- . Jeg vokste opp med rundt fem kilometer til Klampenborg. Min far eide noen hester, og vi var på banen hver løpsdag fra barnsben av. En søster var ikke det dugg interessert i galopp, mens Marianne kom til Norge da min datter Julie ble født. Hun er nå 16 år, og Marianne har vært min stallmester og høyre hånd. Har også en bror, som var lærling på Klampenborg. Poul Erik heter han, og han ble senere livskusk for dronning Margrethe. I yngre år holdt jeg mye sammen med Mark Larsen, Jacob Johansen, Kim Krøjsfeldt og flere andre, så jeg havnet tidlig i et galoppmiljø. der hadde vi mye sjovt.
Niels kom til Norge i 96/97. Da hadde han vurdert lenge et tilbud fra Aiden O'Brian.
- Det var målfoto unna at jeg sa ja til tilbudet som en assistent. Da hadde sikkert verden sett litt annerledes ut, men det ble nå ikke en gang slik. I stedet ringte Rune Haugen, og jeg jobbet et år for ham på Tanum i Vestre Bærum. Etter det jobbet jeg som trener i Sande i Vestfold og på Hosle gård. Polar Shadow ble tredje i Derby i 1998 bak Brown Ale og Exaltation, og da var vi i gang.
Det var Rune Haugen som indirekte også sørget for at Niels kom sammen med Camilla Askim Eriksen. Niels ble med Rune på en tur til frisøren, og det var nettopp Camilla som var klar med saksen i salongen. Som datter av Randi Askim (Eriksen) og Hans Petter Eriksen, ble det mye galopp i familien, og det hadde ikke Niels noe i mot.
Frem mot gjennombruddet
Noe umiddelbart gjennombrudd ble det vel egentlig ikke for Niels. De økonomiske rammene var ikke de beste, og trenere som Arnfinn Lund, Wido Neuroth og Rune Haugen var godt etablerte..
- Jeg har hatt mange som har hjulpet meg, og de viktigste i de første årene var Elisif Sommerschield og Leif Spørck. Elisif styrte Oslo Racing Stables, og med så gode hester som Francis, You Never Know og Salt Track, gikk det bra. Siden har Morten Myhre, Nils Petter Gil, Kolbjørn Selmer, Wibecke og Einar Nagell-Erichsen samt flere andre betydd veldig mye for meg. Det har vært lagt stor vekt på å ha det bra sosialt sammen, og det mener jeg vi har fått til, tenker Niels høyt.
Et gyllent decennium
Fra og med 2010 har det i skandinavisk målestokk vært et drøyt tiår hvor det har tatt helt av. Vi er nødt for å komme med noen tall over noen av de største løpene for å dokumentere hvor voldsomt sterkt det har vært. Se bare:
10 championater på rad på Øvrevoll. Ingen andre har tatt mer enn syv strake, og det er godt mulig at nummer 11 kommer i år.
Derbyvinnere:
2010: Go Go Gadget
2012: Old Pal
2013: Quite a Mission (Klampenborg)
2014: Eye in the Sky, Duke Derby (Jägersro), Davicii (Klampenborg)
2016: Our Last Summer, Suspicious Mind (Klampenborg)
2018: Square de Luynes, Nordic Defense (Jägersro)
2019: Privilegiado
2020: Whispering Ocean, Bullof Wall Street (Jägersro)
Marit Sveaas' Minneløp:
2012: Bank of Burden
2014: Bank of Burden
2017: Trouble of Course
2018: Our Last Summer
2019: Square de Luynes
2020: Kick On
Stockholm Cup:
2011: Bank of Burden
2012: Bank of Burden
2013: Without Fear
2014: Bank of Burden
2015: Bank of Burden:
2019: Square de Luynes
2020: Square de Luynes
Sterke tall, eller hva?
- Er du trener om ti år, undrer vi.
- Det er ikke utenkelig, men vrient å svare på. Jeg har vært heldig med eiere som har villet satse, og jeg har hatt utrolig dyktige folk rundt meg på stallen. Det er ikke lett å si hvordan det vil se ut om noen år, men jeg er veldig glad i jobben min. Det er mye som skal stemme, men inspirerende.
-Blir det noen feiring?
- Nokså stille og rolig, kanskje noen dager på Brekkestø. Får se om det kan bli en litt større markering litt senere. Må få lagt inn litt golftrening, for Fredrik (hans 12 år gamle sønn) begynner å yppe seg. Han er talentfull, og det er ikke lenge før han gjør det skarpere enn faren sin, oppsummerer mandagens jubilant.
Vi gratulerer så mye med mandagen til en person som har satt solide spor etter seg i norsk galoppsport.
