2004
Trenerchampion på Øvrevoll i 2004 ble Rune Haugen. Det ble seier både i Derby og Walter Nilsens Minneløp, og både Wido Neuroth og Arnfinn Lund måtte nøye seg med sølv og bronse. Dette var Haugens første tittel.
Blant jockeyene var det Fredrik Johansson som gikk til topps. Han tok sin andre og siste tittel foran Kim Andersen og Espen Ski. Det var første gang Espen var på trippelen, men slett ikke den sist.
Omsetningen fortsatte dessverre å synke. Fra rekordåret 2001 var spillet pr løpsdag sunket med 442 000.
Klassen på toåringene var ganske bra. Mission Possible leverte en sterk debut og fortsatte med seier i Skandinavisk mesterskap. I Sverige fortsatte han med å vinne Vinterfavoriternas på Täby, før det eneste nederlaget kom i kriteriet på Jägersro. Men en lovende start på karrieren var det for Cathrine Erichsens løfte.
Den som slo Mission Possible ut på høsten var Xwife, ett av to håp fra Neuroths stall. Vant med syv lengder i debuten og startet ikke så mye. Et spennende bud foran den klassiske sesongen. Også Gaston viste klasse. Gikk til topps i Heatherwold og var også klart først i mål i det norske kriteriet. Der ble Carlos Paz toer og Philitagain tredje. Men de to sist nevnte byttet plass etter en sjenering. Senere på høsten ble så Gaston disket for en positiv dopingprøve. Det var dessverre ikke det eneste storløpet hvor dette ble utfallet, men det kommer vi tilbake til. I hvert fall førte det til at Philitagain, som passerte mål som tredjehest, ble stående som vinner. Det er ikke så vanlig.
Blant treåringene var det vel egentlig ikke noen som dominerte voldsomt. Da velger vi å starte med Derbyvinneren Mick Jerome. Han tok en lett seier i juni og var toer bak Honduras i Derby Trial. I Derby på Jägersro var han klart slått, men Rune Haugen mente at Mick Jerome ville komme mer til sin rett på Øvrevolls gress.
Det stemte, og på den store dagen var han først foran Honduras og Farouge. Fernando Diaz satt på vinneren, mens Pascolina Pinto ble nummer to i Derby for andre året på rad. Honduras var for øvrig noe så uvanlig som oppdrettet i Sveits
Allerede på 17. mai ga Farouge og Ihla Grande publikum en herlig fight med førstnevnte som vinner. Ihla Grande gikk videre til seier i 2000 Guineas på Øvrevoll og Täby. Petter Solberg var ringside på Täby, og det ble god reklame for galopp med innslag i norske og svenske nyhetsmedier. Farouge var god i flere løp, men fikk ikke en ny seier før i St Leger på Täby ut på høsten.
Beste norskoppdrettede var uten tvil Funny Legend. Hun vant 1000 Guineas i to land og gjorde det samme i Breeders. Seieren i den norske utgaven i Breeders mistet hun imidlertid etter en positiv dopingprøve.
For en gangs skyld kunne vi skrive om noen nye navn blant sprinterne.
- Han flyr gjennom lydmuren, berettet Rune Haugen foran sesongen og snakket om Steve's Champ. Slik så det ikke ut i årsdebuten på Jägersro, der han endte sist. Også i neste forsøk ble det bare sånn passe. Men så snudde det, og treneren fikk rett. Han vant Polar Sprint Cup og VG Sprint på Øvrevoll. Men mest sus over det hele ble det da han slo Waquaas i gruppeløpet Täby Open Sprint i september med 400 000 i førstepremie. Det var den eneste gruppeseieren til en norsktrent hest denne sesongen.
Damachida, Derbytoeren fra 2002, ble etter hvert omskolert til sprinter. Han var enorm i Sydsvenskan på Jägersro, men fikk det så ikke like bra til på gress. En hverdagskveld i november imponerte han enormt, da han slo Lights Out med to lengder og fire kilo mer på ryggen.
You Never Know vil vi også nevne. Han ble tredje bak Musadif og Steve's Champ i NJ Sprint. Blant flere gode innsatser var nok dette det sterkeste, og et spennende navn for de kommende sesongene.
Den beste norsktrente mileren var Hovman. Han vant Swedish Mile og var toer i gruppeløpene Polar Cup, Marit Sveaas' Minneløp samt Nickes Minne på Täby. Waquaas og Mandrake El Mago slo Hovman på Øvrevoll, mens meget gode engelske Vortex var først på Täby. Cathrine Erichsen hadde en hest som utfordret de beste flere ganger.
Både Arnfinn Lund og Wido Neuroth hadde to gode milere. Tawoos hadde en flott sesong og får tittelen som Skandinavias beste hoppe. Seiret i Klaveness' Minneløp, Semb Hovedgård hoppeløp og Lanwades Stud Stakes på Täby. Også Nicki Hill var en herlig kjempe. Slo gode hester i Songline Classic på Täby. Vant også NM på en tid da de eldre hestene fikk starte.
Kimola og Killaden var Widos par. Kimola slo Tawoos og Halfsong på Täby, og de fremste satset nå på en karriere i avlen. Killaden var best på Klampenborg, der han vant både Pokalløb og Golden Mile.
Oslo Cup sammen med det nyinnstiftede løpet Valley Chapel Memorial var de to største stayerløpene på Øvrevoll i 2004. I et nokså tynt felt i Oslo Cup gikk seieren til skimle Alpino Chileno foran The Khamsin og Streckers Hot Shot. Valley Chapel Memorial gikk fullt fortjent til Mandrake El Mago, som startet to ganger i hele sesongen. Det ble over 1.1 million med seier i Marit Sveaas' Minneløp i tillegg. Sagittarius og Royal Experiment var nærmest den klare vinneren, men resten av sesongen ble ikke all verden for våre håp.
Den beste hoppa var Corrine, som seiret i Peugeot Pokalløp. Hun avsluttet med en flott prestasjon til annen på Yarmouth i England.
Den soleklart beste hekkeløperen var igjen Rambo Flyer. Han var først i mål både i Bærum kommunes hekkeløp på Derbydagen og i Champion Hurdle. I det siste løpet ga han 1.20 i odds, helt greit etter hvor overlegen han var. Men det var et stort skår i gleden. Som den tredje storløpsvinneren i 2004 avla Rambo Flyer en positiv dopingprøve og mistet seieren. Den gikk da til Jaunty Jack, som prøvde seg på hekk mot slutten av karrieren.
Den som var nærmest Rambo Flyer, var nok likevel Twiddel Turn. Han vant tre løp og tok en annenplass på fire starter over hekk og så veldig bra ut. Trener Svei Erik Lilja hadde også den flotte hoppa Corrine, som vant alle sine tre løp på flatt. Seks seire og en annen på syv starter ble altså fasiten for Lilja.
Negativt for omdømmet var det at så mange vinnere mistet seieren etter en positiv dopingprøve. Heldigvis ble det langt bedre i årene som fulgte.
Mot slutten av året kom det triste budskapet at Erik O Steen var gått bort. Han var knyttet til sporten i over 40 år. Han hadde en raushet og et engasjement for sporten som var helt unikt. Da Lorofino vant Derby i 1993, jublet mange aller mest for Steen som endelig fikk oppleve en stor drøm. Erik O Steen var en hedersmann av de sjeldne.
2005
At en mannlig norsk jockey blir champion er ikke så vanlig. Sist det skjedde var i 1971, da Arne Wikstrøm gikk til topps. Espen sikret seg 30 seire og vant klart. Samtidig gikk Rune Haugen til topps blant trenerne og tok sin andre strake tittel. Norsk jockey og norsk trener var det grunn til å feire.
Også i totoen var det positivt at omsetningen pr løpsdag gikk opp drøyt 100 000 fra året før.
Allerede 24. februar ble det grunn til å juble. Eva Sundbye-trente Damachida tok den første norske seieren i Dubai, og norsk galopp ble plassert på kartet.
Den beste toåringen var Icaros hos Wido Neuroth. Riktignok fungerte det ikke så bra på Øvrevoll, der han kvittet seg med Fredrik Johansson i svingen i den eneste starten. Men han vant SM og Breeders på Täby og det danske kriteriet, så fasiten ble god.
På Øvrevoll ble det en bejublet seier for Females Fun.. Cathrine Erichsen trente, og The Female Club var eiere som gjorde seg bemerket i vinnerpaddocken. Dette var eneste seier for sesongen i debutåret, og da var det jo ikke så dumt å vinne det største løpet.
Også Goodrun fra samme stall viste seg frem. Hun vant både Oppdrettsløpet og Auksjonsløpet og løp inn nesten 400 000. for "Gudrun".
En hoppe som gikk ubeseiret gjennom sesongen var Arnfinn Lunds Negra del Oro. Kun to starter riktignok, men seirene i Eckbo Legats Vandrepokal og Heatherwold var meget solide. Hva kunne det bli til i treårssesongen?
Gode var også Cunami og Gilmore. Sistnevnte vant Vinterfavoriternas på Täby, mens Cunami var knapt slått som toer i kriteriet.
Arnfinn Lund hadde ikke vunnet Norsk Derby siden Sunorius på flisbanen i 1987. Jockey Lennart Hammer-Hansen fikk et valg som voldte problemer. Han hadde vunnet Derby Trial med Sands Point en måned før Derby. Så dukket Bye Bye Loev opp. Hvor god var han? Lennart valgte det litt mer ukjente, og det var ingen grunn til å angre. Bye Bye Loev vant foran Mambo King med drøyt tre lengder, mens Sands Point ble tredje 11 lengder bak vinneren.
Klassikeren 2000 Guineas ble vunnet av Gaston, men Desert Warrior bød på god kamp. Sistnevnte var nok beste norske, med seier i Forsommerløpet, Derby Milen og NM. Perchance seiret i St Leger etter strid mot før nevnte Sands Point.
De klassiske hoppeløpene gikk denne gang til Sverige. Sorrento Steel hos Michael Kahn vant 1000 Guineas, mens Oaks gikk til Rue d'Alsace fra Fredrik Reuterskiolds stall.
Vi avslutter treåringene med Dansk Derby. Cathrine Erichsen tok sin andre seier på tre år, da Mission Possible gikk til topps. Eierne i Stall Trick or Treat hadde vunnet svensk Derby med Trivial Pursuit og det norske med Lights Out. Oppdraget eller "Mission Possible" om man vil, var å få en seier i Danske Derby også. Og det lyktes. Espen Ski fikk dermed en Derbyseier som jockey, vel fortjent.
Også Xstase fra Neuroths stall hadde et fint år. Hun startet med to seire på Klampenborg, det siste av de to kom i et halvstort løp. Deretter dro hun til Jägersro, den banen hun gikk aller best på. Kriterievinneren fra året før vant løp og ble knepent slått i Oaks. Like bra gikk det ikke på Øvrevoll. Hun var klar favoritt i Skandinavisk mesterskap, men ble femte og senere disket.
Blant sprinterne var det ikke så mange suksesser for de norske. Men i Polar Cup fikk vi et for oss litt uventet høydepunkt da You Never Know satte motstanderne på plass. Etter at løpet fikk gruppestatus, var dette den første seieren til en hest trent i Norge. Samtidig var det Niels Petersens største seier så langt. Steve's Champ ble toer, men klarte ellers ikke helt å følge opp fjoråret.
Pistachio var blitt ni år, men viste fart da han vant VG-sprinten på Derbydagen. Men i det største sprintløpet bak Polar Cup ble det trippel svensk, så vi ønsket absolutt flere lynraske firbente.
Også blant milerne har vi hatt sterkere årganger. Best var Funny Legend, uten tvil en av de aller beste hoppene Øvrevoll har hatt. Hun vant seks løp på åtte starter, fem av dem var storløp på Klampenborg, Täby og Øvrevoll. Hovman fikk det ikke så bra til på Øvrevoll, men tok sterke seire på Klampenborg og Täby. I Danmark slo han Jubilance, som gikk til topps i Marit Sveaas' Minneløp. Der fikk vi tre hester fra land utenfor Skandinavia på de neste plassene, mens Alpino Chileno ble eneste norske på premieplass.
De to største stayerløpene på Øvrevoll i 2005 het Valley Chapel Memorial og Walter Nilsens Minneløp. Altså intet Oslo Cup, men i ettertid ble det bestemt at Walter Nilsens Minneløp skulle erstatte Oslo Cup i statistikkene. Dette året var det som rene klubbmesterskap for Rune Haugen. det førstnevnte løpet ble det firedobbelt Haugen med Storm Trooper som vinner. Alpino Chileno tok seg av Walter Nilsens Minneløp, med Haugens kvintett på plassene 1-2-3-5-6. Skimmelen vant også SOC på Klampenborg. Men i Stockholm Cup var det Farouge som var på topp, og han holdt til hos Wido Neuroth.
Over hekk var det to hester som dominerte. Silk Road vant tre hekkeløp på Øvrevoll, inkludert Champion Hurdle. Han vant også to hekkeløp på Täby. Twiddel Turn vant to, deriblant Bærum kommune hekkeløp. Rambo Flyer fikk en seier på Täby, men karrieren var helt klart på hell for den fantastiske 11-åringen.
To personer blant spillerne vil nok huske et par kvelder i slutten av juli. Rikstoto hadde gått ut med milliongaranti om man var alene om fem rette i V5. Torsdag 21. juli ble det et faktum, og ikke nok med det. Løpsdagen etter, torsdag 28. juli, gikk det likedan. Tilbudet, som skulle gjelde ut over høsten, ble kjapt annullert, men da hadde to glade spillere hatt grunn til å juble.
I 2006 så vi en liten fremgang på Øvrevoll i spillet. Rundt 85 000 mer pr løpsdag var positivt, det andre året på rad med pluss i protokollen.
På trenerfronten tok Rune Haugen sitt tredje strake championat. Han fikk hard kamp av Arnfinn Lund, mens Wido Neuroth ble treer. Sistnevnte gjorde det veldig bra i Sverige, men hadde litt stang-ut i en del løp på hjemmebane.
Espen Ski tok sin andre strake tittel. Men denne gang ble det jevnt. Med fire løp igjen på finaledagen hadde Espen en ledelse på tre seire, men da satte Mette Hanssen inn et kraftig støt. Some Night - Oktkar - Ladies ga Mette en strak trippel, og nå var det kun annenplasser som skilte i Espens favør. Mette måtte vinne med Kaluwain for å bli champion, men det lyktes ikke. Dermed kunne Espen puste lettet ut.
Blant amatørene var det to personer som skilte seg ut. Sofie Langvad tok tittel nummer to, to seire foran Jan-Erik Neuroth.
Vi starter gjennomgangen av de firbente med treåringene. Før Derby var bildet ganske uklart. Arnfinn Lunds fine hoppe Negra del Oro hadde ikke vunnet på seks forsøk. Toer i 1000 bak Females Fun og slått av Tertullus i Derby Trial gjorde at Negra del Oro sto i 22 i odds da boksene åpnet seg. Men på den store dagen stemte alt, og Nobileo og Tertullus ble satt på plass. Reprise fra året før for Arnfinn Lund, Nils Petter Gill og Lennart Hammer-Hansen var populært, selv om ikke så mange spillere var med på notene. Dette var for øvrig det eneste løpet Negra del Oro vant på 11 starter dette året, så det var godt timet.
Vi setter nevnte Tertullus nærmest. Han slo gode hester på 17. mai og vant både 2000 Guineas og Derby Trial. Tertullus var nok først og fremst en knallgod miler. Etter Derby ble han skadet, men ble meldt klar for neste sesong.
I Sverige og Danmark var Icaros voldsomt bra. Han vant Guineas både på Klampenborg og Täby og fortsatte med to overlegne Breeders-triumfer på Täby. Der var avstanden ned til toeren i begge tilfellene åtte lengder! Det eneste løpet han ikke vant, var også det eneste løpet på Øvrevoll. Der ble han toer bak Tertullus i 2000 Guineas. Også Nobileo var flink. To andreplasser i Derby bak Negra del Oro på Øvrevoll og Mad Dog Slew på Jägersro var to av flere gode innsatser.
Vi nevnte så vidt Females Fun som gikk til topps i 1000 Guineas. I kriteriet året før var det Espen Ski, men nå var det Benedichte Halvorsen som satt i salen. Mer Girl Power var det ikke mulig å få det.
Til slutt blant treåringene må vi ta med at Omoto Sando også ble klassisk vinner. På en krevende bane i september vant han med over 11 lengder ned til Cunami. Til tredjehesten Trym var det mer enn 30 lengder Det mest overraskende var at han var sistevalg i V5-spillet i det seks hester store feltet.
Sprinteliten på Øvrevoll var temmelig tynn. Flere gode milere og noen riktig bra stayere, men vi har ofte slitt med de raskeste. Solvana får tittelen som årets sprinter. Hun ble toer på Øvrevoll i Polar Cup bak franske Ricine, og i gruppeløpet på Täby på høsten ble det en ny annenplass bak Bellamont Forest. På Øvrevoll var det tre hopper blant de 15 starterklærte, og da snakket man ikke om det svake kjønn med dobbeltseier til hoppene. Solvana vant også VG sprinten på Derbydagen, til tross for at 900 meter var i korteste laget.
Et veldig sterkt løp på Jägersro gjorde Philitagain. Hun slo både Solvana og Halfsong til tross for at hun sto hardt til i løpet. Tilhengerne kunne glede seg over 36 ganger innsatsen i totoen.
Pistachio valgte å avslutte karrieren på Klampenborg. Det endte med stil, da han seiret i et godt selskap. Toer i Derby syv år tidligere, deretter ble han banens beste sprinter. En flott karriere var over.
Hoppene var i toppen i flere kategorier. Slik var det helt klart hos milerne. Funny Legend vant hele fire Listed -løp. Semb Hovedgård Hoppeløp, samt trippelen Bloomers Vase, Matchmaker Stakes og Lanwades Stud Stakes på Täby var en knallsterk bukett. Hun ble også beste norske i Marit Sveaas' Minneløp med en fjerdeplass, et løp som ble vunnet av Binary File. Det har vært mange fantastisk dyktige hopper på Øvrevoll, Funny Legend var helt klart en av de fremste.
Salt Track var uten tvilen en av våre beste milere. I Polar Mile Cup ble han toer bak Jubilation. Men i ettertid ble det trøbbel for sistnevnte i en dopingsak, og Salt Track ble tilkjent seieren. Norske Firello ble da flyttet frem til andre. Salt Track var for øvrig meget god i Sverige, med tredje i Pramms, seier i Swedish Open Mile og andre i Nickes Minne. Noen av de øvrige innledet året bra, men skader satte en stopper.
På ny ble det mye Rune Haugen blant stayerne. Walter Nilsens Minneløp ble en duell mellom Mick Jerome og Alpino Chileno, hvor førstnevnte hadde den lengste nesen. Vi fikk se en herlig duell mellom Yvonne Durant og Carlos Lopez, med Yvonne først på streken. Dette var Haugens fjerde strake seier i vårt største stayerløp. I Valley Chapel Memorial ble det Alpino Chileno og Day Walker som var de to beste. Den beste hoppa over litt distanse var Lunds dyktige Miss the Boat. På Derbydagen dukket engelske Souvenance opp. Hun sto til 15 igjen for en satset tier etter flotte meritter. På Øvrevoll ble hun imidlertid slått med fire lengder av Miss the Boat og Pascolina Pinto i Erik O Steens Minneløp. Imponerende,
Syv hekkeløp ble avholdt på Øvrevoll De ble vunnet av syv forskjellige hester, så den store dominansen var det ingen som overtok dette året. Champion Hurdle ble vunnet av Streckers Hot Shot foran Mick Jerome. Dette var en av Eva Sundbyes store dager i karrieren. Etter hekkeseieren gikk Not Secret til topps i kriteriet 25 minutter senere. To storløp innkassert med to 14-oddsere, det er ikke dagligdags.
Lovende innsatser over hekk leverte Mick Jerome, Mission Possible og Lights Out. Tre Derbyvinnere med fine prestasjoner i en ny gren ga håp for fremtiden.
Escarpada var den toåringen som var mest fremtredende. Hun startet fem ganger og vant fire, inkludert Heatherwold. Kun i kriteriet ble hun slått, og da var det ovennevnte Not Secret som slo til. I det løpet ble for øvrig Simona ytterst knepent slått, mens Zimon var nær ved å ta seg forbi Escarpada i Heatherwold.
Appel au Maitre kunne ha vært nevnt tidligere. Han startet imidlertid kun en gang på Øvrevoll og vant lett et billig selskap. Men den andre starten han gjorde var i Vinterfavoriternas Pris på Täby. De fleste var enige om at det var den største prestasjonen av en toåring dette året. I godt selskap var han helt suveren. Wido Neuroth og Stall Perlen ante nok en kommende stjerne.
Den beste norsoppdrettede ble uten tvil Ilo, bror av Icaros. Han vant tre løp, og den mest meriterte var seieren i det svenske kriteriet. Det var faktisk første gang en hest født i Norge klarte å vinne dette storløpet.
