- Jeg er Bærums-jente fra starten av. Vokste opp i Haldenskogveien på Snarøya. Der gikk jeg på barneskolen før det ble overgang til Stabekk Realskole. Som 16-åring var jeg ett år i Thailand. Faren min var flyver i SAS, og jeg gikk da på amerikansk high school i Bangkok. Vel hjemme flyttet vi til et hus ikke langt fra Njårdhallen, og det ble tre år på Persbråten Gymnas og ett år på økonomisk college ved Oslo Handelsgym.
- Hvordan kom du bort i hestemiljøet?
- Midt på 60-tallet hadde vi hest på Oslo Ridehus. Hele familien var involvert, både mor, far og søster. Vi hadde ridehesten Cleopatra, siden startet mor og noen andre damer et andelslag med den ganske gode hesten Forrard On. Han sto oppstallet hos Nile Erik Fuglseth på Sørumsand. Mor var noen år senere med på Stall Dusin, som tallet forteller var det 12 deleiere. Hestene sto hos Knut Engan i Sørkedalen, og jeg red ofte ut i trening i den perioden. Ellers har jeg vært mye innom dressur og sprang, klart mest innen dressur, beretter Susanne.
- Så var det jobben på Øvrevoll. Hvordan kom du borti den?
- Ragnar Wormdahl var direktør på Øvrevoll, og det ble ledig en jobb i økonomi-avdelingen. Jeg søkte på jobben og fikk den. I en periode var vi utlånt til Rikstoto og jobbet derfra. Da Sidsel Gjertsen sluttet i sportsavdelingen, søkte jeg og fikk jobben der. I den jobben har jeg vært i siden.
- Hvordan ser en arbeidsdag ut?
- Den er veldig varierende. En dag kan det være starterklæring, og da går det meste av dagen med til den. Hester som kommer til Øvrevoll må oppdateres med formrader, og det er anmeldelser og terminer til storløp og vektlister. Mye tid går også med til kontakt med trenere og andre for at apparatet skal fungere. Det er hektiske dager, men også morsomt og spennende.
I 1980 vant Rheinsteel Norsk Derby. Da var Susanne allerede på plass på banen. Det er ikke så ofte at noen arbeider 40 år på samme sted, men Susanne har holdt koken. En skikkelig stayer i Øvrevolls rekker.
