seire i 81. 82,85, 86 og 89. Men da Colonia hadde vunnet ble det en så sterk stopp i seierssankingen, at hoppa faktisk er den siste svensktrente hesten med seier i Norsk Derby! 32 år er gått uten at noen har kopiert Colonia. En merkelig statistikk, synes vi.
Mens svenske og danske gjester vant storløp på Øvrevoll, la våre trenere også ut på suksessfylte turer. I 1990 kom den første Derbyseieren for Wido Neuroth, da Trivial Pursuit gikk til topps på Jägersro. Greek Song, Opatia og Wildvogel var favoritter på hjemmebane som hadde feilet, så denne gevinsten var kjærkommen. At det ble mange vinster senere, vet vi jo nå.
På den store dagen i Malmø vant både Simon Sacc og Brother Bushido store løp, mens King Krimson vant sprintløpet og 300 000 i sprintløpet på Stockholm Cup-dagen Det var Jostein Jørgensen som opplevde en stor dag, og samme hest vant senere i måneden Norsk Jockeyklubs Sprintløp. Vi må også få med Nils Petter Bogens flotte duo Oviedo og Serafin. Førstnevnte vant fire steeplechases i Tyskland, mens Serafin vant to løp i Tyskland og to i Sverige. Til sammen løp de inn rundt 1.1 million. Også Tony's Jet var god i Tyskland med to seire i steeplechase. Best på hjemmebane over hinderne var Odeon med fire seire og fire andreplasser totalt. Også Termopolis klarte å vinne fire løp, samtlige på hekk. På flatt av de vi ikke har vært innom, må vi nevne Missing Link. Breeders Prize hadde hele 400 000 i førstepremie, og den summen tok Missing Link med seg. Knut Engan trente, mens Ken Stott var jockey.
Toåringene var vel ikke av de aller skarpeste totalt sett. Best var nok dansktrente Kazoo, som tok med seg Skandinavisk mesterskap og kriteriet. L'Emedream var nok best av de norsktrente med seier i Heatherwold. Mr Toto seiret i sine to første løp og la grunnlaget for en spennende karriere.
Fire hester har gitt over 100 i vinnerodds på 90 år. Manolito, Cæsar og Our Lucky Native var de tre første, nå fulgte Glory Time opp. Trent av Ivi Jegsen og med Vaughan Maynard på ryggen overrasket Glory Time de fleste. Vinneroddsen ble 100.31, og en tier ble forvandlet til en tusenlapp. Men på 32 år har det altså ikke vært en vinner som har gitt mer enn 100 i odds, så det er nok ikke så smart å satse utelukkende på de største skrellene.
Med fare for å lage "hakk i plata" når det gjelder den svake omsetningen på Øvrevoll tidlig på 90-tallet, er det likevel viktig å minne om at spillet på banen er svært avgjørende. Siden 1985 hadde spillet i 1991 sunket med 522 000 pr løpsdag, og det var skumle tall. Etter at vi kom med i V6 i 1983, var den historien for lengst uten galopp. Nå ble det snakket om at Øvrevoll skulle få delta i det nye riksspillet Dagens Dobbel, og dessuten var det spennende med mulighet for kryss-spill mellom banene.
På trener- og jockeyfronten dukket det opp to nye navn som championer. Nå var ikke Raymond O Durant noe nytt navn på Øvrevoll, men i 1991 tok han sin første og faktisk eneste tittel som mestvinnende trener. Seieren ble klar med Arnfinn Lund og Wido Neuroth på de to neste plassene. Blant jockeyene var Manuel Santos mestseirende. Sammen med Fernando Diaz var Manuel de første sør-amerikanerne som hevdet seg i toppen, og snart kom det flere.
Blant den del av publikum som for drøyt 30 år siden var fast innslag på banen, tror vi at det kanskje var ett bestemt løp de fleste husker. St Leger sto på programmet, og Raymond O Durant og datteren Yvonne var starterklært på henholdsvis Timbilyn og Helensville. 58 år gamle Ray mot 21-årige Yvonne, det var en duell mange ville se. Og de ble ikke skuffet. Timbilyn hadde vunnet Pilot Fineliner, mens Helensville kom fra triumf i 1000 Guineas. Nå tok de en solid dobbel med Timbilyn som sikker vinner. Vi vet ikke om noe annet løp hvor far og datter har tatt en dobbel i et klassisk løp.
Et løp som er blitt særdeles viktig for Øvrevoll er Marit Sveaas' Minneløp. Det løpet så dagens lys og er nå det viktigste løpet for eldre hester. Det første året hadde en relativt beskjeden førstepremie på 65 tusenlapper, men den summen steg raskt. Den første vinneren ble Regal Parade, trent av Olle Stenstrøm og med bror Johan i salen. Du verden for noen vinnere vi har hatt i dette storløpet gjennom drøyt 30 år, vinnere vi kommer sterkt tilbake til.
I Derby var det året før slutt på svenske seire i Norsk Derby. Danskene drøyde to år til før også de tok en lang pause. Nå var det Hanne Bechmann som hadde satt i stand Icecolt, og han tok en knepen seier foran Blue Case. Sistnevnte hadde gjort noe så sjeldent som å vinne et hekkeløp før han startet i Derby. Treåringer vant sjelden hekkeløp, og i hvert fall ikke så tidlig. Yvonne Durant ble tredje med Desert Major og så ut som en vinner 200 meter før mål.
Det var fire år siden Grand National var blitt avholdt, men nå gjorde man et forsøk. Feltet talte dog bare fire hester, så noen stor suksess kan man vel neppe kalle det. Men Texman vant mens Odeon gikk til topps i Champion Hurdle. Begge ble trent av Raymond O Durant, og John McLaughlin satt på ryggen av begge vinnerne. Utenom de nevnte gir vi Sharpling honnør. Han tok seks seire, hvor av fire over hinder. På bortebane hadde Serafin en ny fin sesong.
Prisen som beste toåring gir vi til Casino Player. Han startet fem ganger og vant fire, inkludert kriteriet. Da han tapte var det for Bi Majestic , begge i trening hos Knut Engan. I de to storløpene var det Walter Buick som var makker. Mye penger ble det på treårige Mr Toto, som tok med seg NM, Lyches Minneløp og Breeders Prize. Dermed endte sesongen med 656 000 på kontoen, et strålende tall.
Blant de eldre har vi ikke skrevet noe om Silvestro. Men den dyktige stayeren var god toer i flere løp i Tyskland og på Täby, før han fikk seieren i Oslo Cup. Så god var ikke Fall Over, men verdt å nevne. I 1991 gjorde 16-åringen sin start nummer 236. Etter våre tall galopphesten i Skandinavia med flest starter, og trener Børje Olsson startet klart oftest på Øvrevoll.
