Mange med bakgrunn i trav, synes ofte det er vrient å lese et Øvrevollprogram. Man er vant til auto- eller voltestart, og det snakkes om 20 og 40 meter tillegg. På Øvrevoll er det en del uttrykk som formtall, maidenløp, noviseløp og aldersvektløp, og de garvede snakker om hestens handicap. Kanskje er det ikke riktig så vrient som man skulle tro. Uten at det dermed gjør det så mye enklere å finne vinneren. Men vi vil i hvert fall forsøke å forklare noen av uttrykkene.
Bortsett fra på toåringene, den yngste årgangen, vil det under jockeyens navn stå angitt et formtall. Det er et tall som angir hestens kapasitet, og tallet går opp om hesten viser form eller synker om prestasjonene er svake.
For at hestene skal få et formtall kreves det i Norge at hesten enten har startet tre ganger, vært plassert i to løp eller vunnet et løp. De fleste løpene er av en slik karakter, at vekten hesten må bære på ryggen, inkludert jockey, avgjøres av formtallet.
Tohundreårs erfaring tilsier at en kilo forskjell i ridevekt tilsvarer 0,2 sekunder = en hestelengde. Dette betyr at dersom forskjellen i ridevekt er stor nok kan en god hest bli slått av en dårligere. Formtall på skandinaviske hester varierer fra 40-100. I teorien skal hestene komme likt i mål i et slikt løp, men hestens dagsform og andre omstendigheter gjør at det sjeldent blir dømt dødt løp.
Treåringer blir ikke ansett for å kunne matche de eldre hestene og får derfor et mindre tillegg eller en større lettelse dersom de møter eldre hester i løp. Utover i sesongen blir forskjellen mellom en treåring og en eldre hest stadig mindre, og fordelen avtar derfor suksessivt.
Noviseløp betyr at hester med mer enn en seier ikke får starte. Her er det en fast vekt med tillegg for seier for de hestene som har vunnet en gang. Maidenløp er det kun åpent for hester som aldri har vunnet.
De fleste storløp er aldersvektløp. Der vil det være fast vekt avhengig av alder ikke formtall og hopper har alltid 1,5 kilo lettelse. Derbyløpet er et godt eksempel på et slikt løp, her vil alle hingstene og vallakene bære 59 kg, mens da hoppene bærer 57,5 kg. Her skal det være lett å plukke vinneren.
Men så kommer selvfølgelig avgjørende momenter som form og rytterens dyktighet med i bildet.
Vi avholder også en type aldersvektsløp der vi setter et maksimum formtall. Her er vektene faste, men med tillegg for innløpte penger. De hestene som har høyest formtall i forhold til ridevekten står da i utgangspunktet best til i løpet.
Hvem vinner? Finn ut hvilke hester som står best til i løpet ved å trekke ridevekten fra det oppgitte formtallet. Den med høyest positiv differanse har teoretisk det beste utgangspunktet. Men det er ikke nødvendigvis sikkert at de vinner, for baneforhold, spor, distanse, jockeyers disponering og kapasitet spiller også inn. Dessuten kan også hester ha gode og dårlige dager, akkurat som vi tobente.
En sak er i hvert fall sikkert: Har man funnet frem til en vinner fordi hesten har et riktig løp, og den så går til topps i løpet, da får man en spesiell følelse av lykke.
